Fødselsangst....

[Luna har født.]

Jeg er til vanlig litt redd når jeg tenker på fødselen. Men nå i det siste har dette utviklet seg til skikkelig angst. Jeg blir urolig, får hjertebank, pusteproblemer og sitter og strigråter bare jeg tenker på fødselen. Dette er helt jævlig når det skjer og det er like før jeg tar opp røret og ringer og sier at jeg ikke vil føde. Nekter!!!!

 

Men så griner jeg ferdig og går meg en tur, og da letter det litt... Andre som har det slik? Hva om jeg får denne panikken når fødselen starter?? Vil de da klare og roe meg eller kan jeg da kreve KS sånn helt i det blå liksom.... Jeg klarer ingenting når angsten tar meg for fullt..... Blir veldig sliten av dette...

 

Sliten Luna.....

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg kjenner til følelsen. Jeg hadde det slik i mitt første svangeskap, og det er overhodet ikke gøy. Det overskygger den gleden man skal ha. Heldigvis gikk det over ettehvert, men jeg tok det opp med jordmor veldig tidlig og hun tok meg alvorlig. Bare det at noen tok meg alvorlig og ville gjøre det beste for meg, gjorde at jeg slappet mer av.

Jeg syns du skal kontakte jordmor på mandag og si hvordan du føler det. Hun eller noen andre med ekspertise på fødselsangst kan ta en prat med deg, og se hvordan dere kan gå frem. Ikke hold inne følelsene dine og vær redd for at de skal bli bagatellisert!

 

Hva er det forresten med fødselen du er redd for? Smertene? At noe skal gå galt? Alt sammen? Er du forresten førstegangs?

 

Jeg var bare redd for smertene og at jeg skulle få ødelagt underliv. Jeg var jo bestemt på at jeg SKULLE ha KS. Jeg endte opp med å føde vaginalt, og er selvsagt glad for det i ettertid. Jeg skal ikke legge ut i det vide og brede, men kan bare si at snart skal jeg ut i ilden igjen, og gruer meg ikke i nærheten så mye som jeg gjorde første gang.

[Snart mamma til 3 <3]

Jeg hadde også fødselsangst når jeg skulle ha min første......det var skikkelig vondt!!!

En fødsel er jo ikke akkurat behagelige greier,men når du ligger der får du uante krefter,og det er utrolig hvor mye du klarer å kjempe deg gjennom......

Etter jeg fikk min første sa ejg klart i fra at dette skulle jeg aldri mer gjennom......nå er jeg gravid i uke 32 med min tredje i løpet av 3,5 år.....og gruer meg ikke lenger:)

 

Ta kontakt med jordmor og fortell akkurat hvordan du har det,så får du hjelp

Ønsker deg masse lykke til fremover, detta klarer du skal du se:)

 

Stor klem fra meg