Jeg forstår meg ikke på de som er uføretrygdet uten grunn!

[Anonym bruker]

Uføretrygd er jo ikke all verden til utbetalinger.

Hvorfor i alle dager finnes det noen mennesker her i verden som gjør alt for å bli uføretrygdet?

Syns de ikke det er bedre å ta seg en jobb hvor de kan treffe andre mennesker daglig og ha en litt mer romslig økonomi enn hva trygda gir??

[blond]

Hvorfor demonstrere din uvitenhet?

[Anonym bruker]

Neeei så søtt!

 

*rister oppgitt på hodet*

[Anonym bruker]

Enig. Helt utrolig at noen kan bli så late.

[Anonym bruker]

Jeg forstår heller ikke at dte faktisk finnes noen som tar til takke med en tilværelse som uføretrygdet om de heller kunne jobbet. Hadde jeg kunnet jobbe ville jeg gjort det. Å leve på trygd er jo ikke akkurat drømmen min. Jeg går ikke og sikler etter en tilværelse på 7000 i måneden for resten av livet.

[Anonym bruker]

I enkelte miljøer er det sosialt akseptert, nesten forventet, at folk skal hige etter uføretrygd. Da jeg var 19 hadde jeg en kjæreste som bodde i en bygd der de fleste menn i 20-30 åra hadde uføretrygd som øverste mål på karriereplanen. Hvorfor? Fordi de lave levekostnadene i bygda gjorde det mulig å leve helt greit på trygda, fordi de heller ville bruke tiden sin på fiske, jakt, motorsykkel, bil, festing og andre fritidssysler. I tillegg hadde jo mange av kompisene oppnådd å få uføretrygd, så tilværelsen som uføretrygdet var svært sosial. Da x'n min fikk en liten skade i et fingerledd og forsøkte å presse legen til å gi ham uføretrygd på grunn av den, så stakk jeg. Det var rett og slett for pinlig å skulle være sammen med en 23-åring med slike holdninger.

[Anonym bruker]

Herregud så sykt! Antar legen ikke godtok den heller da. Og kan tenke meg NAV lo godt om det kom inn en søknad på så syltynnt grunnlag. Det er tross alt ikke så enkelt å få gjennom en uføretrygd. Hilsen ufør, men ikke trygdet, som har søkt (med mange spesialistleger i ryggen) i 8 år, og fremdeles får avslag på grunnlag av for ung alder. (30)

[Anonym bruker]

7000?

14 000 kr for jeg takk:=)

[Anonym bruker]

For meg er det 9000. Jeg ble skadet og varig ufør i så ung alder at jeg fremdeles ikke hadde vært i jobb, så dermed er jeg minstepensjonist.

[Anonym bruker]

Tror det er lettere å uføretrygde seg i minikommuner med ingen arbeidsplasser og ingenting å gjøre. Mistenker at "alle kjenner alle"- prinsippet hjelper i NAV systemet og at enkelte får vennetjenester fra saksbehandlerene.

[Anonym bruker]

Mange som ønsker det. Tenk og kunne gå hjemme med ungene når de er små og få betalt for det. Jobber du 50 % stilling på en eller annen butikk som mange har når barna er små så tjener du ikke stort mere enn 7-8000 kr uansett.

 

Har du i tillegg unger under 3 år så får du kontanstøtte i tilegg og vips så var det ikke så dumt og gå hjemme alikevel..Jobbe svart kan du jo også..

De fleste har uansett en mann som tjener greit. Selv så jobber jeg kun 50%, mannen min tjener bra så derfor jobber ikke jeg mere så lenge barna er så pass små som dem er..Men tenk da og heller gå hjemme og får betalt av nav;)

 

 

 

[Anonym bruker]

det går ikke ann å "uføretrygde seg".

dere snakker jo som om nav og legene ikke har peiling på hva de holder på med...

kan det tenkes at noen av disse som har bestemt seg for å bli uføretrygdet er det av grunner dere ikke vet noe om?

og er dette din eneste bekymring må jeg si du er heldig..,

[Anonym bruker]

Jeg fikk MS i begynnelsen av 20 årene, og er blitt totalt arbeds udyktig. Men jeg får ikke uførepensjon, jeg går på arbeidsavklaringspenger på 7 året, fordi de venter på forbedring av min helsesituasjon. Attføring aap som skal vare maks fire år, den omgår de fint, men ufør skal jeg ikke bli for det passer ikke med statistikkene, og antall uføre i kommunen eller regionen. Ikke vet jeg, men fastlege og nevrolog er temmelig oppgitte.

Jeg tviler på at det er særlig mange som får uføretrygd bare sånn på gøy. Mange kan muligens ha lidelser man ikke kan se. At det er sykdom man ikke kan se, betyr jo ikke at vedkommende ikke er syk.

[Anonym bruker]

Det er nok ikke mange som får uføretrygd "bare sånn på gøy",men det er jo ikke til å stikke under en stol at det er mange som gir seg ut for å være sykere enn de er for å få uføretrygd!

Kjenner til flere tilfeller selv,hvor det snakk om angst.Og det er tilfeller hvor den uføretrygdede snakker om grunnen til han er uføretrygdet,at han ikke er i stand til å jobbe,for så noen dager etter spørre folk om de kan skaffe svart jobb.Kan jo ikke jobbe lovlig,for da ryker trygda.

Heldigvis har ingen jeg kjenner skaffet noen av disse noe jobb,er ikke tilhengere av trygdemisbrukere.

Må si det irriterer meg noe vannvittig.Her går våre skattepenger til disse snylterene,som kunne blitt brukt på noen som virkelig trenger det.

Sier ikke at dette gjelder alle uføretrygdede,er fullstendig klar over at de aller fleste er er uføretrygded på rett grunnlag.Men synes det er lavmål av de som faktisk misbruker systemet.

[Anonym bruker]

å være uføretrygdet er gjerne ikke noe en skryter av, og grunnene er ofte privat saker. Så fordi at enkeltindividet ikke ønsker å fortelle DEG hva h*n feiler så er det nok en gyldig grunn fordet om. Kanskje på tide å få hode ut av ræva å innse at det finnes flere realiteter for mennesker utenom dine.

[Anonym bruker]

Å herremin,så mange snevre,trangsynte og uvitene svar... Folk er ikke late selvom de går på uføretrygd,hvor dum er man hvis man tror det bare er å uføretrygde seg selv?

Er en lang prosess,og man må igjennom en hel del før man får tilatelse til å søke om den slags,men nå sant skal sies kan INGEN tvinge en til å uføre seg,det er kun bruker som kan ta denne avgjørelsen.

 

Selv er jeg i en situasjon som gjør at jeg kunne søkt om uføre NU og fått det innvilget,noe jeg selv har valgt å ikke gjøre,det er ikke riktig for meg, vil gjøre det jeg kan gjøre for å bli frisk som en fisk!

 

Ikke kom å fortell meg at mennesker som er uføre er fornøyd med livet sitt,de har en daglig kamp mot smerter,prioriteringer, og grenser som friske mennesker ikke kan sette seg inn i,men prøv å forstå!

For mange er det ikke bare å reise i butikken å handle f.eks,det trengs planlegging,utsettelse av andre ting(som kan være ting man har kjempe lyst til,men mat MÅ en jo ha),og da blir de viktige tingene i hverdagen(besøk,kino etc),ikke like viktig som ting man er nødt til å ha/gjøre!

 

Følte jeg nå måtte svare på en av disse innleggene om "late" uføre, og jeg håper dere som er uvitene fikk noe å tenke på!

 

Så ett spørsmål til dere: Hvordan tror du det hadde vært hvis DU kom i en situasjon hvor alt du elsket å gjøre,fra den minste ting til den største ting bare ble revet i fra deg?? Fordi du MÅ prioritere!

 

Hilsen T

[Anonym bruker]

Det finnes nok flere realiteter for mennesker utenom dine også,ser du;)

Som sagt,jeg sier ikke at dette gjelder alle,men noen.

Jeg kjenner også flere som er uføretrygdet på rett grunnlag og som ville gitt alt for å få tilbake sitt vanlige liv.

Men jeg VET også at det finnes noen som har som eneste mål å bli uføretrygdet for å slippe å jobbe.Og det er mennesker som skryter av det,og gladelig legger ut om sitt private,og tydeligvis tror det er en kul ting å misbruke et system på den måten.

Noen blir født inn i systemet,lærer seg systemet ut og inn og vet hva de skal si og gjøre for å slippe unna med ting og grafse til seg mest mulig.

Ikke skjønner jeg at de gidder,kunne ikke sett for meg et liv uten jobben min.Holdt på å bli gal den ene gangen jeg var langtidssykemeldt..

[Anonym bruker]

hvis man virkelig vil hardt nok, er det mulig å bli uføretrygdet i dette landet, men de må da jobbe virkelig for nettopp det...

 

Jeg fatter heller ikke at noen vil. Jeg kjemper med nebb og klør for å ikke bli det. Nå har jeg vært noen år i arbeidslivet, så jeg vil heldigvis ha en "inntekt" på over 300.000 hvis jeg blir det, men søren om jeg vil!

 

Jeg bruker maaaaange timer hver uke for å prøve å være litt i arbeid. Håper jeg klarer å bli så bra at jeg kan jobbe ihvertfall noen prosent uten å slite meg ut helt.

[Anonym bruker]

Jeg jobber på NAV og kan opplyse om at det ikke er en smal sak å få innvilget uføretrygd idag. Men man skal ikke mange år tilbake før det var mange som fikk uføretrygd som nok ikke ville fått det idag. Det betyr at det nok er ganske mange i dette landet som kunne ha jobbet istedenfor å motta trygd.

[Anonym bruker]

SIGNERER DEG 09.03

 

Nett som jeg skulle sagt det selv.

Er selv ufør og syntes livet mitt sosialt sett er blitt forferdelig kjedelig.

Fordi jeg ikke lenger orker å være sosial,er jeg som oftest veldig ensom.Ikke i hjertet,men i hodet.Har heldigvis barna ¨det gjør godt.

Mange ting som ikke var et problem før,er nå omtrent som å klatre opp høye fjell.Sliter veldig med at jeg ikke klarer ting selv,at jeg må be om hjelp til alt mulig.

Om noen hadde sagt for få år siden at jeg skulle bli ufør,så hadde jeg ledd godt av dem..

Jeg som omtrent hadde adhd i oppførsel,har det nå stikk motsatt av akkurat det....Har heldigvis "god inntekt" men alt er jo relativt,hadde jeg kunne jobbet så ville jeg nok hatt mer...

Jaja,nok klaging!

 

Ha super helg alle

[Anonym bruker]

Å hjepes......

AAP ble innført i mars. Dermed har du bare hatt det i 6 mnd - ikke 7 år.

Det er heller ingen automatikk i at man før uførepensjon når mna har gått max 4 år på AAP.

 

hvis du har vært i minimalt med jobb, bør du være glad du går på AAP isteden for uførepensjon. Du tjener faktisk økonomisk på det:)

[Anonym bruker]

Altså...om noen tror at som ufør kan man bare late seg og nyte livets gode dager, så har de bomma! Jeg var tidligere mange år i jobb, men er nå ufør. Men å få trygd fra NAV er jammen mer slitsomt enn å faktisk jobbe. Spesielt psykisk. Så mye frem og tilbake, hele tiden, mye pga rot og tull i systemet.

 

Virkelige late mennesker får ikke ufør, det er de altfor late til å få til

[Anonym bruker]

Signerer denne! Kanskje var det slik en gang i tiden, men det er bort i mot umulig å få uføretrygd i dag, uansett hvor ufør man er. Det tar tid og krefter, og man blir psykisk nedslitt i tillegg til å allerede være fysisk ødelagt.