Åh seriøst! Av og til holder jeg på å klikke.

[LittLykkelig]

Må bare få ut litt frustrasjon! Legginga har blitt et sant helvete i det siste. Vet aldri hvordan kvelden kommer til å bli. Han våkner minst 4 ganger og en kan stole på at det tar minimum 2 timer å få han til å sovne. Gruer meg til hver kveld, er drittlei for å si det mildt. Nå sovnet han ved puppen og våknet rett etterpå lys våken. Er så sliten og lei nå at jeg har mest lyst til å pakke kofferten og reise på ferie alene. Evt legge meg i et helt mørkt rom, slå av tlf og bare være alene i stillhet. Stygt å si det, men av og til er han en liten drittunge. (Er veldig irritert nå, liker å tro at jeg er en god mamma egentlig.)

 

Hvorfor skal det være så jævla vanskelig å ha barn hele tiden? Er hele tiden noe nytt. Tenner, søvn, ondt i magen bla bla bla. Synes alt har gått rakt til helvete etter han rundet 3 mnd. Selvfølgelig er det flest oppturer, men det er jaggu mange nedturer også! BLÆH! Vær så snill å si at det er flere som av og til kan bli max irriterte på babyen. Og jeg er drittirritert på at det er vi kvinnfolka som må slite mest med alt dette. Han har liksom tredobbelt så mye "fri" som jeg har. ARG! Har så lyst å bare stikke herifra, dra på kino eller drikke meg full på byen eller noe. Bare et lite avbrekk før jeg mister sans og samling. Skulle ønske babyer hadde en soveknapp slik at man slapp den her jævla kampen hele tiden. Får han nesten ikke til å sove på dagtid heller. Skulle tro han hadde sovevegring. *SUKK*

[Bustehue]

huff så kjedelig.. Vet godt hvordan du har det! Jeg har mange ganger bare hatt lyst å kaste hele babyen ut av vinduet (ikke på ordentlig da må jeg påpeke før jeg blir halshugget her inne...).

 

Har du kanskje noen som kan trille en tur så du får hvilt deg litt..? Eller kanskje ha babyen enda lengre?

 

Jeg husker jeg har tenkt mange ganger at det er helt utrolig at det går an å bli irritert på en så liten en.. hehe

 

Bare hold ut og husk at denne perioden kommer til å gå over

 

klem til deg

[sillyfilly og Olivia]

Har ei jente som har begynt å reise seg i sengen men har ikke lært å sette seg ned igjen enda. Så det tar jo 2 timer med leggingen. Da har jeg lyst til slenge ungen i veggen altså. Noen ganger er det utrolig slitsomt!

Jeg har også en lat mann som aldri gjør noenting. Så jeg sliter med leggingen alene stort sett hver dag.

 

Jeg syns du skal ta deg en tur ut alene! Bare si til mannen din at nå drar jeg ut på kino også må du ta deg av ungen. Så slår du av tlf og koser deg. Du har fortjent det!!

[Bustehue]

må bare si at jenta di har et utrolig nydelig navn sillyfilly

[EgG]

Har du prøvd å gi han flaske? Grunnen til at jeg spør er fordi da kan mannen din ta måltid og legging slik at du kan få fri.

Det var perioder der jeg tenkte på filmen "3 menn og en liten dame." Av og til kunne jeg virkelig forstå mammaen til jenta...

 

Tror vi kvinner er litt dårlig til å "ta fri". Jeg er iallefall det og jeg har hør mange som har hatt lyst til "å slenge babyen ut av vinduet". Nå har vi heldigvis vettet i behold og vet det går over, men jeg forstå disse landsbyboerne som oppdrar barna i fellesskap. Kanskje det er det vi burde gjort? :-)

 

Ikke fortvil! Det blir bedre. MYE bedre. Tenk på de gode stundene, smilet hans. Om ikke mange mnd så krabber han kanskje og plutselig er han blitt stor gutt.

En ting er iallefall sikkert; han merker nok at du er stressa og irritert. Beklager, men jeg tror det er tilfelle. Be heller om hjelp enn å slite alene. Kanskje besteforeldre kan bidra?

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Huff ja, dette med søvn og babyer er ikke alltid like enkelt- det vet jeg ALT om hehe. Tenner, sykdom, utviklingssprang, separasjonsangst, endret behov for dagsøvn- det er mye som spiller inn og påvirker nattesøvnen til babyen etterhvert som den blir eldre og mer krevende enn nyfødt-sove-hele-døgnet-fasen..

 

Og ja, vi er en av dem som har slitt med søvnen oppigjennom, ganske MYE også.. Størstejenta mi var nemlig en kronisk natteravn helt fra dag 1, og sovnet ikke før nærmere 03-04 HVER eneste natt fram til hun ble 5 mnd gammel og vi eeendelig klarte å snu det. Men tror du at hun var enkel å legge eller sov natta igjennom da, å neidu... 5-6 mnds alderen var legginga en evig kamp, og det endte med at vi måtte ta henne med ut på tur i vogna hver eneste kveld, for å få henne til å sovne i fornuftig tid uten så mye hyl og skrik. Ved 7 mnd var det mange nye tenner på vei, og mye tanntrøbbel på natta, hyppige oppvåkninger og mye gråt i søvne.

 

Fra 8-9 mnds alder og helt fram til hun ble 1,5 år (!!) har vi slitt med X antall oppvåkninger om natta- og spesielt på kvelden var det aller verst.. Måtte inn med smokk og roe henne ned nesten hele tida, så rolige kvelder på sofaen med mannen var det dårlig med, og alenetid nesten et fremmedord... I tillegg våknet hun som regel 1 gang eller 2 på natta, så søvnen ble mildt sagt dårlig og oppstykket. Nå er hun 2 år og sover endelig natta gjennom hver natt (såfremt hun ikke er syk, vel og merke..), sannelig på tide, og spesielt siden vi nå har fått et nytt nurk i heimen, som også krever sitt på natta.

 

Føles utrolig urettferdig, når man prøver alt uten effekt, og samtidig leser om dem som har babyer som sover natta igjennom fra "dag 1" - og ja- det er lov å bli irritert, det er du garantert ikke alene om! Meen, det BLIR bedre etterhvert, og forhåpentligvis skjer dette litt før for dere enn det gjorde hos oss, og enn så lenge får man bare prøve å holde motet oppe (selv om d ikke alltid er like lett), og gjøre det beste ut av situasjonen!

 

(ble mye om meg og mine dette, men tenkte det kanskje kunne være en trøst å lese om noen som har hatt det like ille, om ikke verre- og som vet veeldig godt hvor frustrert det går an å bli når baby ikke vil sove, mens man selv veeeldig gjerne skulle gjort akkurat det, nemlig sooove....

 

>PS- har du forresten vært hos manuellterapeut el kiropraktor for å utelukke at han kanskje har vondt i nakke/ rygg, og derfor sliter med å sove?

 

 

[TillaMaria81]

Men Alicia82, hvorfor aksepterer du å ha det sånn? Mannen din kan da ta like mye ansvar som deg, det er jo hans unge også?!! Greit at han sikkert jobber, men den tiden han ikke er på jobb bør han avlaste deg.

[LittLykkelig]

Hehe takk til dere som sa det om å slenge ungen i veggen og lignende. Har mange ganger sagt det samme, turde ikke nevne det her. Er jo selvfølgelig ikke noe man vurderer, men jeg kan til en viss grad forstå at noen blir gal i gjerningsøyeblikket. Av og til er jeg helt allergisk mot gråt og kan bli skikkelig sint når han gråter. Bare fordi jeg er så lei og frustrert fordi jeg ikke skjønner hva han vil. Sukk. Samboer er forresten ikke helt håpløs, han gjør det jeg ber han om, men det funker liksom ikke når han skal legge. Da vræler lillegutt enda mer. Og det gidder jeg ikke høre på. Er fullt klar over at jeg burde gi mer ansvar til samboer, men det er vanskelig. Dessuten plages han med ryggen så det er begrenset hvor mye fysisk han kan gjøre også. "Jippi" mer til meg altså.

 

Man er liksom litt forberedt på at det er tøft å ha barn. Men akkurat hvor tøft kan man aaaldri forestille seg. Og enda vet jeg at jeg har en veldig medgjørlig og "grei" unge i forhold til mange andre. Men til tider altså.... Og særlig den siste 1,5 mnd..... Blir så lei meg når jeg blir sint på han. Det er jo noe som plager han sikkert og jeg klarer ikke å forstå hva. Men i 4,5 mnd har det bare vært baby baby på meg. Tror rett og slett bare jeg må finne på noe en kveld for å få avlastning og nye inntrykk. Ville vært deilig å savne småen litt også.

 

Setter stor pris på å høre at det er flere av dere som har det tøft. Synes det er lite fokus på de vanskelige følelsene. Har av og til følt meg nesten deprimert fordi det er så mange sterke følelser, redsler, slit osv. Og bekjente med eldre barn virker som de har glemt litt av babyutfordringene. Eller så kommer de med historier som "ja sånn var det her til han var 3 år!" o.l. Særlig at det hjelper.. Nei man føler seg ikke akkurat som mum of the year når man er i de verste øyeblikkene der man nesten ønsker at man kunne gi sovemedisin til babyer.. Eller når man ønsker de hadde volumknapp. Evt soveknapp. Evt )i de aller verste tilfellene) reklamasjonsrett..

[LittLykkelig]

STAKKARS DEG! Beundrer deg for at du fikk en til. Hehe. Synes det er stor trøst at du har det verre, samtidig som det skremmer vannet av meg at det kanskje kan pågå til han er 1,5 år. Hehe. Han har forresten gått til manuell terapeut siden han var 2 uker med nakkelåsning. Det er nesten borte nå. Tror det er tennene som plager og utviklingssprang (som forresten er noe dritt!). Alt er tydeligvis normalt. Alt blir tydeligvis verre og bedre i perioder. Det sies at alt forandres når man får barn og at barnet alltid kommer i første rekke. Har ikke forstått hva det faktisk innebærer før nå. At det betyr at man faktisk ALDRI kan regne med å få hatt kosekveld selv om han har sovet fra 19 hver kveld i flere uker før. Plutselig skjer det noe. Og man kan aldri regne med å få sove uforstyrret om natten. Eller ha sex uten babling i bakgrunnen. Hehe. Det er en stor overgang. Og jeg tenker nå "stakkars deg" om alle som går barseltid og en ny tilværelse som førstegangsforelder i møte. Det er selvfølgelig det mest fantastiske i verden. Men det er også det mest slitsomme jeg har opplevd hittil!

[LittLykkelig]

..den siste var til Lykkeli og gla

[Mamma's Magic]

Skjønner godt følelsen av å holde på å klikke! Her har det vært hyl og skrik fra dag 1 pga ryggvondt hos vesla (3 mnd). Særlig ille har det vært om natta, med leggetid mellom 2 og 4 på morgenen, til tross for bading kl 19, påfulgt av pysj og pupp. Nå er det noe lettere, sovner ofte så "tidlig" som både 24 og 1, men det er likevel ganske intenst å prøve å legge babyen fra ca kl 20, og i 4-5 timer. I tillegg sover hun lite på dagtid, kanskje 3-4 timer fra hun våkner om morgenen til hun legger seg om kvelden. Føler meg stort sett som en oppvridd vaskeklut. Og når du sier at problemene BEGYNTE ved 3 mnd får jeg helt angst, trodde de skulle gi seg snart, jeg!! Gråten har roet seg noe etter at vi begynte å gå til en kjempeflink kiropraktor, men hun har stadige tilbakefall. Det er jo kjempesynd på vesla, men jeg lengter sååå etter å ha en kveld sammen med mannen min, tenk å ikke måtte sitte med tulla hengende på puppen fra 19.30 til 24 hver kveld!! Det er drømmen... Og det å kunne reise på besøk eller få besøk uten at opplevelsen skal bli spolert av grining. Sprøtt å tenke på hvor babysyk man var, og hvor tøft det faktisk er å ha barn.

 

Kan vel bare glede oss til vi skal begynne å venne henne av med å sovne med puppen, samt til tennene kommer...

[Canari]

Jeg lurer på, hvor mange av oss som sliter sånn med søvnen, vurderer å få mer enn 1-2 barn? Ikke jeg iallefall. Nå holder det. Håper på litt kvalitetssøvn om noen år nå!!!

 

Ja, hos oss også har det vært dårlig med søvn, eldste hadde skikkelig kolikk, og ennå snart 4 år gammel er hun våken minst en gang nesten hver natt, og lillegull er jo liten ennå, og våkner mange ganger. Dertil har jeg selv et elendig sovehjerte, så ofte sovner jeg ikke selv igjen mellom slagene. Med 3-4 timers søvn i døgnet, blir de meste slitsomt. Men de nettene jeg får mist 5 timer, blir ting mye lettere.

[LittLykkelig]

Uff.. Har det bra jeg i forhold til flere av dere! Men ja, det er steintøft. Og jeg blir neppe å få flere enn 2. Og nr 2 skal jeg vente med i allefall 3 år.. (Sier jeg nå iallefall). Men beundrer virkelig de som får både 3 og 4.. Superwomen!

[Gjest]

Huff, det er ikke lett nei.. selv har jeg aldri opplevd noe av dette med hverken førstemann på 4 år eller minsten på 2 mnd.. Men det kan jo komme.. Håper jeg slipper unna tull når det er sovetid med hu lillemor også...

 

sender alle en god klem Det går over etterhvert, selvom det virker håpløst til tider

[Sjokoman]

Kan bare si at jeg føler med deg og vet hvordan du har det... Også er jeg veldig enig i at jeg synes det fokuseres veldig lite på de negative følelsene.. Det er liksom greit å ha fødselsdepresjon, men de som ikke er helt der, men likevel er utslitt og sliter med negative følelser snakkes det lite om synes jeg... (men jeg må innrømme at jeg utad fremstår som om alt er bra jeg også...)

 

Førstemann min var sånn som var et helvete å få i seng... Jeg var så drit lei av å bruke hele kvelden min på å få henne til å sove... Det gikk seg til, og hun sov hele natten fra ca 9 mnd om jeg ikke husker feil... Andremann er i det minste enkel å legge, men våkner i stedet hundre ganger hver natt... Nå er han 7 mnd og det blir ikke bedre.. Tenner avløses av forkjølelse også holder det gående. Jeg er så sliten av det... Føler jeg ikke gjør noe fornuftig i løpet av dagen, men har ikke energi til noe. Det er først de siste par ukene jeg har begynt å sette mer krav til far (han har jobbet mye og drevet mye med sine ting siden jeg likevel har "fri"). Problemet er at minstemann ikke godtar pappa på kveld/natt fordi han ikke er vant til det, så det blir bare enda mer hyling av det... Så begynn å sette krav til far NÅ! Det blir ikke bedre av å vente! Utover det har jeg ingen tips dessverre (skulle ønske jeg hadde fasiten selv...)

[hol(L)y COW]

AKKURAT sånn er det her og - 7 måneder og lett å legge men våkner HELE tiden. Og dersom far tar han blir det skikkelig baluba og han blir sint på som en villkatt!

 

Prøver å si at det er fordi han "aldri" er hjemme (på jobb, på trening, på jakt, på lønningspils, hjelper noen andre med ett eller annet, på fotballkamp - you NAME it!)

 

Heldigvis skal han være hjemme fra jobb en uke fra og med mandag, og da skal han jammen meg få ta hovedansvaret i hjemmet! Ikke flere "fri"uker på pappa her nei!!! Skal passe på å booke treff og møter på kvelden hele uka så vi får snudd dette før jo heller.....

 

[Virreli]

Huff, jeg føler med deg! Jeg stemmer for soveknapp!!

Jeg har et kolikkbarn og tidligere denne uka var jeg både klar for å adoptere bort vesla og gi permisjonen min til samboer slik at jeg kunne begynne å jobbe igjen. Vesla er 5 uker... I dag har vi en god dag og samboer kan bare prøve seg å røre min permisjon!!! Hehe:)

Poenget, det går vel opp og ned og du har en kjip dag i dag. Om ikke så lenge så får du sikkert dårlig samvittighet for dette innlegget og skulle ønske det var en sletteknapp Men ikke få det! Vi har vel alle tenkt våre tanker om disse barna. Jeg både gleder og gruer meg til alt jeg har i vente, det er visst ikke bare rosa skyer å ha et barn har jeg skjønt. Men det er verdt det hører jeg der ute, så da får man vel bare "hang in there"

[lillepersille80]

Jeg skriver under på innleggene her....jeg sjokkerte meg selv da jeg hveste "din lille drittunge" til poden på 5 mnd da han bestemte at det var morgen kl 4 for tredje natt på rad sist uke...(jeg sov 2 timer den ene natta). Dette til tross for at jeg for et par uker siden kom hjem og med forakt fortalte samboer at en venninne hadde gjordt det samme....sånn kan det gå =)

 

Her går det veldig opp og ned...jeg tror at alle barn er litt sånn dr jekyll og mr hyde...en liten engel den ene dagen og en %¤&/¤ den neste. I dag har vi hatt en vanskelig dag med tenner(?) og forkjølelse, han har vært som en sutrete igle (avbrutt av perioder med gapskratt).

 

Det hjelper litt å komponere finnannonser i hodet. Det har gått fra "pent brukt baby selges rimelig .." til "relativt pent brukt baby gis bort..".

Det skal være sagt at han i 2,5 mnd har spist hver 2 time gjennom hele døgnet, så mamma er generelt veldig sliten.

 

Men for å være helt ærlig så kommer jeg nok til å savne småbarnsperioden når han blir større, for dagene som er bra ER BRA, selv om dagene som er dårlige kan være usannsynlig tunge!

 

En ting er det ingen tvil om og det er at VI MØDRE ER JAMMEN MEG FLINKE!!!=)