Synes gravide sykmelder seg for fort!!

[PUSH]

Gravid og jobb..

Jeg vet at dette tema er skikkelig betent, men jeg synes altså at gravide løper til legen og sykmelder seg så fort sædcellen og eggcella er smelta sammen.

 

Ja! Jeg vet det kan oppstå mange plager i et svangerskap. Og noen plager er rett og slett helsefarlige for mor og barn. Det er ikke dette jeg snakker om.Men aldri verden om dette gjelder flesteparten.

 

Jenter, vi er skapt for å bære fram barn, dette er naturlig.

Graviditet er ingen god unnskyldning for å slutte å jobbe.

Jeg tror i Norge må det bli en holdningsendring når det gjelder arbeid og graviditet.

 

 

[Anonym bruker]

Tipper du er en av disse kvinnene som har relativt lite plager under svangerskapet...

 

Jeg skulle gitt mye for å fremdeles kunne jobbe full tid, trives godt i jobben min, og dagene går SÅ mye fortere om jeg er på jobb. Men er jeg på jobb i 5-6timer er jeg ikke i stand sitte å spise middag engang...

 

seriøst, jeg ville heller født flere ganger enn å gå gravid, -for det er kroppen min tydeligvis "designet" til!

 

Skulle gjerne hatt flere barn (har nr2 på vei), men dette er jeg faktisk ikke i stand til å gjøre flere ganger. Så med mindre nr 3 kommer med storken blir det ikke fler her...

[Pink]

Jeg er i utgangspunktet enig med HI her. Jeg har veninner med altfor slapp holdning til å sykmelde seg når de blir gravide.

 

Jeg er sjokkert over noen av unnskyldningene jeg har hørt! Litt slitne så de må hvile på kveldene, da sykmelder de seg, for det kan jo ikke gå utover det sosiale livet at de er gravide... Jeg mener at da får de jobbe og så heller roe ned på kveldene. Andre ønsker å gå hjemme og kose seg med magen sin..

 

Joda, vært fint å gå hjemme, enig i det, men jeg ser ikke helt hvorfor jeg skal utnytte ordningene vi har for de som trenger det, f.eks du som er i så dårlig form at du ikke er i stand til fungere ordentlig om du jobber, det blir noe annet, da skal en kunne være sykmeldt uten dårlig samvittighet.

 

De som er sykmeldt, men egentlig kunne tenkt seg å jobbe, de mener jeg er sykmeldt av en god grunn!

 

Og nei, jeg er ikke av de uten symptomer. Jeg er så sliten og så kvalm at når jeg har lagt sønnen min kl sju, så kollapser jeg på sofaen. Det er litt trist, for jeg har begynt å se frem til at han skal legge seg... før syntes jeg klokka gikk altfor fort fra vi kom hjem fra barnehagen til leggetid

 

[PUSH]

Hei Anonym.

Hva er lite og mye plager?!

Jeg merker godt jeg er gravid for å si det sånn.

Men jeg synes ikke det er vits å sammenlikne plager for å se hvem som har det værst. Som PINK sier , jeg kunne godt tenke meg å gå hjemme, ordne og kose meg med førstemann. Og sosialt liv det har jeg ikke lenger, bruker mesteparten av min energi på å ta meg av familie og klare jobben på dagtid. Men er ikke dette normalt for en periode?

 

Noen har ikke mange valgmuligheter i forhold til jobben. Jeg har ei venninne som er så kvalm de første mnd og bare spyr, får ikke i seg mat og næring. Det er ikke slike helsemessige plager jeg snakker om.

 

Jeg kjenner til ei anna som planla å bli sykmeldt fra da og da, fordi da synes hun at hun hadde jobbet lenge nok. Jeg tror ikke hun jobbet noe særlig etter 24 uke. Eller når ei sykmelder seg , også klarer hun å vaske huset rundt. Det er sånne ting jeg ikke kan forstå.

 

Jeg tror mange tar lett på å bli sykmeldt i svangerskapsperioden, fordi det er liksom "tillatt". Og jeg sier ikke at dette gjelder deg, men mange har veldig lette holdninger til det å bruke trygdesystemet vårt.

 

 

 

 

 

[PUSH]

Pink!

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.Kunne like godt signert under.

=)

[Anonym bruker]

Det er ingen som belønner deg for å slite deg helt ut når du går gravid. Må jo stole på at folk jobber det de kan. Ingen er like vettu!!!

[Makko med to små gutter]

PUSH, det kommer jo helt an på hvorfor hun venninne di som kan vaske hus er sjukmeldt...

 

Er selv 50% sjukmeldt pga låsning i rygg og bekkenløsning, jeg KAN faktisk vaske mye hus (ikke gulvvask og slik), men å shine kjøkken og bad er faktisk mye bedre for meg enn den stille sittende arbeidet jeg har på jobb.

 

Er enig med at man ikke kan planlegge å bli sjukmeldt! Men selv har jeg "regnet" med det siden jeg ble så dårlig med bekkenet sist. Men er så langt positivt overrasket, er MYE bedre nå enn sist, og er derfor delvis i jobb, mot at jeg var 100% sm "på denne tiden" sist.

 

 

[hippmamma]

Men det er jo opp til legen om han/hun sykmelder deg eller ikke!!!??

Klart man sikkert kan grine seg til en sykmelding, men det er jo legen som bestmmer til syvende og sist hvor lenge og på hvilket grunnlag.

Har aldri hørt om noen som blir sykmeldt fordi de er gravide.

 

Nei, graviditet er ingen sykdom, men graviditeten kan føre på seg forskjellige sykdommer.

 

Selv er jeg frisør og har vært to uker sykmeldt gjennom hele svangerskapet pga nyrestein som gjorde at jeg nesten ikke kunne gå.. Var syyykt vondt. Nå skal jeg ut i permisjon neste uke, men kunne faktisk tenkt meg å jobbe mer også, men det er jo ikke lov!!!

[Anonym bruker]

Hallo.

Geit att ikke graviditet er en sykdom og sikkert noen som utnytter graviditet med å bli sykemeldt.

Jeg er gravid i uke 8 og kaster opp fra morgen til kveld. Har vært snakk om innleggelse....

NEI det er ikke ALLE som reagerer like bra på en graviditet!

[Februarmamma 2011 og 14?]

Syns jo det blir litt feil å dømme andre, selv om det sikkert en noen som er mindre motivert til å jobbe.

Jeg har alltid innbilt meg at jeg kom til å være super-gravid-woman og har aldri skjønt hvorfor mine mannlige kollegaer har vært så skeptisk til om jeg kan beholde jobben når jeg blir gravid. (Det var da jeg jobbet ute på anleggsprosjekter). Jeg syntes de var fordomsfulle. Idag har jeg en mye roligere jobb, mest kontorarbeid. Folk har spurt gjennom hele graviditeten hvor lenge jeg har tenkt å jobbe eller om jeg jobber fulltid. Skjønte fremdeles ikke hva de snakket om-selvfølgelig skulle jeg jobbe fullt frem til 3 uker før termin! Jeg er jo ikke syk? Jeg var og er motivert for det. Har bare hatt litt bekkenvont, men kan jo karre meg på jobb! Men den siste måneden har jeg ikke klart å fullføre en arbeidsuke. Er 30 uker nå. Har måttet få kollegaer til å kjøre meg hjem mitt på dagen på grunn av svimmelhet. En morgen måtte jeg bare snu på vei til jobb. Var sliten etter en natt med lite søvn og skjønte at jeg ikke hadde sjans å fikse 2 lange møter og en rapportlevering den dagen. Er ikke sykemeldt, men har snart brukt opp egenmeldingene. Mine kollegaer har full forståelse og støtter meg til å droppe møter hvis jeg føler jeg må. Men nå syns jeg det blir for galet å skulle bruke opp all avspasering fordi man faktisk er dårlig. Er litt skuffet fordi dette var tyngre enn jeg hadde forventet. Så kommer til å ta det opp med lege ved neste kontroll. Da er det bare 2,5 arbeidsuker igjen.

 

Har fått mye mer forståelse for andre som må sykemelde seg tidlig!

[Anonym bruker]

Enig

Jeg er heller ikke i stand til å gjøre dette flere ganger etter nr 2 er kommet til verden. Bestiller storken jeg også!!

[Anonym bruker]

Ja, tror det er mange som har behov for sykemelding og mange som utnytter systemet. Jeg er gravid for 3. gang nå og kommer antkaelig til å jobbe 100% ut denne gangen også. har en positiv holdning og ståpå vilje. det tror jeg man kommer langt med.

 

[Bifrost 2 barn<3]

Denne påstanden har utrolig mange nyanser og ta i betraktning. Hvilken jobb har den gravide? Er det mulig å tilrettelegge på arbeidsplassen? Hvordan er formen, og er det forsvarlig å være i jobb for den gravide, babyen og rettferdig overfor kollegaer? Hvilket syn har ledelsen? Hvordan er hjemmesituasjonen?

 

For min del gikk første svangerskap veldig greit, med kvalme og slitenhet som normalt, men sprek og jobbet i en hektisk jobb som sykepleier fram til uke 34. Denne gangen er situasjonen en ganske annen, med et lite barn hjemme som også krever sitt. Sosialt liv er ikke noe jeg en gang vurderer, har nok med å komme meg i gjennom hver dag, og stupe i seng like etter leggetid for barnet mitt. De første månedene sov jeg tolv timer hver natt, og var fortsatt utslitt hele tiden pga jobb. Kastet også opp daglig. Jeg har ikke vært sykemeldt, men jeg kjenner at jeg holder på å gå på en smell, og må nok tenke på en delvis sykmelding framover. Jeg er bare i 18 uke nå..

 

Poenget mitt er at enhver situasjon er nyansert, og at man først og fremst må passe på livet man bærer på og seg selv, framfor jobben. Jeg kjenner ikke noen som "løper og sykmelder seg straks de blir gravide". Noen jobber er lettere å være gravide i enn andre, noen arbeidsplasser tilrettelegger for gravide, andre oppfordrer til sykmelding, noen har en familie å ta vare på hjemme, mens andre er førstegangsgravide osv.

 

Lykke til med hele pakken alle sammen:)

[Januargull-09 + augustspire-11]

Det er forrresten legen som sykemelder, ikke den gravide....

 

Vi gravide trenger ikke mer dårlig samvittighet for å føle oss slitne, trøtte og utilstrekkelige i mange sammenhenger når kroppen lever sitt eget liv.

[3 nøtter til Askepott]

Dere sier at kvinner er laget for å få barn. Ja, vi er nok det, men vi er ikke laget til å bære fram barn, gå på jobb og stelle med hus og evt andre unger.

 

Klart vi er mer sykemeldte nå enn for 40 år siden når så og si ingen kvinner var i jobb.

[Anonym bruker]

 

Det er ingen gravide som "sykemelder seg", det er legen som sykemelder.

Jeg har selv små barn og en enormt krevende jobb med 12-timers dager og ansvar for mange mennesker og mye penger. Fikk tilslutt så mye kynnere at de fryktet fødsel i uke 29 - Begynte med 20% sykemelding og

det hjalp faktisk veldig.

[Ninga]

Jeg må si jeg kjenner mer igjen i det du skriver.

Selv hadde jeg sett for meg at dette kom til å gå som en lek, men da jeg fortvilet måtte kaste inn håndklet etter å ha vært to uker på aktiv sykemelding og gå ut i full sykemleding var det et nederlag som jeg tok hardt.Heldigvis har jeg vært i full jobb igjen etter at 2.trimester begynte. Jeg har alltid hatt full kontroll i jobben min, og mer til. etter at jeg ble gravid er det som om jeg konstant jobber på 80% kapasitet, uansett hvor mye jeg forbereder meg og hvor mye jeg vil, så er det ikke nok i forhold til det jeg har pleid å yte. Jeg jobber som faglig leder på en privatskole, og har 60 studenter samt timelærere og faste ansatte som jeg skal ha kontroll over.

Det er mye symptomer og plager ved en graviditet som en ikke kan se utenifra, det merkes meget godt. De rundt forventer at alt er 120% i orden, selvfølgelig, de ser jo ikke krigen som foregår innvendig.

Nå angrer jeg på at jeg faktisk ikke sykemeldte meg fullt tidligere en det jeg gjorde, da hadde graviditeten kansje ikke gått like mye utover de andre på arbeidsplassen like mye som den gjorde, for det er en belastning for medarbeidere å ha noen som ikke er i topp form på jobb.

Jeg vet at det er en del i dette landet som bruker graviditet som en unnskyldning for å ha fri, det synes jeg er synd, slik skal det ikke være!

Men jeg trekker tilbake alle mine gamle tanker om at det å være gravid umulig kan være så vanskelig som folk skal ha det til, folk er forskjellige, og jeg mener at en skal lytte til kroppen, sier den "nei" skal en respektere det.

:-)

[lillespire, 1ma]

Jeg ble sykemeldt i 1. trimester, pga en truende abort. Jeg syntes det var veldig leit fordi jeg vet hvordan holdninger folk har rundt dette. Formen var jo relativt grei, men pga risiko for at jeg kunne miste ville legen at jeg skulle ta det med ro.. etter 3 uker sykemelding, var jeg hos legen igjen, og han lurte på hva jeg tenkte om jobben. JEG VIL GJERNE JOBBE sa jeg. Jeg fikk da en 30 % sykemelding, istedenfor en 70% sykemelding som legen sa først. Når jeg kom tilbake i uke 14 etter en ny blødning fikk jeg kjeft av legen fordi jeg ikke hadde kommet og sykemeldt meg 100 % igjen. Vi mistet den lille, og legen sa at neste gang jeg blir gravid, må jeg la meg selv bli mer avlastet fra jobben. Han kunne selvfølgelig ikke si at jeg mistet fordi at jeg var på jobb, men hintet til at jeg burde vært mer sykemeldt.

 

Jeg syns det er skikkelig dårlig og skape holdninger som gjør at mange blir redd for å sykemelde seg. Greit, de som reiser til legen for å få sykemelding for at de er litt slitne, skjønner at det provoserer, men la heller de leve med samvittigheten sin.

 

Husk at man ikke bare har seg selv å tenke på i et svangerskap, og må man ta det med ro fordi det er det beste for den lille, javel, ikke døm den gravide for det!

[syttifem]

Ærlig talt! Jeg blir ganske så provosert av dette! Skjønner ikke helt hvorfor vi jenter alltid skal være så himla flinke piker?! Ja vi er skapt for å bære frem barn, men himmel og hav, det er jo slitsomt allikevel. Hvorfor i all verden skal vi være superflinke på jobb, hjemme, sosiale for deretter å stupe i seng, fullstendig utslitte?

Samfunnet har endret seg ganske radikalt de siste femti år. Tidligere var kvinner vanligvis hjemme, kunne gå i ro og fred og nyte graviditeten. Men det skal ikke være tillatt lenger?! Nei, samfunnet får ta "belastningen" det er at vi faktisk får barn, og vi får være litt snillere mot hverandre å unne hverandre å ta det litt roligere i denne perioden. Vi skal jo ha litt energi til å være gode mammer også?

Og misforstå meg rett: Jeg er selv yrkesaktiv, elsker jobben min og jobber fremdeles fullt (er 22 + 6) og har et uproblematisk svangerskap. Men har overhodet ingen skrupler mot å få en gradert sykmelding når jeg kjenner det røyner på!

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er helt sikker på en ting, og det er at folk sykemelder seg for små grunner uansett om de er grvide eller ikke, så dette synes jeg ble ganske uvesentlig.

 

Det er også dumt å skjære alle over en kam. Jeg er nå gravid med nr 3,. og er sykemeldt 30 %, og da sykemeldt for første gang ever!

 

Grunnen til at jeg ble sykemeldt? Jordmor beordret meg til det! Først sa jeg nei, og dro hjem, men etter mye tenking ringte jeg tilbake og sa at det var nok det beste.

 

Synes det er veldig synd at det skal være "nedlatende" å være sykemeldt. Føler at jeg må forklare meg om ovenfor andre. Synes det er ekkelt å si det til folk. Det var en tung beslutning for meg, og ikke noe jeg ønsket selv.

[KirstiJ]

Så fint for deg Push, at du er frisk og rask!! Sånn er det desverre ikke for oss alle...

 

Jeg er i åttende uke nå, og jeg er ganske dårlig. Har gått ned 4 kilo de siste tre ukene, og brekker meg konstant.

Det var ikke med iver jeg dro til legen for å gjøre noe med situasjonen akkurat...

Jeg jobber turnus, ofte med åtte timer mellom vaktene og 30 min kjøring hver veg.

Hver gang jeg har hatt ei nattvakt blir jeg så dårlig at jeg bare spyr og spyr, samme gjelder når jeg ikke har fått ti timers nattesøvn...

Det sier seg selv at en slik hverdag ikke går rundt, så nå er jeg sykemeldt 60% med mulighet for å jobbe mer om jeg ønsker og det blir passe lenge mellom vaktene. Skal jobbe ca tre dager i uka fra nå av, så håper det går bedre da... Er på andre vakta denne uka, og skal pån igjen i morgen, og har allerede kastet opp to ganger siden jeg begynte for 5 timer siden...

Så sorry meg for at jeg er sykemeldt, synd at man skal bli sett ned på av andre av den grunn, og spesielt av andre gravide... Vær heller sjeleglad for at du greier å jobbe, enn å rakke end på oss andre som er syke!

[Sommersnø]

Nå er det faktisk legene som sykmelder oss. Det er vel ingen som sykmelder seg selv ? Og de som sier slike flåsete ting som at de er slitne og må sykmeldes fordi at graviditeten går utover deres sosiale liv er naive og for umodne til å bli mamma. Seriøst.......

[iepiemarie]

Det var da voldsomt da! Jeg er en sporty, veltrent aktiv person med krevende jobb som kun trives med mange, mange baller i lufta - både på jobb og i fritidsaktiviteter. og til tross for at jeg alltid har ment jeg ville legge inn mine ordinære 150% også under graviditet...så går det ikke. Jeg jobber det inn, det jeg mister den ene timen jeg kommer senere om morran, ved å jobbe om kveldene og i helgene...men min graviditet har utartet seg som ME eller andre sovesykdommer; jeg får høy puls, besvimer, sovner på flekken om jeg må stille på jobb 08.00 som før. Jeg skjemmes, er flau og det plager meg inni margen at jeg ikke er så sprek som forventa. Men sånn er det - som personalsjefen min sier; nå skal jeg trylle frem det viktigeste jeg noen sinne vil produsere her i livet, og det er riktig av legen å ta hensyn til dette. Så bra for deg at du slipper å ha det slik!

[Anonym bruker]

Så flott personalsjef du har, iepiemarie!

[Tauriel]

eehhh vell.. fort og fort sykemeldt... lå 2 måneder uten mat (kunne ikke jobbe pga var så godt i dvale pga mangel på næring) 3 ganger på akutten, 2 ambulanseturer, bevistløs på legevakt, blodtrykksfall som gjør at jeg kan svime av i jobben (vasker her), enda problem med mat, 3 ganger influensa på 2 måneder... joda ble sykemeldt for jeg løp til legen i panikk for at egget smeltet sammen med sædcella...

 

litt mer seriøst... har jeg jobbet på kontor der jeg kunne ha sittet og jobbe, har jeg vært i jobb nå... å sitte og skrive, snakke med folk osv. funker helt fint... å bevege seg kan resultere i at jeg ligger avsvimt på gulvet (noe som jeg demostrerte på legevakt og nesten i et par butikker)

 

tror man skal se ann yrke og tilstand før man sier at man løper til legen for å bli sykemeldt... noen yrker har man ikke lov til å være gravid i... pga at man er utsatt i risiko eller kjemikaler... da ender man opp i svangerskapspermisjon... i mitt tilfelle er jeg ikke i den kategorien og ender opp med sykemeldign pga helsen min....

 

vi er skapt for å børe fram barn ja, men ikke alle klarer denne påkjenningen like lett som alle...