Hvor gammel var babyen din da du reiste bort for første gang?

[Tulipan2010]

Min samboer og jeg vurderer en helg eller langweekend borte når gutten er 9 mnd. Usikker på om jeg vil komme til å syntes det er for tidlig..? Andre med erfaring?

[EgG]

Snuppa her i huset er snart 9mnd og jeg har ikke vært borte fra henne en natt enda. Jeg hadde en plan om at jeg skulle ta med min mor på weekend når jenta blir 10mnd, men etter at jeg begynte på jobb igjen så ser jeg at det går ikke. Har ikke sjans å reise fra henne selv når pappaen er hjemme hos henne. Men det er meg. Noe fungerer i praksis andre ting på papiret.

[Mjølkekua]

Med førstemann var jeg borte i 4 dager da han rundet 6 mnd. Det må sies at jeg var utslitt etter at han hadde vært våken hver natt i nesten en måned og trengte en avkobling. Det gikk veldig bra - selv om jeg savnet han masse :-)

 

Denne gangen skal jeg bort to døgn når hun blir 5 mnd. Dette har jeg visst om veldig lenge. Selv om jeg gruer meg, tror jeg dette blir en fin sjanse for pappaen (og mormor) til å bli ordentlig kjent med gullet. Det blir lett slik at jeg tar minstejenta, mens pappa tar storebror og hun har blitt ordentlig mammadalt og puppegla'.

 

Jeg prøver å tenke som så, at det ikke bare er jeg som gjør ting "riktig", og at pappaen helt fint klarer å ta like godt vare på henne som det jeg gjør. Gjør vondt i mammahjertet da, men sånn må det bare være :-) Skal prøve å kose meg - er tross alt bestevenninnen min (og jeg er forlover) som gifter seg på et alldeles barneuvennlig sted (langt til fjells).

 

Mitt råd er å følge hjertet. Kommer dere til å kose dere og slappe av? Stoler du på de som skal passe barnet? Hvis ja - så dra synes jeg :-)

 

Helt sikker på at ungen kommer til å få så mye fin oppmerksomhet, og sikkert overøst med kjærlighet mens dere er borte.

[abella]

Jeg har vært borte fra han 1 natt to ganger ifbm jobb. Men det er etter at pappaen begynte sin permisjon, så det er egentlig pappaen som er "hovedomsorgspersjonen" hjemme da. I tillegg så jeg ham på morningen før jeg reiste den første dagen og på kvelden da jeg kom hjem dagen etterpå. Han var vel 9-10 mnd da.

 

For meg blir det litt forskjellig om kun en av foreldrene reiser bort eller om begge to forsvinner samtidig. Jeg er veldig opptatt av trygg tilknytning og for oss ville det vært uaktuelt at begge to var borte over natta når han er så liten.

[Nicoline3]

Med forrige mann var vi ikke borte fra han før vi giftet oss, da var han 1 år! Og tok bare to dagers cruis så ikke begge skulle være vekke lenge samtidig!

 

Denne gangen har JEG arrangert jentetur med gamle kolleger i februar, og da er han 6 mnd......og må si at jeg angrer som en hund!!! Kan ikke skjønne hva jeg tenkte på og vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare å dra fra han!

 

Fullammer fremdeles og han tar hverken flaske eller smokk, men håper jo å få lært han flaske og mat før den tid. Men er livredd for at helgen borte skal ødlegge ammingen og at han ikke tar puppen når jeg kommer hjem!

 

Blir glad hvis noen har erfaring fra samme situasjon og kan trøste meg litt!!!

[Nikki 75]

Tror det der er helt individuelt.

Selv var jeg borte fra lillegutt første gang da han bare var 2 måneder gammel. Da ga jeg opp ammingen, og ettersom han hadde fått flaske i tillegg siden han var født, var jeg helt trygg på at pappaen klarte å ta vare på ham. Siden den gang har jeg vært borte to helger til, i jobbsammenheng. Det går helt fint, men savner ham jo masse.

 

Han er straks syv måneder, og vi har ennå ikke begge to vært borte fra ham samtidig.... Det blir om en måneds tid, og jeg må innrømme at jeg kvier meg mer til det. Men jeg VET jo at baby har det helt fint, det er JEG som kommer til å bekymre meg.

[DolphinGirl]

Jeg var borte fra datteren min i en hel uke da hun var 9 måneder. Jeg hadde grusomme kvaler på forhånd og tenkte at jeg gjorde noe helt fullstendig galt. Jeg følte at jeg måtte reise, for det var med jobben, men det var rett og slett grusomt. Ikke følte jeg at faren var ansvarsfull nok til å være alene med henne så lenge heller. Men, jeg dro og resultatet var en baby som ble kjempeglad for å se meg, men som ble litt mindre mammadalt og fikk et nært forhold til pappaen. Så det endte bare bra :-) Nå må jeg reise bort i fire dager i forbindelse med jobb og går gjennom samme kvaler igjen. Hun er snart 11 mnd og jeg synes det er fryktelig å skulle reise bort igjen allerede! Men det går jo sikkert bra denne gangen også, selv om jeg føler at det ikke akkurat er ideelt.

[hol(L)y COW]

Har en på 7 måneder og kunne aldri klart å være borte fra mini mer enn max en dag eller kanskje en natt. Og det bare dersom pappaen var der!

 

 

[Helann og lillebror]

Hvis alt ligger til rett for det og dere har lyst til det, så ville jeg gjort det med god samvittighet! Da mener jeg hvis barnet er trygg på barnevaktene, sovner greit uten at dere er der, er nattavvent eller tar flaske på natta, osv. Selv var jeg 3 dager borte fra nr 1 først da hun var 15 mndr, men skulle gjerne gjort det før hvis jeg hadde hatt muligheten:-) Hun tok ikke flaske og var lenge superengstelig for alle andre enn meg og pappaen, inkludert besteforeldre.

[ett til!]

var borte fra fredag til etter leggetid søndag da knotte var 7 mnd og jeg synes det var HIMMELSK å få tid bare sammen med venninna mi!guttene mine har jo en fantastisk far som er kjempeflink med de,så jeg hadde ingen kvaler med en helg.men tror ikke jeg villet ha dratt fra dem lenger enn en langhelg.

 

 

[MammantM]

Jeg tror dette er veldig individuelt! Så jeg tror du er bare nødt til å kjenne på det selv. For det er du som kjenner han.

 

Jeg reiste borte i 3 dager og 2 netter når hun var 9 mnd. Hun var hjemme med pappaen sin (hun er ikke moden nok for å være uten oss begge) og når jeg kom hjem så følte jeg litt at tilliten var brutt. Men tilliten til pappaen var kanskje blitt sterker! Iallefall båndet imellom de to! Hun har aldri grått fordi han skulle gå ut, men det gjør hun nå! Hun gjør det til oss begge nå. Kanskje i redsel av at en av oss/vi skal reise bort igjen?

[Blomsterpiken og tullene]

Jeg og sambo var i 60-årsfest i helga, og det var første natt for tuppa borte, snart 4 mnd gammel. Hun lå hos søsteren min, og det gikk kjempefint. Veldig rart å komme hjem på natta og ikke ha henne i hus, og veldig godt å hente henne dagen etter

[scoobydo]

Første mann var på overnatting med farmor da han var 4 mnd, 1 natt... da han var 7 mnd var han 3 dager hjemme på vestlandet med besteforeldrene mens jeg og pappaen var i oslo. Det gikk veldig bra, var trist og reise fra han bare.

[Gjest]

Her har jeg kun sovet borte fra gutten min en natt, det var da han var 2 år og lillesøster kom til verden. Men den natten var pappen hjemme. Hadde jeg hatt familie (bestemor) i nærheten så hadde han nok overnattet hos henne for hun er eneste jeg stoler på. Øvrig familie føler jeg ikke at han kjenner godt nok, og han kan fortsatt våkne på natten (hver natt siste tiden) da han sover veldig lett!

 

Har man en god omsorgsperson som man stoler på og som kjenner barnet/barnet kjenner han/henne så tror jeg egentlig det er fint å få et pusterom og komme seg bort litt. Noen ganger skulle jeg ønske at vi hadde den muligheten..!

[sillyfilly og Olivia]

Hun var 6 mnd og var hos sine besteforeldre. Det var tøft, men det var verdt det for å kunne dra på Leonard Cohen konsert i Oslo spektrum Andre gang var hun 7 mnd og pappa'n var hjemme med henne.

 

Det går helt fint! Babyen klarer seg fint uten deg en helg

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ville ikke booket tur enda om jeg var deg, men heller sett an situasjonen når det nærmer seg. 9 mnd var ihvertfall en litt "vanskelig" tid hos oss, siden lillejenta hadde en periode m sterk separasjonsangst og det bare var mamma som var god nok om natten/ ved legging. Dessuten hadde hun fortsatt mange oppvåkninger iløpet av natten, og det er ikke noe særlig å overlate baby til barnevakt da synes jeg- hadde ikke klart å slappe av og nyte turen, og da blir jo litt av vitsen borte..

[NostraStoria]

Var borte en helg (pappan var hjemme med ham) da han var 7 mnder gammel. Det gikk greit, men var nok verst for mor ja savnet ham utrolig mye.

Hvis du har begynt på jobb igjen på den tiden er det enda verre pga dere sees lite på hverdagen.

Men som sagt, det er nok verst for mor. Barnet kommer nok til å ha det fint!

[ღLiamGulletღmars-10]

Min lille er snart 8 mnd'er, å har enda ikke vært borte en natt fra han.

Men har vært på ett par venninnekvelder med vin å slikt, å da har både jeg å baby lagt hos min mamma. Da har hun stått opp med lille, og jeg etterhvert...=)

[Hanna30]

Jeg har ikke vært borte om natta før, men i praksis likevel, fordi svigerforeldrene mine han passet ham om kvelden flere ganger, og lagt ham, slik at han ikke her merket at jeg har kommet hjem før om morgenen:) Han er fire måneder nå. Om et par uker skal jeg reise bort et par dager og foreldrene mine skal passe ham. Tror man bare burde kaste seg ut i det jeg, det er verst for foreldrene.. Så ser man at det går bra, og da drar man bort en tur med bedre samvittighet nesten gang:) Hadde faren hans kunne passet ham hadde jeg iallefall ikke hatt noen problemer med å være borte litt! Dere som bor sammen med barnefaren og som ikke vil dra fra barnet ei natt når det er faren som passer, det skjønner jeg ikke.. Hvis man ammer og ikke kan skjønner jeg det jo, men hvis barnet tar flaske ser jeg ikke problemet. Men det var jo ikke spørsmålet her da:)

[Gjest]

Jeg var i et bryllup da han var 5 mnd. Var da borte i 24 timer. Nå er han 11 mnd og dette er fortsatt den eneste gangen jeg har vært borte fra han. Datteren min var vel over 2 år før jeg var borte fra henne en natt. Men det er mer mangel på familie og barnevakter enn bevist valg.

[FanteGuri]

Storesøster var 7 mnd, da hun lå over til mormor en natt, gikk fint det. Reiste på todagers tur da jenta var 1 1/2 år, savna henne veldig! Hadde nok ikke greid å dra på langweekend så tidlig som 9 mnd.