Noen her som er sykmeldt og har vært til oppfølgingssamtale på jobben?? Trenger råd eller synspunkter, vær så snill? (litt langt)

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Sjefen min ringte meg i dag - ble praktisk talt tatt litt på sengen, hun vekket meg kl 1030 og sløv som jeg er når jeg blir vekket av telefonen, skjønte jeg først ingenting, men oppfattet etter ett sekund eller to at det var den "nye" sjefen min (hun ble ansatt for bare 4-5 uker siden), gjett om jeg våknet da

 

Hun ville gjerne ha en oppfølgingssamtale med meg førstkommende fredag da jeg har vært sykmeldt i 8 uker nå!

 

Ble først sykmeldt pga truende abort da jeg hadde litt blødninger i begynnelsen av svangerskapet, så kom kvalme m/oppkast og formen går virkelig opp og ned om dagene, kan ha en bra dag for neste dag å være sengeliggende og kaste opp, det svinger voldsomt! Sover også mye da jeg er heeeelt utslitt og fortsatt tom for energi, morgenen er verst og så kommer jeg meg mer utover dagen!

 

Skal sies at vi har brukt lang tid på å endelig få til denne spiren, nesten 3 år og mistet 4 ganger underveis, 2 MA og 2SA, i tillegg har jeg ett høyrisikosvangerskap pga en kronisk sykdom jeg har, men som er under kontroll og har ikke noe problemer enn så lenge... så dette har ikke vært en dans på roser for å si det sånn :/

 

Nå gruer jeg meg veldig til denne oppfølgingssamtalen på fredag, jeg vet jo at de ikke presser folk tilbake i jobb - det er jo regler for dette her i samarbeid med NAV for at man skal kunne få sykepenger osv, sjefen gjør jo bare jobben sin og det er vel bare en samtale... men gruer meg sånn for det - og i så elendig form som jeg er i om dagene så greier jeg ikke å komme meg tilbake til jobb på mandag. Sykmeldingen min går ut på fredag, altså om 2 dager og jeg har legetime på sykehuset igjen i morgen. Jeg vil jo så gjerne komme tilbake til jobb etterhvert, men føler meg på en måte litt presset til å gå tilbake allerede fra mandag - tenker da kanskje på aktiv sykmelding? Jeg vet ikke helt, vet ikke helt hva dette går ut på, har aldri hatt aktiv sykmelding før - morningene er jeg jo helt skutt kaputt, formen begynner først å stige ett sted mellom kl 12-15, i tillegg kjenner jeg at bekkenløsningen allerede har kommet snikende, kjedelige greier. Har også en fireåring som krever sitt om ettermiddagene... What to do??

 

Noen her som har vært til sånn oppfølgingssamtale? Eller som vil gi meg råd eller noen gode ord? Jeg føler meg virkelig usikker på om jeg skal kaste meg inn i det og prøve så godt jeg kan, eller om jeg skal få videre sykmelding, nå har vel kanskje legen ett og annet å si i morgen også, så hører jo på han og ser hva som kommer ut av det og tar det derfra... men skulle så gjerne ha synspunkter fra dere andre! Er det noen her som har eller har hatt erfaring med noe lignende??

 

Takker sååååååå mye for evt svar - setter kjempestor pris på det

 

Klem fra

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Glemte å si at jeg er 13+1 i dag

[gravidus]

Jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme er sykemeldt. etter 10 uker sykemelding var jeg på samtale med jordmor og sjefen min på jobben min. Der informerte jordmor om mine rettigheter om tilrettelegging osv. Vi ble enige om at jeg skulle prøve aktiv sykemelding etter 14 ukers sykemelding og det går jeg på nå.. men tror jeg skal gå tilbake til full sykemelding da dette er for mye for meg. Hva jordmor og sjefen sier har igrunn ingen betydning, er legen din som avgjør..

 

samtalen du skal øpå er bare en samtale om hvordan ting er nå og hva du tenker fremover..

[Jippi-77]

Hei. Skjønner godt problemstillingen din. Jeg hadde forrige gang et vanskelig svangerskap, som endte i sen abort i mai dette året. Var sykemeldt det meste av tiden, både pga dårlig form + massiv blødning. Selv om legen var klar på at jeg skulle ha sykemelding, hadde jeg hele tiden dårlig samvittighet overfor sjefen. Hun var forståelsesfull, men jeg følte likevel at jeg måtte forsvare sykemeldingen. Hver gang det nærmet seg at sykemeldingen gikk ut, var jeg veldig redd for at legen skulle foreslå at jeg skulle prøve meg tilbake i jobb. Kjente at jeg ikke maktet det, grunnet formen (kvalme) + den store psykiske belastningen det var i blø så kraftid daglig. Nå foreslo aldri legen at jeg skulle prøve meg i jobb, og som nevnt gikk det jo galt.

 

Jeg tenker at for deg som har mistet så mange ganger så kan jo kanskje svangerskapet kjennes ekstra tøft. Veldig slitsomt å uroe seg, det blir man både psykisk og fysisk sliten av. Hvis man i tillegg er kvalm og uggen er det tøft å skulle jobbe. Tror det er viktig at du formidler så godt du kan hva du føler når du er hos legen. Hvis legen også mener du bør være 100 % sykemeldt en stund til, så er det riktig. Når du da kommer til samtale med sjefen, kan du støtte deg på at legen mener du bør være sykemeldt en stund til. Sjefen din hverken kan eller bør stille spørsmål ved legens vurderinger. Ingen kan forlange at du vet når du kan begynne å jobbe igjen. Det avhenger jo av hvordan formen din og graviditeten utvikler seg. Det skjønner sjefen din helt sikkert. Det er bare det at vi så lett føler at vi må si når vi regner med å være på plass. Det må vi ikke.

 

Denne gangen er jeg i mye bedre form, ingen blødninger og hittil ser alt helt fint ut. Da kjennes det godt å skulle jobbe. Kan ikke sammenlignes med sist, da jeg ble utslitt bare med tanke på jobb. Husker du for noen uker siden skrev at du var så glad for å ha fått fast jobb. Jeg tviler ikke på at dersom formen din var god, så hadde du ønsket å jobbe. Men er man ikke i stand til å jobbe, så er man ikke det. Synd at man skal plage seg selv med dårlig samvittighet o.l. Det viktigste nå er barnet og deg!! Som du selv sier, denne samtalen er sjefen din pålagt å ta. Ikke noe mystisk med det. Kanskje bra at hun er en som følger opp, for om en stund kan du kanskje tenke deg å jobbe noe - og da kan det jo være viktig med litt tilrettelegging.

 

Ønsker deg masse lykke til med legetimen, samtale med sjefen og med graviditeten!! Klem )

[bokormamma]

Du må tenke på deg selv!

Jeg har litt samme problemene. I forrige svangerskap presset jeg meg langt fordi jeg så innmari gjerne ville jobbe og føle meg "normal". Men jeg har også en kronisk sykdom, som ikke er noe problem i dagliglivet mitt, jeg holder det litt i sjakk. MEN under svangerskap blir formen mye mer uggen og jeg blir grenseløst sliten. Sist presset jeg meg virkelig langt og prøvde det der med aktiv sykemelding, som egentlig er vanskelig både for arbeidsgiver og deg, spør du meg. Til slutt sa fastlegen min et ettertrykkelig STOPP, til tross for at jordmor mente jeg kunne jobbe, og jeg ble sykmeldt de siste 12 ukene før jeg gikk ut i permisjon.

Det er det beste noen har gjort for meg.

Å kunne sove eller bare hvile når en trenger det er uvurderlig hvis man har litt ufordringer med kroppen sin i utgangspunktet, og kanskje skal fungere som mamma også. Dessuten kunne jeg med den lange sykemeldingen senke skuldrene, tillate meg å nyte dagene litt når formen tillot det og glede meg til babyen kommer. Så denne gangen skal vi gjøre det på samme måten, har fastlegen og jeg avtalt. Vi har en stående avtale om at jeg ringer ham det øyeblikk jeg føler meg sliten og så setter han meg på sykemelding.

Så mitt råd er: Vær ærlig med sjefen din og si at du godt kan prøve aktiv, men at du er redd det skal vise seg å være for mye. Føler du deg i en ubehagelig situasjon, kan du jo skylde på legen og si at han/hun vil at du skal sykemelde deg. Tenk på deg selv!

[charsoer]

Hei

 

For at du skal ha krav på sykepenger, skal du ha en samtale med leder vedr. muligheter for å kunne jobbe, se på tilrettelegging. Blir ikke dette gjort kan DU miste sykepengene.

 

Dette er en standard samtale, som alle skal ha innen 12 uker. Lederen din skal si noe om hvordan de kan tilrettelegge og du noe om din funksjonsevne. Det er bare å si det som det er. Du bør også ta opp med legen/jordmor om du skal ha svangerskapspenger og ikke sykemelding. Svangerskapspenger får man om det er farlig for fosteret at du jobber, da bruker du ikke av sykepengerettighetene dine. Det er faktisk veldig viktig for de er jo begrenset.

 

Det kan jo samtidig være lurt for deg å vite hva arbeidsgiver kan tilrettelegge for om formen din endrer seg snart. Du er tjent med å ikke være sykemeldt hele svangerskapet, for da bruker du retten til sykepenger. Vær ærlig, ta det helt med ro og kjenn på formen. Lykke til.

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Tusen, tusen takk for ærlige og oppriktige svar - jeg tar det med meg videre jeg og ser nesten litt frem til oppfølgingssamtalen på fredag, men først er det legetime i morgen, så tar det derfra

 

Setter utrolig pris på svarene deres jenter ))

 

Stooor klem med ønske om en strålende fin dag!!

 

 

[Makko med to små gutter]

Så lenge legen din er enig av at du skal være sykmeldt så prøv å "glemme" den dårlige samvittigheten! Om det er rett at du er sykmeldt ikke press deg til å jobbe. Som sjefen min sier at dette er en veldig kort periode av den tiden du forhåpentligvis skal være her!

 

Jeg har valgt å være ærlig med sjefen og personalsjefen helt fra starten (begge gangene). Fikk en alvorlig infeksjon som babyen kunne bli veldig syk av. Var i full jobb når dette skjedde, hadde litt fravær (pga ekstra UL'er og fostervannsprøve), men det var veldig greit at sjefen min viste at det var noe som foregikk. Jeg var nok ikke like produktiv bestandig.

 

Lykke til!

[Mini84]

Synes du har fått mange fine svar og gode råd her, men svarer likevel:)

 

Jeg har vært på oppfølgingssamtale. Var ikke sykemeldt like lenge som deg, men ba selv om å ha en slik samtale med sjefen. Grudde meg så utrolig mye, men det gikk kjempefint! Følte meg virkelig lettet over å få det gjort.

 

Sjefen din følger "regelboka", og det er bare bra. Prøv å tenk at det ikke har noe med deg personlig å gjøre egentlig, det har bare med økonomi og regler å gjøre. Det fungerte på min angst:)

 

Jeg synes ikke at du skal kaste deg inn i noe som du ikke er klar for! Det er du som kjenner kroppen din best, og så lenge legen er enig med deg er det absolutt ingenting å ha dårlig samvittighet for. (Sier jeg som får kjempedårlig samvittighet selv:) Prøver du for tidlig risikerer du at du kommer tilbake, for så å bli sykemeldt igjen. Jeg vet ikke hva slags jobb du har, men hos oss ville det nesten bare vært verre for de andre.

 

Jeg var helt ærlig på min samtale, fortalte at jeg så gjerne skulle jobbet, men at jeg ikke så det som en mulighet der og da. Jeg sa at jeg rett og slett ikke hadde noen anelse om når jeg var tilbake, for det var umulig å si, men at jeg skulle si fra dersom det ble en endring i formen.

 

Nå er jeg tilbake på jobb, og det er utrolig deilig. Gi deg selv tid, ikke stress! Husk at dersom du sliter deg helt ut nå, så er det ingen som kommer til å takke deg for det seinere!

 

Ble litt langt dette:) Masse lykke til!

[Håpefull77]

Hei

 

Jeg er litt i samme situasjon som deg. 5 SA/MA- er bak meg. Er 15 +1 i dag og er fortsatt sykemeldt fordi jeg er helt utslitt. Prøvde meg 50 % på jobb i en og en halv uke. men det fungerte ikke i det hele tatt.

 

Har vært åpen med jobben fra første stund om hvorfor jeg er borte og de vet om hva jeg sliter med.

 

Jeg fikk brev fra NAV og jobben fikk også. Fortalte det til legen og da skrev han en melding til NAV på sykemeldingen til dem og den delen jeg fikk kopi av på neste sykemelding. Han håpet da at vi skulle slippe fler av de brevene. Skrev da habituell abort diagnose og er sykmeldt etter anbefalling fra sykehus eller noe sånt.

Har aldri hatt formell samtale med jobben, men har løpende kontakt angående status. Når de fikk brevet svarte de at det ikke var aktuelt med tilpassning på grunn av min diagnose.

Har foreløbig ikke hørt noe fra NAV. Det er jo et krav fra NAV om å ha en oppfølgingssamtale. Og hun som ny leder har sikkert lyst til å gjøre jobben sin for å se om det er mulig med tilpassning. Tror du skal senke skuldrene og høre hva legene dine og kroppen din sier. Du skal ikke presse deg nå! Det har ikke du eller babyen noe godt av! Stress er vår værste fiende.

Lykke til:)

[AO3]

Oppfølgingssamtale når man har vært sykmeldt i x antall uker er slikt som arbeidsgiver MÅ ha, ellers får de sinte brev fra NAV. Ikke noe stress med en slik samtale, det er bare for å finne ut hvordan det går, om arbeidsgiver kan tilrettelegge jobben slik at du kan jobbe litt/delvis eller ikke etc.

 

Jeg har vært delvis sykmeldt helt siden jeg ble gravid, og har hatt flere slike samtaler, inkl samtale med bedriftshelsetjenesten. Det er ingen som kommer til å presse deg til å jobbe (det er uansett legen som gir sykmelding), men det er viktig med slike samtaler for å kartlegge OM og eventuelt HVA du kan gjøre - NÅR. Det er til interesser for begge parter, ikke gru deg til denne samtalen.

[mamseeeen]

Hei.

Jeg er/har vært i samme situasjon som deg. Vi skiftet ny sjef akkurat når jeg gikk ut i sykmelding. Sliter med hypermesis, ekstrem svangerskaps kvalme. Da var jeg i uke 13. Grudde med slik til den samtalen, men må få sagt at i ettertid var denne samtalen gull verdt.. Jeg fortalte at jeg hadde dårlig samvittighet og at jeg ville tilbake når formen ble bedre. Hun støttet meg og forstod situasjonen.

Er nå i uke 24 og er fortsatt sykmeldt. Har også vært på 3 samtaler til. Kjempe god oppfølging, anbefales!

 

Anbefaler deg ikke å gå tilbake i arbeid hvis du ikke er klar for det enda. Jeg prøvde men 14dager på aktiv sykmelding, men da kom dessverre kvalmen og oppkastet tilbake. Så nå sitter jeg her da og er 100% sykmeldt. Regner med det blir slik fram til jeg går ut i permisjon. Og har god samvittighet. For på jobb hadde jeg ikke noe å gjøre!

 

Lykke til

[2,5barn+1engel]

Jeg har lest igjennom alt dere har skrivet her, og må si at jeg fikk nytt info.. Visste ikke at man skulle ha slik samtale jeg.. verken jordmor, lege el sjefen har nevnt noe slik.. Jeg har vært sykmeldt i 11 uker, og er 13 uker på vei.

Første grunn til at jeg er sykmeldt er at det er IVF, men av det er man sykmeldt i bare 2 uker. Etter det har jeg vært sykmeldt pga blødninger, og en infeskjon. Jeg mistet i uke 22 i feb i år pga den infesksjonen, og hadde en SA i mai i år..

Verken legen eller jordmor vil at jeg skal jobbe, og jeg er på sykehuset 1 gang pr mnd for kontroll.. Kan jeg da regne med å få "innkallelse" om et slik møte snart da fra sjefen??

[Ella78 m/ A&M]

Hei! Ser du har fått mange svar, ville bare fortelle hvordan det har vært for meg.

 

Jeg er 22 uker på vei, og har vært sykemeldt i drøye to måneder nå. Jeg har fått dette standardbrevet fra NAV, og jeg stakk innom NAV en dag jeg var i nærheten. Jeg spurte om hvordan det var for gravide, om de også skulle ha denne samtalen. Saksbehandleren sa at poenget med disse samtalene var jo å få folk ut i arbeid igjen, og det var kanskje ikke så relevant for gravide. Han skulle skrive et notat i datasystemet deres så ville jeg (dvs arbeidsgiveren min) antagelig ikke høre noe mer. (Jeg har fått beskjed fra legen på sykehuset hvor jeg går til oppfølging at jeg nok blir sykemeldt resten av svangerskapet, og dette nevnte jeg jo for saksbehandleren.)

 

Jeg forstår at svaret jeg fikk hos NAV ikke harmonerer så mye med hva andres erfaringer har vært, men jeg ville altså bare fortelle min versjon. :-)

 

Ta vare på deg selv!

Lykke til videre!!