Aldri mer....(langt)

[kittecat *guttutenpåoginni*]

Min mann og jeg har bestemt oss for at to barn er nok for oss...i den forbindelse har jeg begynt å gruble litt nå som jeg da går gravid med nr 2.......

 

aldri mer skal jeg bite negler, sove dårlig, telle dager fram til jeg kan ta en graviditetstest.....

 

aldri mer skal jeg kunne se gleden i øynene på mannen når jeg viser en positiv test.....

 

aldri mer skal jeg kunne se ansiktene til familie og venner når vi forteller at vi skal ha en til....

 

aldri mer skal jeg gråte, være sint og gla på en gang fordi kroppen begynner å merke hormoner i sving...

 

aldri mer skal mannen være frustrert over valget mitt av matvarer eller rare lyster......

 

aldri mer skal jeg sitte klam i henda og hele kroppen rister før vi går inn til tidlig ul.....

 

aldri mer skal vi juble og gråte sammen når vi når den magiske grensa på 12 uker.....

 

aldri mer skal jeg slite med valget av klær i den perioden jeg bare ser feit ut og ikke gravid og helst ikke skal vise til noen at jeg er gravid enda........

 

aldri mer skal vi telle dager fram til ordinær ul og glede oss som unger på julaften.....

 

aldri mer skal jeg være verdens lykkeligste med ett mirakel i magen men samtidig være såå redd for at noe kan gå galt eller er galt med babyen.........

 

aldri mer skal vi kunne si til junior at han skal bli storebror og lære han at mamma har en baby i magen...

 

aldri mer skal vi gå å vente på første tegn til spark i magen både utvendig og innvendig.....

 

aldri mer skal jeg ønske at babyen er ute av magen etter x antall blåmerker eller vondr ribbein fra spark....

 

aldri mer skal mamma og pappa ligge på kvelden og stryke på magen og få kontakt med den lille......

 

aldri mer skal far synge sang til babyen i magen........

 

aldri mer skal jeg opp 10 ganger i løpet av en natt for å tisse....

 

aldri mer skal jeg KUN sove på siden......

 

aldri mer skal jeg gå å vente på tegn til fødsel, var det en ri eller ikke?..........

 

aldri mer skal jeg se etter en slimpropp i do eller på papiret.........

 

aldri mer skal jeg sitte på en plastikpose på vei til sykehuset fordi vannet har gått og mannen ikke vil vaske bil etterpå.......

 

aldri mer skal jeg ønske at mannen kjører fortere enn det er lov på veien.....

 

aldri mer skal vi kunne se på hverandre med lengtene blikk og tenke snart har vi et mirakel til i familien.........

 

aldri mer skal jeg ha så vondt at jeg tror jeg skal dø......¨

 

aldri mer skal jeg banne så mye.......

 

aldri mer skal jeg føle den deilige følelsen akkurat når babyen kommer ut......

 

aldri mer skal jeg føle det en føler når babyen blir lagt på brystet ditt for første gang.....

 

aldri mer skal vi bli foreldre igjen........

 

MEN ut av alt dette har vi snart vår perfekte lille familie:) og vi gleder oss stort over det(men må innrømme at jeg synes det er trist at alt dette ikke skjer igjen:()

 

Noen fler som har det sånn og føler det sånn som meg??

[camill]

Skulle bare ha to jeg også, men den tanken likte jeg ikke etterhvert. Aldri være gravid mer eller få en liten baby til. Etter de to jeg har er blitt eldre og jeg ikke er for gammel enda (26 år) så ønsket vi oss en til og vi var så heldige at jeg ble gravid ganske fort og nå er jeg 12 +3 uker:)

Dette er en fantastik tid, å bare glede oss til mai.Håper alt går bra.

[kittecat *guttutenpåoginni*]

inni meg vil jeg ha tre å men vi får ta to først og se hva som skjer etterhvert:)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg hører vel ikke til her nå, er inne på 3. trimester, men jeg har absolutt tenkt de tankene. Jeg venter nr. 2, men har tenkt å ha 3 barn. Så det er ikke siste gang, men jeg vet jo at det vil bli en siste gang og det er vemodig. Samtidig så må jeg sette en grense for meg selv. Jeg kan ikke få barn for hver gang jeg savner alt med graviditet og fødsel. Da vil jeg sikkert ende opp med 20 barn, og det vil jeg jo egentlig ikke

 

Men den dagen alle barna har flytta ut og jeg aldri aldri mer skal har barn, det må være så utrolig trist. Samtidig sitter jeg her med en 1 år gammel jente og venter en gutt om 2 mnd og gleder meg til at hverdagen ikke skal bli like slitsom lenger.

 

Da får man bare håpe og tro at barna skaffer oss barnebarn før vi havner på gamlehjemmet

 

Vi får bare nyte svangerskap og babytid så godt man kan, selv om det innimellom er vanskelig når babyen gråter og man såvidt klarer å holde øyenlokkene åpne. Plutselig er det over!

 

Lykke til videre med svangerskap og familieforøkelse

[M@mm@ til 6 småtroll <3]

Fine og reflekterende ord fra deg, HI :-)

 

Kjenner meg nok igjen ja, så nå går jeg her og ruger på nummer 5.. og liker slettes ikke tanken på at gubben nok en gang har sagt at dette er siste..

 

Det å si aldri er så endelig, og for meg vanskelig å forholde meg til. Med tre tette barn, som ble født på under 2,5 år har det selvsagt vært tøft og slitsomt, men å si at jeg ALDRI ville gjort det samme en gang til, nei, det kan jeg ikke.. Skulle gjerne ønsket meg to tette denne gang..

 

Men et sted må vel grensen gå, og jeg må nok innse at jeg har gjort mitt for å befolke verden..men man kan aldri si aldri..

 

Snart er det vel bare å glede seg til barnebarn.. forhåpentligvis:-)

[kittecat *guttutenpåoginni*]

oi nr 5 ja, nei det stopper med to eller tre hvis jeg får vilja mi hehe:)

 

eller må det så mye nytt til, bil og ekstra soverrom og div hehe

 

gleder meg til barnebarn ja hehe

[JenteOgGutterMamma!]

 

Hei! :-)

 

Vi skulle også bare ha to, og når vi da i tilegg var så heldige å få en av hvert kjønn, så var vi bestemte på at jo....to var nok!

 

Men når det gikk et par år så kom denne følelsen av at jo, det hadde da vært koselig med et barn til, og så fikk vi nr 3 og var vel veldig glade for at vi tok sjansen på det....:-)

Alltid når det har gått ei stund år så har denne lengselen etter et barn til kommet etter en stund, så nå venter vi nr. 6 og er veldig lykkelige og glade for det! :-)

 

Og vi er i tillegg så heldige å ha blitt veldig lett gravide så vi har veldig mye å være takknemlige for! :-)

 

Så mitt råd til alle som ikke er 100% sikre på at dere ikke vil komme til å ønske dere flere barn er å ikke sterilisere dere om dere, vet om par som har gjort det og angrer no vanvittig på det!

 

Klem fra en lykkelig og glad

[enits40]

Jeg tenkte også aldri mer...., men nå venter en niåring og en 16 åring på lillebror som skal komme om ca. 2-3 uker. Det er fantastisk og sprøtt, og helt garantert min siste, men jeg er bare så utrolig glad for at jeg har ham inni her! :-)

 

Jeg synes det å være gravid er helt fantastisk og innimellom helt pyton, og hele tiden egentlig altfor skummelt til at jeg tør det, men når jeg ser på de to flotte ungene jeg har, blir jeg fylt med en uendelig takknemlighet for at jeg får lov til å oppleve dette underet en gang til!

 

Håper bare inderlig at alt går bra!!

[Gjest Tutt1-2-3!]

Jeg skulle heller aldri mer gjøre noe av dette, for jeg hadde to sønner, og siste svangerskap besto stort sett av oppkast i 8 mndr.

MEN i fjor sommer bestemte vi oss for å kutte prevensjon, og bare se hva som skjedde. Jeg har PCOS, og blir ikke lett gravid (egentlig). Noen få mndr etterpå var jeg faktisk gravid, men det endte i en MA. Månedene har gått uten prevensjon, men også uten å tenke på "å lage barn", og i slutten av august bestemte vi at jeg skulle begynne på p-piller igjen, for nå er jeg så godt i gang med å jobbe, og tenkte å stå på max noen måneder før vi evt kuttet prev igjen. Skulle bare ta en liten test før p-pillestart, for å være sikker. For menssyklusene mine lever jo sitt eget liv! Jaggu var jeg gravid!

Først var ikke tanken helt god liksom, pga jobben og sånn, men etter hvert som mini har "grodd" fast inni der, og jeg har sett h*n på ultralyd og sånn, er det fantastisk!!! OG guttene gleder seg til å bli storebrødre! Nå har jeg passert de magiske 12, og puster litt ut, selv om ting så klart kan skje ennå. Og har virkelig begynt å glede meg til mai!

Det beste av alt er egentlig at jeg er i kjempeform denne gangen!!! Litt oppkast enkelte dager, men sammenlignet med sist er det peace og cace!

Derfor; Kanskje ikke sterilisering med det første?? Skikkelig kjipt om dere angrer etter fire år....