Til dere søtinger

[Anonym bruker]

for nesten to årsiden tok jeg abort, kirurgisk i uke 12.. Slet mye i etterkant, spesielt de første månedene fortsatte å lese uke for uke over hvor langt på vei jeg kunne ha vært, leste forum om andre som skulle ha en baby i samme periode som meg. Det var rett å slett ikke bra, nesten som egen tortur. Ja jeg angret veldig...

 

men om noen spør meg i dag om jeg angrer er svaret NEI jeg angrer ikke på aborten, men jeg angrer på at jeg brukte så lang tid på å komme over valget jeg tok. Jeg angrer ikke fordi jeg har gjort så mye siden da som jeg ikke ellers kunne gjort om jeg beholdt. Jeg reiste 6 måneder til utlandet og studerte, fullførte bachelor, fikk ikke akkurat drømmejobben men en jobb jeg trives i og er nå igang med husbygging. Så jeg har fått gjort mye disse årene, mye som sikkert hadde blitt satt på vent om jeg beholdt. Jeg er takknemelig for alle de flotte opplevelsene og nye vennene jeg har.

 

....men jeg tenker alltid hva om, hva om jeg var mamma nå? jeg hadde sikkert fått det til, jeg hadde sikkert vært lykkelig og kjempeglad i lille barnet, og jeg hadde sikkert fått fullført utdanningen og bygd hus fordi om....

 

nå er jeg jo gravid igjen og denne gangen var det ikke spørsmål om å ta abort engang selv om det ikke var planlagt. Jeg vill bare ikke gå igjennom det samme igjen, gå å tenke på hva som kunne ha blitt. Jeg ble glad med engang jeg visste at jeg var gravid å tenkte mer på lillegullet enn på økonomiske bekymringer, familie situasjon, parforhold, jobben osv. Tenkte det driter jeg i om noenting skjærer seg jeg skal ha denne bebien! Og alle har bare vært glade på mine vegne, tilogmed jobben hvor jeg fortsatt har prøvetid er ikke noe problem

 

det føles ganske annerledes ut å være gravid nå enn når jeg tok abort siden jeg er 100% sikker på hva jeg vil, skulle ønske jeg var 100% sikker på abort så jeg ikke brukte så lang tid på å angre....

 

så hvis dere vil så kan dere

 

hvis dere ikke vil så vet dere det...

 

tenk på hva du føler innerst inne, er du glad for at det er en liten inni deg eller tar du avstand...? valget er jo deres