Fødehistorie (laaaaaang!!!)

[cadence]

Ei uke etter at vesla ble født kommer fødselshistorien. Vi kom hjem onsdag 27/10-og dagene har flydd avsted i amming, ammetåke, nattevåk og "sov mens du kan"-modus.

 

Fødselshistorie Thea

 

Lørdagskveld 23/10 var det krystallklar fullmåne, og jeg gikk ut for å vise fullmånen min måne- jeg blottet magen i -7 grader. Ba en liten bønn om at fullmånen skulle hjelpe meg slik at jeg fikk babyen min den dagen jeg ønsket, nemlig dagen etter.

 

Rundt klokken 06 våknet jeg av kraftige magesmerter, og den neste timen gikk med på skikkelige tak og tømming av tarmen. Gikk å la meg igjen etter en times tid, håpet og ikke håpet at noe faktisk var i ferd med å skje. Takene kom hyppigere og ble vondere, og ca 0730 vekket jeg samboeren for å få han til å ringe sykehuset og varsle at vi kom. Jeg hadde på dette tidspunktet rier med 2-4 minutters mellomrom, men de tok seg opp i intensitet for hver gang. Vi fikk beskjed om å komme innom, rasket med oss fødebagen og energidrikke (og jeg postet innlegg på BIM om at jeg dro), og kom oss ut i bilen. I løpet av kjøreturen (12 minutter) hadde jeg 7 rier, og i det vi nådde vaktrommet på Føden kl 0815 segnet jeg nesten sammen i nok ei rie.

Vi ble umiddelbart vist inn på ei fødestue, og knapt 15 minutter etter gikk vannet (0830). Jeg hadde så vidt rukket å si at de ikke kunne sende meg hjem igjen mellom to rier. Fostervannet var noe misfarget, og jeg begynte da å ”kjøre meg opp” siden jeg var redd for at vesla i magen skulle få det skitne vannet i lungene. ”Ikke bra, ikke bra, ikke bra” var min muntlige reaksjon.

Jordmor Lisa sjekket åpning, 3 cm. Og jeg hylte ”Ikke meeeer ???” Ble sendt i dusjen for å få vasket av meg litt, og det var godt- mellom riene… Jeg savnet allerede lystgassen som jeg først hadde insistert på å ha med meg i dusjen. Det fikk jeg jo ikke… Jeg likte ikke denne jordmora, ikke på grunn av dette, men av en eller annen grunn likte jeg henne overhodet ikke.

Den følgende tiden husker jeg ikke så mye av, det gikk i kraftige rier, ønske etter å ha mammaen min der, sutring og pusting og SLUKING av lystgass… Fikk en morfininjeksjon 0930. Som alltid når jeg har sinnsykt vondt så hyperventilerte jeg, og sambo og jordmor prøvde å få meg til å roe ned- lett for dem å si! Roet meg såpass i løpet av hver rie at jeg pustet godt og dypt, det er jeg fornøyd med, og tok alltid vekk masken da riene var over. Men riene var helt j***, og siste halvdel av hver rie var som om at hele rumpa mi skulle eksploderer og jeg ville bare trykke. Fikk beskjed om at det var altfor tidlig.. men rumpa føltes likevel som om noen blåste opp en ballong inni endetarmen på meg. Klokken 12 ble det målt åpning på 4 cm. Det hadde allerede blitt festet en elektrode på veslas hode, ingen behagelig opplevelse skal jeg love! Jordmora hadde først satt den feil, nemlig i meg- ikke på babyen.

Ca kl 13 overtok ei annen jordmor, Åse, siden ho andre ble opptatt på en annen fødestue. For et deilig, herlig menneske!!! Hun tok min opplevelse av ”rumpesprengen” på alvor, og så at jeg var veldig sliten. Hun prøvde å legge i venflon slik at jeg fikk væsketilførsel, men mislyktes, så en anestesisykepleier kom å la inn det. Epiduralen ble bestilt og lagt inn 1330, og jeg var SÅ samarbeidsvillig til tross for riene. Sa tidlig ifra at nå kom neste rie slik at anestesilegen avbrøt før det braket løs. Hun rakk så vidt å legge inn epiduralen før den neste ria kom, så fikk ikke effekt før den neste kom; HIMMELRIKE!!! Fikk slappet gooodt av for å hente meg inn litt, og fikk da i meg mer medbrakt Powerade (hadde allerede fått i meg ei flaske eller to). Småsov litt, men våknet av de sterkeste riene, hadde nå 9 cm åpning- så det hadde gått fort fra 4 til 9 cm.

I vaktskiftet overtok jordmor Marianne og jordmorstudent Mona. Likte ikke denne jordmora heller. Først sjekket av studenten, så av jordmora. Det ble igangsatt rieforsterkende drypp- fy fader AU! Ca 30 minutter etterpå kjørte de epiduralen ned fra 6 ml til 2 ml, og de økte stadig dryppets hastighet. Dette var et smertehelvete uten like, og samboeren min ble rimelig fortvilet. Jeg reagerte ikke bare på at jeg ”mistet” epiduralen, og dryppet ble økt, men de tok fra meg lystgassen også og ba meg puste O2 i stedet- og så gikk de ut av rommet!!! Jeg ble så fortvilet! Etter ca 20 minutter (det føltes som en evighet) ble epiduralen skrudd opp til 9 ml. (HVA var poenget med å skru den så drastisk ned?)

Ny runde med sjekk av åpning og hvor langt ned vesla hadde kommet, ikke bare av en eller to personer; men av 4! Skal love at jeg ble stressa. Hjertelyden til vesla hadde begynt å synke, og det begynte å haste. Det ble avgjort at vesla måtte få hjelp ut, og tangen ble gjort klar. Jeg fikk beskjed om å presse, men følte ikke denne trangen dessverre, men gjorde så godt jeg kunne de neste 3 riene. Da jeg fikk vite at jeg hadde siste sjanse på å få henne ut, tok jeg i alt jeg kunne sammen med tanga- og så var hodet ute- det var deilig… Kroppen gjenstod, og den fikk jeg ut på neste press. Jeg fikk ganske så raskt vesla opp på brystet, pappaen tok et bilde, og klippet så av navlestrengen. Mens vesla ble tørket av så måtte morkaken ut, det var over på et lite press.

 

Klokken 1640 den 24/10, på den bestilte datoen og i skorpionens tegn kom min velskapte prinsesse på 2920 gram, 47,5 cm lang og 35 cm rundt hodet. VERDENS SØTESTE!!

 

Ingen drømmefødsel akkurat, men ble fortalt at hadde ikke fosterlyden blitt dårligere så hadde jeg klart dette uten tang. Det var et vindu på 20 minutter før det ble krise for vesla, og legene valgte da tang fremfor hastesnitt. Tanga påførte meg rift grad 3 så det ble en time med sying på operasjonsstua etterpå. Jeg kjenner det fortsatt.

[mamma 2006 & 2010 :)]

Gratulerer nok en gang med Thea

selvom det kanskje ikke var en drømmefødsel så kom hun som bestilt

nyt tiden og kose dere masse

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Gratulerer så mye med Thea:)

Men nå er det ihvertfall overstått og du kan bare kose deg med jenta di! Lykke til fremover:)

[nr 4 i magen på overtid]

Oi, dette var heftige saker:) Bra at alt gikk godt, til slutt, tross alt. Gratulerer så mye med ei velskapt lita jente. Kos dere masse i den deilige tida framover:)

 

klem fra meg:)

[Miessi]

Bra å lese en sånn fødsel, synes mange har sånne veldig kjappe og gode fødsler.

 

Gratulerer likevel så mye og jeg håper dere har det fint

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Heiii, denne har jeg venta på Huff, ja det hørtes intenst ut må jeg si, men godt jobba! Flink du

Og gratulerer igjen, SÅ masse med lille Thea!

Suger til meg det jeg kan av fødestøv, for nå er jeg 3 dager over termin og rimelig utålmodig

Kos dere masse!!!

Klem

[enits40]

Puh, så godt det er overstått nå! Gratulerer så masse med den nydelige jenta!!!

 

Minner meg litt om min egen fødselsopplevelse for mange år siden - fint at du delte historien!

[The_Baby_Container_4Trimester]

Åh Cadence, det er så likt min første fødsel. Drypp, o2, ta vekk lystgass etc. Jeg føler sånn med deg ! Jeg endte på benken jeg da.

Men grattis!!!!! Med nydelig tulle!! Deilig å være ferdig!

[★tøysekroppen&prinsene★]

gratulerer så masse med jenten!!!

 

fy flate for en fødsel da...jammen har du vært flink!kan ikke akkurat si at jeg bestiller en sånn fødsel....kan ikke forstå¨at de skulle skru ned epiduralen??dæven det hadde rablet tror jeg----

 

kos deg masse med lille jenta nå.håper formen din er fin!

[Jente0411*Høygravid!*]

Gratulerer med overstått fødsel! jeg har et svar ang epiduralen. De gjør dette på de aaaaaller fleste, for å få igang trykketrangen som blir borte (hos mange) av epiduralen. det er liksom helt i sluttfasen de gjør det, de gjorde det på meg også..da jeg sporte hvorfor (ropte:-p) sa hun det var pga det var mye større sjans for meg å kjenne pressriene.