Redd før UL :(

[Mini84]

Jeg har ventet så lenge på ultralyden i morgen, men nå vil jeg bare avbestille den. Vet at det er helt dumt å tenke sånn, men jeg er så livredd for at noe skal være galt.

 

Det er nesten sånn at hjernen min har bestemt seg for at noe kommer til å være galt. Det er jo så mange som opplever så mye trist, så jeg kan liksom ikke skjønne hvorfor jeg skulle være heldig.

 

Prøver å tenke positivt, men jeg får det ikke til. Bare biter negler og ødelegger kvelden for meg selv. Skulle virkelig ønske at jeg klarte å være litt "flinkere".

 

 

[Maewin]

Jeg var veldig veldig nervøs for min ultralyd i dag. Hadde ikke følt noe særlig på noen dager (og har egentlig ikke følt sterke spark i det hele tatt), og har vært bekymret for det ene og det andre. Ta til takke med at det helt sikkert går greit, og om noe ikke er helt slik som det skal kan det hende det finnes ting du kan gjøre for å ordne opp. Og sannsynligheten er veldig stor for at du har en kjemeflott og sunn liten mini i magen som kommer til å vinke stolt og glad til deg! Det er ikke bra for hverken deg eller h*n at du bekymrer deg slik, så bare bit tennene sammen og gjør ditt beste du!

 

Jeg hadde som sagt ultralyd i dag, og fikk ikke sove hele natten før. Vi tok bussen tidlig og jeg var ekstremt stressa og nervøs. Bet nok hodet av mannen litt, men han støttet meg og vi kom oss til sykehuset. Og det var slik en flott opplevelse altså! Vi gikk hjem stolte og krye, og noen timer senere da mann hadde vært på jobb kollapset jeg i senga noen timer.

[min lille spire]

Hei,

 

Jeg forstår deg veldig godt! Vi var på ultralyd denne tirsdagen og jeg gruet med så utrolig mye! Var vel samme følelse jeg hadde den gang jeg drev med eksamen el.l . Jeg har hele tiden vært veldig redd for at noe skal være galt! Men det var virkelig ikke noe å grue seg til.. Vi smilte så stort som bare det begge to da vi så den lille på monitoren og fosteret bevegde seg mye siden jeg bare hadde spist for rundt en time siden. Legen sa at det var derfor hun/han beveget seg så mye. Og hun kunne ikke se noe galt!

 

Forstår at du engster deg, men det er jo så sjelden at det er noe galt. Jeg har noen ganger blitt litt irritert på dette forumet, fordi det stort sett er de som det har gått galt med som skriver innlegg her. Og på grunn av det så har det virket som om det går så galt med mange.. men sannheten er at vi bare hører alt for lite fra de som det går helt bra med! Så slapp av, blir artig å høre i morgen at alt stod bra til! Er akkurat 13 uker i dag, så vi hadde en time på privat klinikk, skal på ordinær ultralyd i min uke 19. Gleder meg til det, da får vi mest sannsynlig vite om det blir gutt eller jente også

Lykke til i morgen

[Mini84]

Tusen takk for svar begge to! Det hjelper å høre at man ikke er alene om sånne tanker. Jeg vet jo at jeg ikke bør lese om alt det fæle som kan skje, når jeg er så lett påvirkelig.

 

Gratulerer masse til dere, håper jeg får en like fin opplevelse i morgen!

[min lille spire]

Hei igjen,

 

Er sikker på at det har gått veldig bra i dag, gleder meg til å høre hvordan det har gått!

[Mini84]

Dere hadde selvfølgelig rett, alt var helt fint:)

Det var en utrolig lettelse! Likevel er jeg egentlig ganske lei meg.

 

Dette var privat UL, siden jeg måtte få ny ordinær UL pga reise, og fikk time veldig sent.

Jeg er veldig hormonell for tiden, så det er sikkert bare derfor, men jeg synes ikke legen var noe hyggelig. Jeg følte meg dum uansett hva jeg spurte om. Mot slutten da alt var sjekket, spurte vi om det var mulig å se kjønn. Det gikk ikke, men det er helt OK.

Men da vi skulle gå, sa han at noe av grunnen til at det ikke gikk var at jeg er for tykk. Det traff meg virkelig. Jeg visste ikke egentlig at jeg er det, jeg trodde jeg var ganske normal. Jeg er jo fullstendig klar over at jeg ikke er tynn, men likevel. Fikk så dårlig samvittighet, jeg vet jo at mannen min hadde gledet seg til å få se hvilket kjønn det er, og så var det MIN feil at det ikke gikk.

 

Han sa at nå må jeg passe på å spise sunt, og det gjør jeg jo. Jeg har gått ned en del pga oppkast og kvalme. Det har gitt seg, men har fremdeles ikke matlyst, så har tvunget meg til å spise. Men jeg kjenner at nå må jeg virkelig presse meg til å spise for babyens skyld, for nå vet jeg jo at jeg er for tykk.

 

Klarte heldigvis å holde meg til jeg var alene, for mannen min hadde ikke skjønt hvorfor jeg ble så lei meg når alt var fint. Og det burde jeg nok ikke heller.

Dagens syteinnlegg dette:)

[min lille spire]

For en kødd! Det er bare tull! Jeg er selv på grensen til å være overvektig, så har litt ekstra på magen, men det har ikke noe å si. Nå vet jeg ikke hvor langt du har kommet, men jeg var på ultralyd da jeg var 12+5 om tirsdagen og legen sa det var alt for tidlig å se kjønnet, da måtte hun bare gjette! Men hvis barnet ligger riktig når vi skal på ultralyd i min uke 19 så skal det gå fint å se om det er jente eller gutt.

Har hørt at det kan være vanskelig å se fosteret ved ultralyd hvis man er for tykk, men da skal man være veldig for tykk! Jeg regner med at dere så barnet bra på monitoren så du må bare ikke bry deg om det han sa. Kanskje det var hans unnskydlning for at han ikke klarte å se det!

 

Men jeg regner med at alt så bra ut også får dere vite kjønnet neste gang! Vi skal på neste ultralyd 9 desember, gleder meg allerede til å se den lille krabaten