tradisjonelle enkle navn

[håperpåvinterbarn]

Registrerer at i tillegg til dagens trend med korte navn med a-ending, så er det også i tiden å komme med en "statement" via navnevalget på poden. Jo mer spesiellt (og gjerne utenlandskklingende men ikke nødvendigvis) jo bedre. Foreldres navnevalg skal si noe om hvem de selv er (ref. en kronikk som ble skrevet i dagbladet her en dag)

 

På en side har jeg veldig lyst til å være åpen og tolerant og forståelsesfull i forhold til mennesker som ønsker å velge navn på barna sine som på en måte skal representere dem selv (image bygging på et vis?) på den annen side ser jeg jo et visst problem i at

A: barna skal leve opp til å hete dette (vil ikke nevne eksempler i tilfelle det støter noen)

B: det kan være til belastning for dem både i oppvekst og i voksen alder (barne kan jo ende opp med å bli direktør/statsminister osv)

 

Dessuten syns jeg også at det på en måte er synd at tradisjonelle navn ikke får den æren de fortjener. (Nok engang, ønsker ikke å nevne eksempler, for da frykter jeg at man griper tak i disse istedet for selve temaet).

 

Noen synspunkter her?

[namedrop85]

Tilbøyelig til å være enig med deg, særlig me lange spesielle navn..

Men: hvis et spesielt navn blir populært blir det jo ikke lenger spesielt, og innen tiden da poden blir statsminister er det kanskje blitt et vanlig navn.

Erna (Solberg) er vel den av partilederne som har det "rareste" navnet, iallefall det sjeldneste. Likevel: ingen bryr seg om det. Navnet skjemmer ingen heter det. Litt kjedelig for Siv Jensen å dele navn med ørten andre kan jeg tenke meg. "Jonas Gahr Støre" er det nok bare en av.

 

Hvis man har et etternavn det går to av på dusinet (-sen-navn f.eks) og I tillegg får et veldig vanlig fornavn vil mange hete det samme som deg. Stilig å ha et litt spesielt navn, men ikke for sært selvfølgelig

[håperpåvinterbarn]

du har absolutt et poeng. man ønsker jo heller ikke at avkommet skal måtte bruke både fornavn og første bokstav i etternavn bare fordi halve barnehagen heter det samme (Emma a, Amma B, Sara C, Sara D osv osv) ER jo artig med noe som skiller seg ut. Men finnes det en grense? Vil poden være fornøyd med å være den enste som heter dette (og i tillegg møte mange spørsmål hver gang han/hun presenterer seg?)

 

På den annen side...navn har jo oppstått en gang, så man er vel fullt beretiget til å finne på noe nytt

[håperpåvinterbarn]

ser jeg har noen trykkleifer...det skulle jo selvsagt være Emma a, Emma b

[Gjest]

Barnas navn vil vel alltid si noe om hvem foreldrene er, eller ønsker å være. hvorfor skal de ikke det? Det er jo foreldrene som velger navn.

 

Vi er heldigvis forskjellige og liker forskjellige navn, og takk for det

Jeg ville aldri kalt datteren min for Leah Isadora, men jeg syns navnet kler prinsesse Märtha og Ari Behns barn.

 

Jeg har valgt navn til mine barn utfra den jeg er, de røtter jeg har osv. Det jeg ser nå, er at disse navnene representerer en trend som sier noe sånt som "klassisk-alternativt", men det greide jeg faktisk ikke se da valgene ble tatt.

Jeg tror det er flere enn meg som tenker at de velger helt fritt, men som senere ser at barna har fått navn som mange andre også velger, de ligger "i tiden", enten som poppisnavn, eller som "alternative". Det skal noe til å være helt original.

[Gjest]

Veldig godt skrevet, sommerfugl11! Meget godt, jeg tillater meg å signere!

[AS3*]

Jeg er også helt enig med deg, sommerfugl!

 

Heldigvis er det også en trend å hente inn oldemor-navn, så noen vil nok alltid sørge for å holde de tradisjonelle navnene ved like.

 

For meg er det like viktig at min datter får et navn som hun slipper å stave/forklare/gjenta hver gang som at hun ikke heter det samme som mange andre på sin egen alder.

 

Her blir det ingen apostrofer, ekstra h-er. Heller ingen topp ti- navn. Jeg sjekker også ssb for å se at navnet ikke er alt for bratt på vei oppover