Vi sliter sånn med sovingen til gutten vår på 22 mnd :-(

[Anonym bruker]

Søvn har vært et problem siden han var ganske liten(2-3 mnd). Vi har prøvd mye(det meste), og ved hvert framskritt, går vi 10 tilbake etter en kort stund. Innsovning har vært det største problemet, men også oppvåkning om natta.

Det er gode perioder innimellom, han begynte å sove natta gjennom ved 18 mnd, men sjelden mer enn 3 netter i uka. Vi har korte gode perioder, lange dårlige.

Nå er det 2 uker siden sist han sov hele natta.

 

Fordi vi er så slitne og desperate etter sammenhengende søvn, kapitulerer vi og tar han inn i vår seng når han våkner etter at vi har lagt oss. Da sover han gjerne sammenhengende til 7.30. Og det er gull verdt for oss å få den søvnen.

Vet det er dumt, men hvis ikke må vi gå ut og inn av rommet hans store deler av natta, han sover sjelden mer enn en time av gangen etter midnatt.

 

Leggingen er et styr så og si hver kveld. Vi har forsøkt mange metoder, men ingen hjelper. Han nekter og skriker like mye.

 

Vi har i det siste justert dagsovingen, så tror ikke det er den som skaper problemer. kuttet ned tiden og flyttet den tidligere på dag.

Han er forresten like vanskelig de dagene han ikke sover.

 

Nå i kveld topper det seg hos meg, han har nå hylt i trass i 1 1/2 time. Han vil ikke legge seg.

Noe som i og for seg ikke er noe nytt, men nå er vi så uendelig lei, lei av å bruke halve kvelden på å få han til å sove, lei av å sove dårlig om natta.

 

Vi er slitne, frustrerte, tålmodigheten er oppbrukt, vi går hver dag og gruer oss til leggingen. Trygler hverandre om å legge han.

 

Jeg er også 14 uker gravid, med alt det medfølger(hormoner, humørsvingninger mm). I tillegg tror jeg at jeg holder på å utvikle depresjon av hele greia.

 

Har vurdert sovemidler flere ganger, men har allikevel ikke lyst å måtte ty til det. Nå ser det imidlertid ut til at vi ikke har noe valg.

 

Problemet er at jeg ikke har tro på å få noe hjelp hos den legen vi har nå. Jeg liker han ikke noe særlig, vanskelig å oppnå kontakt med han og i tillegg snakker/forstår han norsk dårlig. Så jeg gruer meg for å prøve å få hjelp hos han. Livredd for å bli avvist, for det vet jeg ikke om jeg takler. Men vi kommer ikke noen vei uten å prøve heller.

 

Ble visst en lang utblåsning dette, men av og til er det greit å ha en plass å få utløp for frustrasjonen.

 

Takk til de som har giddet å lese så langt:-)

[PartyOfFour]

Å jeg føler med deg! hadde tenkt til å skrive et lignende innlegg selv, selvom sønnen min "bare" er 14 mnd.. Jeg har sovet sammen m han nå et halvt år, bare for å overleve og få litt søvn (mannen min vil ikke ha ham i sengen), men nå er det på tide å redde forholdet, så vi har denne uken startet det jeg sa jeg aldri skulle gjøre: gråte"kur" med 5 min. intervaller.. det er ufattelig trist, men det er jo ingen annen måte å lære han å sove alene uten puppen..

 

De

[PartyOfFour]

Det er jo mange som sier at rundt 1 1/2 år skal det bedre seg.. Kanskje det snart skjer for dere??

 

LYKKE TIL og selvom det er en mager trøst; dere er ikke alene...

[Gjest yrild]

Hei :-)

 

Nå trasser ikke lillemann så mye ved legging, men... det er sjelden vi får en natts søvn. Vi tar annenhver natt eller to netter på rad så vi ikke skal bli skrullete... men det er noe av grunnen til at vi venter med å få nr. to, så jeg føler enormt med deg som gravid!!

 

Lillemann liker ikke sprinkelseng, så vi har tatt av den ene siden for leeeenge siden og satt på en sengehest, så han trives med å gå og legge seg, men kommer hylende og tassende inn til oss når han våkner (som er mye bedre enn at han blir i senga og hyler som han gjorde frem til for tre uker siden da vi kjøpte enn sterkere nattlampe..).

 

Har ikke så mange råd, men vi prøver å kutte dagsøvnen nå denne uken for å se om det stabiliserer seg og han sover bedre om natta.

 

Klem til deg!

[Underveis -->]

Har dere forøkt å ha en seng til dere stående på rommet (evt madrass) som dere kan legge dere på i stedet for at han får lov til å komme inn til dere? Jeg har stor tro på konsekvens når det gjelder å ikke forlate soverommet etter at de har lagt seg. Da kan dere ligge der og stryke ham gjennom sprinklene, synge en sang og bare være der, selv om han er våken. Poenget er at han da blir liggende i egen seng. Ikke så bra for forholdet, nei, men i en overgangsfase så kan det være løsningen.

[Anonym bruker]

Joda, det bedret seg betraktelig så fort han bikket 18 mnd, men det varte bare 14 dager, så var det tilbake til gamle vaner, og sånn er det enda.

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Jeg har tenkt tanken på å bytte til juniorseng, men er samtidig ikke så sikker på om han slår seg til ro i den, tror han bare vil prøve seg på å stå opp så fort han blir lagt. Problemet er jo at han ikke vil legge seg.

 

Vi har som sagt justert dagsøvnen, og tror ikke løsningen er å kutte den helt, han trenger en liten time for dag. Han blir ganske vanskelig å ha i hus utover ettermiddagen om han ikke har sovet.

 

Det er tøft å være gravid om dagen ja, det er ikke som å være gravid første gang. Gleden og forventningen jeg hadde da er det ikke mye a nåv. Akkurat nå ser jeg bare problemer og utfordringer. Om dette skal fortsette helt til våren, vet jeg sannelig ikke.

Vi hadde tenkt å vente noen mnd før vi begynte å prøve nettopp pga disse problemene, men så skjedde det visst litt før :-P. Med det samme såg vi ikke så mørkt på det, for da var vi inne i en god periode, men det har såvisst snudd igjen ja.

 

HI

 

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Ja, vi har forsøkt madrass på rommet hans, da blir han bare rasende sint fordi han ikke får ligge sammen med oss(altså, vi ligger bare en av gangen der).

Det her er en med kraftig temperament og sterk vilje, så det er ikke lite med protester, og det sliter kraftig på oss når det har vart så lenge som det har gjort. Vi orker rett og slett ikke mer skriking. Det er heller ikke snakk om bare av og til, men hver bidige kveld.

 

Vi forsøker å synge, men han hyler før vi er komt halvveis i sangen, vi ligger ved sengen med hånda oppi til han, men han roer seg ikke allikevel.

Vi forsøker å sitte et stykke unna senga uten å gi han oppmerksomhet, dette bruker å funke, men han roer seg ikke før han har hylt minst en 1/2 time.

 

Etter (et av mange)råd fra helsesøster skulle vi forsøke å flytte oss gradvis ut av rommet slik at han ble vant til å sovne alene. Men det funket overhode ikke, og det var vel da de problemene vi har nå med legging startet, det var ikke sååå ille før det. Han fikk hysterisk anfall så fort vi gikk ut av rommet. Vi prøvde lenge, men ikke snakk om.

 

HI