Mye roligere denne gangen...

[Knotten & lille persille]

Har i de to andre svangerskapene mine vært utrolig bekymret for at alt skal gå bra gjennom hele 1. trimester. Denne gangen er jeg ikke bekymret i det hele tatt. Mulig det har noe med at det er 3.barnet eller så er det den alltid tilstedeværende kvalmen som gjør at jeg ikke tenker på alt som kan gå galt.

Er i uke 8 og er sykmeldt pga truende abort så jeg burde vel egentlig være mer hysterisk, men denne gangen tenker jeg bare at det er vel en mening med alt.... får nesten litt dårlig samvittighet for den lille i magen:-(

 

[kokosyklus]

du trenger ikke å ha dårlig samvittighet. Det er ingenting vi får gjort fra eller til de første ukene. så man må bare forsøke å henge med og ta det med ro. Du har jo gjort dette to ganger før og er knaskje blitt mer realist med tiden?

 

Lykke til:)

 

[kokosyklus]

hvis det hjelper deg så tenker jeg ganske likt. Dette er min nr to og jeg er ikke videre hysterisk... Måtte fortelle det på jobb ganske tidlig, jeg er 6 uker nå-. Og da sa jeg bare at går det galt så går det galt, det får jeg ikke gjort noe med og da er det bare å forsøke igjen. Jeg har ikke knyttet noen sterke følelser til den lille i magen før jeg runder 12 uker, som jeg gjorde sist.

Jeg tror det er en slags forsvarsmekanisme i meg, for å overleve om noe går galt. Det vet man aldri og jeg kan ikke gjøre annet enn å kutte med på kaffe, la være å ramle i trappa osv:)