Åååååh har mest lyst til å kaste svigermor på dør nå!

[LittLykkelig]

Drittkjerringa har vært her siden torsdag på besøk. Masekjerring, gnager om det samme hele tiden og er verdens mest innpåslitne. Stakkars babyen min på 4,5 mnd. Han får ikke fred. Igår var hun det første han så både når han våknet og sovnet og mamma fikk ikke slippe til et sekund. Han sovnet ikke før 23 og da ikke før jeg la meg sammen med han i vår seng. Han var så stressa og overstimulert. Jeg sa ifra til henne at det blir for heftig for en liten baby å være hele dagen sammen med en "fremmed" person. Hun fnyste det bort og sa "men han sov jo innimellom!" ARG! Hva skal jeg gjøre? Holder på å klikke!

Klarer så vidt å skjule det og har begynt å direkte mislike henne. Samboer melder seg helt ut og orker ikke snakke med henne.

 

Hun respekterer ikke babyen sine signaler i det hele tatt. Vil heller holde han våken for sin egen del enn at han skal sove! Hva skal jeg si? Det nytter jo ikke å snakke med henne. Man må jo nesten slå henne i hodet med en stokk for at hun skal forstå beskjeden. Er så glad for at vi bor på andre siden av landet. Holder i evigheter å se henne 4-5 ganger i året. Vi skal være på besøk 4 dager i jula. Til tross for dette har hun begynt å invitere seg selv ned hit i romjula! Ikke tale om. Vil spy med tanken. Er så drittlei. Stygt å si det, men om jeg hadde visst hvordan hun var første gang jeg så kjæresten min, ville jeg sett en annen vei før jeg rakk å bli glad i han.. Det føles i allefall sånn idag. BLÆÆÆH!

[LittLykkelig]

... og forresten. Igår når kjæresten min sov, gikk hun inn med babyen og la seg i senga vår! Er ikke det frekt?? Vil ikke ha folk inn på soverommet vårt liksom. Hun hadde sikkert gifta seg med sønnen sin om det var lov.

 

OG igår når jeg amma, begynte hun å presse på puppen min (!) "for å få ut mere melk". Tror hun behøver hjelp. Virkelig.

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Hadde ikke holdt det ut om det var meg!!! Føler skikkelig med deg. utrolig frekt ja! Du er i din fulle rett til å sette ned foten så lenge ikke sønnen gjør det. Tror jeg hadde tatt med meg barnet på besøk noen timer for å få fred.

Lykke til! Klem

[Sweet Amber]

Æsj, det er bare dårlig oppførsel. Si til gubben din at om han ikke sier fra til mammaen sin selv så gjør du det. Det blir ikke behagelig for noen om du tømmer hva du mener til henne, så han velger nok å si fra selv. (det gjorde hvertfall min gubbe da mammarollen var ny og svigermor prøvde å ta over)

[LittLykkelig]

Ja dere har rett. Sønnen min sier ifra, det er det verste av alt, men hun driter i det. Hun kan si "se hvor glad han er i bestemor" mens ungen hylvræler og vrir seg vekk fra henne. Tror ikke hun er riktig rett i hodet. Skal si ifra til samboer. Har forresten prøvd å snakke ordentlig med henne maaaange ganger, det har svigerinna mi også. Men hun driter rett og slett i det. Har lyst å skifte adresse og ikke si ifra til henne. Hehe. Hun snakker om at hun vil flytte ned hit. ALDRI. Jeg hadde gledet meg til avlastning med lillegutt denne helgen. Ser ut som at jeg heller vil stelle han 24 timer i døgnet alene enn å ha den gnagende strømmen av munndiaré i bakgrunnen.. "Se nå", "neei for en snill unge", "skal vi bake brød idag?", "se nå, se på han!", "han er altså en snill unge..", "hva tror du, kanskje vi skal bake brød?". Sånn går det i ett. Man er heldig om man hører den samme kommentaren bare 3 ganger. Sånne folk bare suger livskrafta ut av meg. Tok med lillegutt og gikk inn på soverommet tidligere idag. Løy og sa jeg skulle lese en bok. Han sovna og jeg nøt stillheten. Helt til jeg hørte stemmen gjennom veggen..

 

Håpe dere alle har en bedre helg enn meg!

[Hanna30]

Hehehe, jeg må bare le. Hun høres jo helt grusom ut!!! Stakkar deg! Minner litt om min svigermor, men hun er ikke SÅ ille da, og hun møter jeg bare to-tre ganger i året, så det er til å holde ut. Hun er også slik med søvn. Jeg sier at han er trøtt og at hun ikke må holde på mer med ham for nå vil han sove, og da sier hun "han kan jo ikke sove hele tiden, han må jo være litt våken også", og snurt "hele tiden når jeg er her så skal han sove..." og sånt. Tenker kun på seg selv, at hun vil leke med ham, ikke at han har behov for søvn! Han har begynt å hylskrike hver gang han ser henne, forbinder henne med stress og overstimulering, men det ler hun også til. Sier at "han er jo en baby, noen ganger må han skrike også" (han skriker nesten aldri, bare når han skal legge seg). Da jeg amma blanda hun seg hele tiden, slik som hos deg, klemte ikke på puppen da, men det var ikke langt unna. Satt og kommenterte hvor ofte jeg amma og blanda seg inn med alt. Begynte å gjemme meg unna når jeg amma så hun ikke skulle få det med seg. Jaja, vil bare si at du ikke er alene og at jeg skjønner deg!

 

Du får prøve å holde ut med henne og tenke at det ikke er så ofte dere møtes..

 

 

Lykke til!

[Mammaen til Lasse]

Hvis sønnen din ikke takler det, ville jeg sagt ifra med en gang.

Om samboeren din ikke vil si ifra, gjør det selv. Sier hun noe imot, respekterer hun ikke barnet deres. Og da ville ikke jeg respektert henne.

[LittLykkelig]

Vel.. Jeg hinta om hun ikke ville besøke venninnene sine mens hun var her.. Da klikka hun i vinkel, sa at hun ikke følte seg velkommen, at hun heretter ikke skulle være bestemor for ungen (siden han ble så stressa av henne) osv osv. Helt sykt. Vi krangla her i hele går. Idag reiste hun hjem i sinne. Sa at hun aldri kom tilbake. JIPPI! Snakk om å overreagere. Skjønte ikke at det ble litt heftig med henne og oss på 47 kvm i 4 dager mens hun snakker i ett sett. Så hun får bare seile sin egen sjø. Driter i at hun er sur. For min del hadde jeg aldri trengt å se henne igjen, men må jo tenke på samboer og gutten vår (selv om han og sikkert hadde klart seg bra uten..). Det var forresten samboer som krangla med henne, men kommentaren min starta det hele. Jaja. Bonusen er at hun visstnok aldri kommer hit på besøk mere. Og at vi kanskje får fred noen mnd.....

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Hva gjør at du ikke bestemmer over egen baby?

[LittLykkelig]

Ehm du må ha misforstått. Prøvde å være grei med henne og gi henne mye tid med ungen. Når ungen da reagerte så kraftig og var tydelig overstimulert på kveldstid, sa jeg ifra om at det ble for mye. Det resulterte altså i at svigermor ble så dødelig fornærmet at hun nærmest kuttet alle bånd. Hun er vant til å drite i hva andre sier og gjøre det som passer for henne. Når jeg da sa ifra med tanke på min sønn, taklet hun det ikke.

 

Du forstår vel sikkert selv at det er vanskelig å si ifra til svigers når de går for langt, særlig om de driter i det og du må si det på en krass måte før det i det hele tatt går inn. Når de da klikker og overhodet ikke skjønner problemet så blir det jo en vanskelig situasjon. Jaja ser ut som det ikke vil være noe problem heretter.

[Snuppa!]

Høres ut som min svigermor dessverre ( Mannen sier ifra så nå er ikke de to på talefot lenger. Hun vet alt best ang baby og direkte kjefter på oss hvis vi ikke gjør som hun sier. Vi sa en dag at dette er nr 2, vi vet hva vi gjør, vi verken vil el trenger at du skal komme og styre showet. Da svarte hun at det var hennes plikt som bestemor å gripe inn når ting gikk for vidt her, WHAT???

 

Baby er nå 7 mnd og hun gir han kumelk å drikke når vi ikke ser på, lar han smake på kake osv, vi har sagt ifra nå da og nå er vi ikke på talefot lenger. Du skal være glad din svigermor bor langt unna!

[LittLykkelig]

Åh herregud. Så frekt. Ja hun her ville også bare gjort det som falt henne inn. De vet gjerne "best" ja.. Synes egentlig det er godt å ikke være på talefot.. Hehe. Et problem mindre i hverdagen. Og ja, jeg er overlykkelig over å bo på andre siden av landet. Faktisk også en av grunnene til at jeg flytta hit.. Haha. Tidligere ringte hun hver dag. Men nå er det herlig stille. Kult at dere sa ifra. Hennes problem at hun ikke takla å høre det.. Sånn tenker nå jeg..