Bytte jobb midt i prosessen? Er så i tvil!

[Meerim]

Jeg skal prøve å være kort, selv om dette blir et litt innviklet innlegg.

 

Jeg har en jobb - som jeg trives godt i - med unntak av en ting: Jeg har VELDIG lang reisevei! Bruker totalt 3 timer hver dag på å komme meg t/r jobben. Derfor har jeg lenge ønsket å finne meg en jobb litt nærmere der jeg bor. Nå er vi nettopp ferdig med vårt aller første IVF-forsøk, som dessverre endte negativt da tanta kom på besøk i dag. Opprinnelig hadde jeg tenkt å holde ut i denne jobben fram til barnet ble født, så kunne jeg bruke permisjonstiden på å lete etter ny jobb.

 

Men nå som forsøket endte negativt har jeg mistet litt motet. Innser jo at det kan ta laaaang tid før alt klaffer. Opp til flere år hvis vi er riktig uheldig! Lurer derfor på om jeg bare skal hoppe i det, og begynne jobbjakten allerede nå. Det skumle er jo da at jeg KAN risikere å måtte bytte jobb midt i et forsøk som faktisk klaffer. Da står jeg plutselig i en situasjon hvor jeg går ut i permisjon omtrent før jeg får begynt skikkelig i den nye jobben. Det var jo det jeg helst ønsket å unngå ved å bli i denne jobben til permisjonstiden. Synes det kanskje blir litt uretferdig overfor ny arbeidsgiver.

 

Samtidig blir jeg litt motløs med tanke på at hvis jeg skal vente på positivt forsøk og et fullgått svangerskap, så kan jeg også risikere å bli i denne jobben i flere år til. Man vet jo aldri... det er nok av damer her inne som har gått flere år uten positivt resultat, så det kan like godt hende meg.

 

Nå skal det legges til at jeg har en veldig forståelsesfull sjef, og gode kolleger i min nåværende jobb som gjør alt de kan for å legge til rette for meg under mine forsøk. Jeg har forståelse for ekstra fravær og sympati på dårlige dager. Det er ingen selvfølge at det blir like enkelt i en ny jobb.

 

Noen som har noen tanker om dette? Skal jeg vente, eller skal jeg bare hoppe i det?

[amusica]

Det høres ut for meg som om du er klar for å søke på ny jobb.

Men nå er det en gang slik at man vet hva man har, men ikke hva man får. Vi mennesker er trygghetssøkende og det er da naturlig å holde på det vi kjenner.

 

Klart du kan få en arbeidsgiver som ikke forstår din situasjon,men du kan like godt få en arbeidsgiver som forstår veldig godt. Utrolig hvor mange som selv har vært gjennom prøverør mm. eller kjenner noen. Min erfaring er at de fleste forstår.

 

Mitt tips er å ikke informere om at du holder på med ivf- forsøk. Det er som du sier ikke sikkert det klaffer etc. Ingen vits å spille seg ut på sidelinjen i en ansettelsesprosess. MItt svar har vært i forbindelse med familie er " det er ingen selvfølge at man får barn". Den parkerer og er også sannheten.

 

Du har allerede hoppet i det med å reflektere rundt dette. MIn erfaring er at man kommer til å angre på noe man egentlig har lyst til.

Det er kanskje en ny jobb og noe annet å tenke på som skal til for at det klaffer for dere.

 

Jeg heier på deg:-)

 

 

 

 

 

[håpefull *er mamma*]

Hei ;-)

Jeg er igang med spraying før vårt 4. ferskforsøk. Jeg har vært åpen om at vi driver med prøverør på min nåværende arbeisplass, og fått fantastisk god støtte der, akkurat som du beskriver. Allikevel føler jeg nå at tiden er inne for å bytte jobb. Til å begynne med var jeg veldig i tvil. Er det illojalt av meg å søke på jobber uten å informere om min situasjon? Svaret mitt på det er nei. Jeg tenker at jeg ikker er i noen annen situasjon enn f.eks ei jente som forsøker å bli gravid på naturlig måte.

 

Det er en grunn til at arbeidsgiver ikke har lov til å spørre om dette med forsøk på å få barn uner intervjuet. De er bare mennesker de også, og kan lett bli, til en viss grad, styrt av dette i beslutningen om de skal ansette deg eller ikke.

 

Jeg venter nå på tilbakemelding om jeg får en jobb som jeg har vært i intervju på. Det ble jeg ikke spurt om hvilken situasjon jeg er i ift bar, og valgte heller ikke å informere om det.

Den tid den sorg. ikke vet jeg enda om jeg i det hele tatt får jobben, og ikke vet jeg om jeg blir gravid på neste forøk.

 

Jeg har tenkt tanken at det nok er godt å være under de rammene på min nåværende arb.plass, når jeg holder på med forsøk, men skal jeg tenke det kan jeg jo måtte bli på min nåværende jobb i flere år, i verste fall.

 

Her har du ihvertfall mine tanker om mitt jobbbytte. Håper de var til litt hjelp. Kortere reistevei til jobben vil kanskje gi deg mer ro, noe som er positivt ;-)

[Meerim]

Takk for svar begge to. Jeg er jo egentlig helt enig med dere begge; Kanskje det er nettopp en forandring (til det bedre) jeg trenger for å få litt mer ro og overskudd? Dessuten skal man jo ikke ha dårlig samvittighet for å bli gravid - særlig ikke vi som strever så veldig! Men så er man jo en gang skrudd sammen sånn at man får det allikevel da...

 

Jeg tror jaggu jeg skal slenge inn en søknad til uka jeg. Det er jo som dere sier heller ikke sikkert at man får jobben, og skulle man få den så trenger man jo heller ikke å si ja hvis man har ombestemt seg!

 

Dette blir spennende! Også så deilig å ha noe annet å tenke på enn å lage barn for en gangs skyld!!!!

[MK73]

I min oppfatning er det beste du kan gjøre å skille jobbspørsmålet helt fra barneprosjektet. Dersom du først er der at du ønsker å skifte jobb, så bør du gjøre det, uavhengig av barneønsket.

 

Du vet jo dessverre ikke hvor lang tide barneprosjektet kommer til å ta. Det er viktig å ikke sette resten av livet på hold. Nå skal ikke du holde på like lenge som meg, men detn kan fort bli fryktelig lang, denne prosessen, så det er viktig å passe på at man har det bra med de fleste andre deler av livet. Jeg skiftet jobb mens jeg ventet på første IVF. Nå ser jeg meg om etter ny jobb igjen.

 

Søk - og fokuser på at jobb og barn er to helt adskilte deler av livet ditt. Det er riktig at du vet hva du har og ikke hva du får, men hvis du er klar for ny jobb, så er det et klart tegn på at det du har ikke er riktig for deg - med eller uten barn i magen. Lykke til! ..og fortell oss hvordan det går!