trøbbel med barnefar..

[Anonym bruker]

Skal ikke legge all feil over på ham,men for å fortelle historien kort,så hadde vi en flørt..Hvor jeg forteller at jeg ikke går på pervensjon,jeg holdt igjen en god stund med sexdelen pga jeg syns ikke man skal hoppe i bingen så fort man blir kjent..

Men så klart...den ENE gangen vi da hadde sex,er da den natten mitt lille nurk i magen ble unnfanget..Ett par uker etter sexnatten,avsluttet jeg det hele og vi gikk til hvert vårt..Hvor jeg hadde travle dager i jobb og han surra med sitt!

Da jeg var 6 uker på vei fant jeg ut at jeg var gravid,og ringte denne gutten snarest og ba han om å komme..Hvor jeg forteller at jeg er gravid,og at jeg vil beholde det.Jeg gir han samtidig ett valg at om han ikke er klar for å bli far,så skal jeg respektere det...

Han får sjokk og jeg gir han tid til å tenke litt og ber han om å ringe meg eller komme innom når han har "landet" etter sjokket..

Hvor jeg da i ettertid får da sms om at han skal ødelegge alt for meg,han skal ha alt han har krav på,at han ikke vil bli far osv..

Hvor jeg da blir så sint og lei meg at jeg får meg en skikkelig knekk..

Jeg trygler han om at han skal la meg være litt i fred siden jeg har det nok tøft fra før av..hormoner og alt veit dere jenter hvordan er..

Var rolig en stund helt til jeg fikk anonyme oppring på tlf fra en guttestemme jeg ikke har peil hvem eier,hvor jeg blir fortalt at jeg er en egoistisk møkkakjerring som velger å ta vare på ett barn uten at den andre parten har noe å si..Får mange fæle ord før jeg velger å legge på.

Jeg ringer opp barnefaren og forteller hva slags tlf jeg har fått og hører hva han har å si til det..Hvor han ikke forstår noenting,men alikevel hører jeg en tone i stemmen hans som gjør at jeg tviler på at jeg stoler på at han faktisk ikke forstår en dritt..

Hva er egentlig mine rettigheter og hva er fars rettigheter når det kommer til barnet?

Vi har ikke vært kjærester eller noe mer FØR eller UNDER svangerskapet!!

Han tar ikke del i ultralyder eller noenting,gir ikke lyd fra seg for å høre om hvordan ting går..

 

*Frustrert frøken!!*

[Anonym bruker]

Mor og far har ikke rettigheter, BARNET har rettigheter.. At far ikke stiller opp eller er fæl under svangerskapet er nok ikke et argument for å kutte han ut.. Du vil automatisk få foreldreansvaret alene ettersom du er alene når barnet blir født, men om far vil ha det skal det mye til for at han ikke får det. Barnet har også rett på samvær med sin far til tross for at han er umoden og ikke klar for barn. Dette er selvsagt opp til far i hvilken grad han stiller opp, men husk at selv om ting er vanskelige nå kan ting fort forandre seg når barnet er kommet og faren faktisk skjønner at han er FAR til et barn.. Det er mange menn (også i forhold) som har problemer med å "skjønne" det med at det er et barn i magen og hvilke følelser det gir for mor.. Mens når barnet er født blir det mer virkelig og de engasjerer seg mer.

Mitt råd : distanser deg fra far nå men tilby han å være med på ul evt fødsel (kun om du vil da) og gi også beskjed til far om at barnet er født. Oppgi ham som far, bestrider han dette vil nav uansett ordne med farskapstest. Gi han tid til å ta dette innover seg.. Får du mange trusler/ubehagelige oppringninger i svangerskapet så meld det til politiet.

Vær den voksne!!! Sett barnet ditt først og la pappaen ta del i barnet når det kommer til verden (forutsatt at han vil) og la de to bygge gode relasjoner fra tidlig av...

[Anonym bruker]

eventuelt sett barnefar som " Ukjent"

 

Han høres skummel ut, og man får en litt dårlig følelse fra det hele. En voksen mann som oppfører seg sånn, er latterlig!

 

Jeg ville holdt meg unna han, så mye som mulig!

 

Fortelle om UL og fødsel, men holde avstand ellers..

[Anonym bruker]

Er vel det jeg mer eller mindre gjør...

jeg føler at jeg går på tå hev hele tiden,føler meg overvåket hele tiden..

Han bor da ikke i nærheten av meg,men hva i all verdens navn gjør han kjørende på denne "siden" titt og ofte??

Er det rart en føler seg overvåket??Er det rart man blir trøtt og lei??!

Veit at det er BARNET som har rettigheter,og det er det jeg har pratet med min familie om også..Jeg vil ha omsorgen for mitt barn alene..MEN når den dagen kommer og barnet spør om hvor pappa er,så skal jeg være ærlig og si at pappa var for "ung" osv..men om den lille vil ha kontakt med pappa`n sin så skal jeg så klart være til hjelp!

 

Han bidrar med ingenting!!!Mammaklær koster,uringlass koster,TING koster når man er gravid selv om man får legebesøk og div dekket..

 

Om det er hormoner eller om det er jeg som bare er lei,aner jeg ikke..men når man ikke går en dag uten å gråte..Da får man litt nok..

når man kjenner man får vondt i magen av at det ringer på døra her eller at man får inn en sms på tlf,da er det noe i veien mener jeg..

 

jeg er ikke ute etter å få sympati i det hele tatt,men vil gjerne få gode råd om hva andre føler,tenker og syns..og om det er evt andre som er i samme situasjon..

 

Gleder meg veldig til å bli mamma,men gleder meg ikke til det "drama" som står å venter på meg...

 

[Anonym bruker]

Enten er du full av hormoner eller så er du litt ung og "dum".. Å være gravid koster sier du?? Ja det gjør faktisk det, men så var nå dette også et valg DU tok og jeg synes det er vel mye å forvente at barnefaren som ikke ville ha dette barnet skal støtte din innkjøp til DEG i svangerskapet??? Du får vel foreldrepenger eller engangsstønad, og i tillegg får du jo overgangsstønad inntil 2 mnd før fødsel PLUSS bidrag fra far når barnet er født.. Tror ikke du skal klage så veeeldig mye på det økonomiske.. Mammaklær trenger slettes ikke koste mye, heller ikke utstyr til babyen. Men skal du ha flott nytt utstyr og masse klær koster det selvsagt - her må du nok bare sette tæring etter næring - har du ikke råd til masse klær og nytt utstyr - så legg lista lavere.. Får tak i mange fine brukte mammaklær og baby ting på finn, evt kan du høre med familie om å arve..

DU har tatt et valg om å beholde dette barnet selv om kanskje ikke forholdene lå til rette for det - og det var nok en vanskelig og tung avgjørelse ¨å ta som viser en viss modenhet.. Men når nå valget er tatt må du også ta konsekvensene av det i forhold til at det er en barnefar i bildet som barnet OGSÅ har rett til å se.. Han har nok også følelser i dette, men akkurat nå ser dere begge bare dere selv - men om en stund kommer en baby til verden som må sees av begge to! Vent med å dømme barnefar til barnet er kommet til verden ; kanskje er han ikke klar og vil ikke stille opp - men den tid den sorg.. Om han vil ha kontakt med barnet etter fødsel kan ikke du nekte han det uansett hvor ille du synes han har behandlet deg i svangerskapet. Så lenge han ikke er voldelig eller "farlig" på noen måte så skal det MYE til for å nekte en far samvær..

Innse det først som sist - barnefaren er en person du MÅ forholde deg til sannsynligvis resten av ditt liv enten du liker det eller ei...

[Anonym bruker]

du bør ikke komme her og kalle meg ung og dum,for du veit faen ikke hva du snakker om!!

Jeg er ei jente på 25 år,som jobber fullt og klarer meg godt alene,og bli tråkka på av slike som deg,vil jeg ha meg frabedt.Da bør du heller LA VÆR å kommentere dette innlegget!!

 

når barnefar i det ene øyeblikket vil og i det andre øyeblikket ikke vil,da er det ikke rart at jeg blir frustrert!!

Når han sender slike sms som man kan tolke som trussel og andre ringer med skjult nr,da har ting gått for langt!

og hvis ikkedu har forstått det inne i det lille hodet ditt,da skal jeg fortelle deg at det er du som er ung og dum!!

makan til oppførsel...

 

Jeg er voksen nok til å ta konsekvensene ovenfor mitt valg av det å ta vare på dette barnet og jeg veit så klart at dette skal jeg klare!!

men man trenger også den figuren man lene seg på i godt og vondt!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror at du planla å bli gravid , siden du ikke ville bruke prevensjon!

Og nå som ting ikkev helt går slik du hadde regnet med , så sitter du med hodet i postkassa!

Jeg synes du er veldig egoistisk!

[Anonym bruker]

Da bør nok du sjekke ut litt om hvorfor ikke alle og enhver går på prevensjon"

er noe som heter det å ikke tåle verken p-piller,eller kondomer..Latexallergi,hørt om det??

tydeligvis ikke..

Dette var langt ifra planlagt!

Men hva du synes,det er jeg rett og slett likgyldig..Den som er tragisk og bør tenke seg 2 ganger om her,er faktisk du som sitter bak den pc skermen og skriver drit og nedlatende ord til andre!

 

Ha en fin natt:)

[NiT&miniputt]

Dere er to om å gjøre den "tabben" å ha sex uten prevensjon, og begge vet hva som kan skje. Så at denne gutten skal ha krav på noe som helst er ikke slik livet er. Veldig umodent med slik reaksjon. Du er langt i fra egoistisk som velger å beholde barnet, du er den som tar ansvar for det som har skjedd her (er ikke motstander av abort, men det valget å beholde du har tatt som er riktig for deg).

 

Ta avstand fra denne gutten til han selv tar kontakt og vil vite hva som skjer. Syns ikke du har ansvar om å informere en som ikke er interessert. Sett opp han som barnefar, om han ikke vil ta mye ansvar som barnefar så bør han i det minste betale den lille summen som barnebidrag betyr i den store kostnaden av å ha barn. Husk at dere var to om den opprinnelige avgjørelsen med å ha sex, som fører til graviditet. Å komme i ettertid å si at han ikke er klar er bare tull, er en gammel nok til å ha sex uten prevensjon så må en ta konsekvensen av det. Tror ingen voksne ikke vet at en blir gravid av ubeskyttet sex!

 

Skjønner godt at du er fortvilt i denne situasjonen, jeg takker hele tiden for at vi er to om det barnet vi skal få. Tror jeg aldri har helt skjønt hvor vanskelig det må være å gjøre det alene før jeg ble gravid selv. En føler det mer på kroppen. Søk all den støtten av familie og venner du har i denne tiden. Finn en som kan være der ekstra for deg denne tiden, som du kan dele alt med og som kan hjelpe deg.

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg sitter nå gravid i uke 35, og tro meg.. mammaklær er unødvendig

 

Det er jo skamdyrt! Jeg har klart å bruke mesteparten av mine klær sålangt, og jeg kjøper heller klær en størrelse større hvis jeg trenger noe.. Mot slutten er det uansett mest behagelig med skikkelige slaskeklær, så jeg ville heller satset på det som en billig løsning Har funket strålende for meg ihvertfall

 

Ang barnefar.. Jeg var sammen med en mann i over to år, som var psykisk syk. Og jeg vet veldig godt at det er viktig å passe på hva man gjør. Hvis han sirkler rundt huset ditt, truer deg og holde på med en sånn oppførsel, så ville jeg vært veldig forsiktig! Jeg ville antakelig satt far som " Ukjent", og latt han kjøre sitt eget løp.. Han virker jo skummel ?! Ikke noe man vil ha i nærheten av et barn kanskje ?

 

Det er jo absolutt ikke en ønskelig situasjon, men når man er havnet i det, så må man jo gjøre det beste utav det

Har du godt med familie rundt deg, som kan hjelpe deg ? Venner ?

Og du har jo jobb med inntekt, som vil hjelpe deg.. Sted å bo ?

 

Jeg er en av dem som ikke kan bruke hormonprevensjon, så jeg vet at det ikke alltid er lett.. Dessuten, hvis det var kun planlagte barn som skulle til verden, så hadde det ikke vært folk igjen på jorden. Visste du det ? Det er faktisk rene fakta! Menneskene hadde rett og slett ikke vært her...

 

Ønsker deg alt godt, og håper dette går bra for deg!

Vi kan klare alt, med vilje og styrke Jeg har nok fortid , til å vite hva jeg snakker om!

 

Dette går nok bra! Ikke vær redd for å be om hjelp

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for forståelsen..

 

De fleste jenter drømmer vel om det å få barn,oppleve det å bli mamma...

Så klart skal jeg innrømme at der har jeg vært lenge..

MEN..det er ingen drømmesituasjon å være alene om det hele..

Bare det å ha en der når man gråter av ingenting,blir sint for ingenting..bare det å slippe å være alene når det er tungt å stå opp på morgenen fordi magen er "i veien"...osv..Det er vel det jeg savner..Så å få høre at jeg er egoistisk og at jeg tydeligvis har planlagt dette,det sårer og skuffer..

 

Familie og venner har jeg som stiller opp i enhver situasjon,og de er jeg evig takknemlige for å ha rundt meg i disse tider..

 

Så klart,vi var 2 om å få dette til...Og det å ta konsekvenser er 2 valg..enten det å ta det bort eller beholde det..

Jeg tar det valget med at jeg ikke vil gjennomgå en frivillig abort og dermed beholder jeg barnet som jeg skal gi ett fullverdig liv og oppvekst til.

Barnet skal ikke "lide" av mamma eller pappa tanker og meninger under svangerskapet..og den "krangelen" som er mellom meg og barnefar,den skal ikke barnet få høre på.

 

Når barnefar og jeg møttes sist da han fikk vite at jeg var gravid,så sa jeg flere ganger at jeg kan forstå at han har andre meninger..Siden jeg da ga klar beskjed om at dette barnet skal beholdes..

Samtidig sa jeg at jeg kan forstå om han ikke føler seg klar enda,og det skal jeg respektere..

Om han føler det er "tidlig" å ta ansvar,så har jeg også sagt at han skal få "slippe"...Hvor "snill" skal jeg være mot han og hvor "lett" skal han egentlig kunne slippe unna alt??!

men når han da i det ene øyeblikket SKAL ha ansvar,og i det andre øyeblikket IKKE vil ha ansvar,og sånn frem og tilbake,da blir en annen ganske frustrert..

Når det da også kommer trusseltlf og man føler seg overvåket o.l så blir man enda mer lei og man føler at man stagner....

 

 

 

 

[NiT&miniputt]

Det viktigste denne tiden er at du tar vare på deg selv og den lille i magen. Gjør det som må til for at du skal ha det best mulig og ikke bli utsatt for psykisk press, det gagner hverken deg eller babyen å få for mye stress.

Vær egoistisk i denne perioden.

 

Kanskje det er lurt å søke hjelp i form av noen du kan snakke med og gi deg råd om hva du skal gjøre i din situasjon. Du skal jo ikke leve med å føle deg truet. Familievernkontoret kan jo være noen å ta kontakt med? http://www.bufetat.no/familievern/

Det er jobben deres å hjelpe til i konfliktsituasjoner, ser at de også snakker med enkeltpersoner og ikke bare par. Det er ihvertfall et skritt mot å komme seg ut av den stagnasjonen du føler?

 

[Gjest]

Kan bare si en ting, mannfolk er rare. Opplever det samme som deg, men vårt "bøllefrø" ble til etter ett år som kjærester. I det ene øyeblikket hater han meg, og i det andre er jeg egoistisk og ansvarsløs som setter ett barn til verden uten en far som vil. Vi har timesvis med diskusjoner, krangler og gråt bak oss. Satser på å klare meg alene igjennom svangerskapet, og håper han dukker opp i barnets liv igjen på ett senere tidspunkt (alle barn fortjener å ha en far). Min X har 2 barn fra før, så jeg vet han er en utmerket far om han setter viljen til. Ta i mot all støtte du kan fra venner og familie, så går nok dette bra. Ting vil nok løse seg med tiden, på ett eller annet vis. Det kan nok være vanskelig for mennene å fatte hvilket bånd en gravid mor har til sitt ufødte barn, og ønsket vi har om å beholde det, tross situasjon - for dem er det nok mer snakk om en uønsket celleklump på dette tidspunktet. Send gjerne brev om du trenger noen å prate med, ser vi er omtrent på samme alder også. Lykke til og ta tiden til hjelp

[Isola&Lille+julegave]

Er i akkurat samme situasjon som deg! Hadde sex 1 gang med han og tok angrepilla. Og fikk totalt bakoversveis da jeg testet positivt 5 uker senere... Var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre, men valgte barnet. Bf ville først ikke ha noen ting med hverken meg eller ungen å gjøre. Når jeg opplyste om at jeg kommer til å skrive opp han som pappa, vil han ha 50/50 eller ingenting.

Han vil at jeg skal flytte til Oslo hvor han bor, for å bevise for han at jeg ikke bare er villig til å gjøre det som er mest behagelig for meg selv.... (har eget hus og fast jobb i en by 1,5 timer unna)

Nå når jeg har valgt å beholde barnet vil han velge hvordan dette skal være, og jeg må bare føye meg... Han vil ikke være helgepappa for å kun "sitte barnevakt" for meg en helg innimellom.....

Jeg blir helt matt, jeg! Han aner virkelig ikke hva det innebærer å få et barn!! Helt håpløst! Så her blir det familievernkontor så fort jeg er på beina etter fødsel.

Tok forresten sin tid før jeg fikk han med på det. Han mente familievernkontoret bare var en gjeng med prester som jobbet for å holde familier sammen.....

Velutdannet fyr på 30 år ca.

Veldig kort versjon av en Laaaang historie...!

 

Du må bare anmelde fyren om han er truende. Spar på alt av kommunikasjon (mail, sms) og skriv gjerne ned hva han sier og gjør. I tilfelle!

Det er mange som snur når ungen er født.

 

Lykke til med svangerskapet og kos deg med lillingen!

Selv har jeg 23 dager igjen til termin og gleder meg stort til å treffe veslefrøkna

Send gjerne en mail om du vil prate mer!