Følsom og grinete..

[Maewin]

Jeg har vært i dårlig form stortsett hele svangerskapet fram til nå, så da jeg har hatt OK dager i det siste har jeg vært veldig fornøyd med det. Etter å ha vært usosial og hjelpesløs de første 18 ukene føler jeg at kvalmen er på vei vekk liksom, og det er jo fantastisk.

 

Men så begynner andre plager, da..

 

Denne uka har jeg vært ute av huset og gått litt (ble tidligere skikkelig KVALM av bare å gå), men etter disse turene har jeg hatt noen smerter i bekken (i selve beinbygningen liksom) som har vart resten av dagen + noe av natten. Det er vanskelig å finne seg en god sovestilling og det gjør vondt å gå på disse dagene. I dag ble jeg endelig med en veninne på kjøpesenter; en god stund siden jeg så henne sist, og siden plagene fra torsdagen hadde gått vekk tenkte jeg det var greit. I begynnelsen gikk det OK, jeg er jo bare 20 uker så magen er liksom ikke SÅ mye i veien, men jeg satte meg ned et par ganger når jeg følte mye ubehag. Men etter en god del timer med gåing skulle vi ta bussen hjem, og det var helt forferdelig.

 

For det første måtte vi stå å vente på bussen i rundt 25 minutter, og da hadde det allerde begynt å gjøre vondt. Og ja, folk flest, spesielt ungdommer som har vært på kjøpesenter er jo ikke verdens høfligste heller, så de snek seg inn på den allerede fulle bussen før meg, selv om jeg hadde stått der i hva føltes som evig tid! Den første halvtimen av bussturen måtte jeg i tillegg stå, selv om jeg stod der med magen ute av jakka og fektet med hele kroppen for å holde balansen (gravidbalanse = uff!). Jeg måtte holde meg for livet i en av de greiene i taket, mens den andre arma prøvde jeg å beskytte magen med mens jeg hold posene mine. Jeg fikk nesten panikk av å tenke på at noen kunne falle i meg eller noe, og jeg tror nok jeg stresset meg selv litt ut. Det var altså helt fullstendig fullt på bussen, men ingen tilbød setet sitt til meg, selv om jeg sikkert var likblek og tydelig gravid. Nå er jeg allerede litt lubben fra før av, men jeg tror det var ganske tydelig at jeg venter barn siden magen som sagt stakk ut av jakka mi, og jeg å holdt rundt den beskyttende. Da jeg endelig fikk sitte fordi nok folk gikk av bussen følte jeg meg helt svimmel og rar, og hadde det vondt. Da jeg tilslutt gikk av bussen måtte jeg stoppe meg selv i å gråte mens jeg gikk hjem, noe som virker helt teit, men ja.. uffffff.

 

Nå føler meg bare helt ute av det! Gråt sikkert i 40 minutter da jeg endelig kom hjem, og mannen er på arbeid så det skjedde alene under dyna. Og nå er det vondt å sitte, ligge, stå og gå. Jeg blir så fortvila og deprimert av at det skal gjøre vondt bare fordi jeg GÅR rundt, spesielt etter en vanskelig og ubehagelig start på svangerskapet. I tillegg føler jeg meg skuffa over alle folkene på bussen; tennåringsjenter, voksne damer og menn i 20-årene som ikke kan vise litt omsorg for noen som trenger det, men mest er jeg bare sint på meg selv...

 

Uff, det ble fryktelig langt, men jeg hadde behov for å få det ut..

[Linda :) Har født nr 2 <3]

Jeg forstår hvordan du har det.. dumt du har fått bekkenløsning så tidlig ,det er noe dritt rett og slett. Går du hos Fysioterapaut? Har hørt det kan hjelpe:) Folk tenker som regel på selv og når vi er så hormonelle som vi er tar vi ting til oss på en helt annen måte. Håper du føler deg bedre nå *Trøsteklem*

[Maewin]

Takk for snille ord. <3

 

Jeg vet ikke om det er bekkenløsning. Det begynte sist søndag etter vi hadde vært ute å gått i byen et par timer. Hadde vondt hele kvelden, spesielt etter å ha reist meg opp fra sofaen. Torsdag var vi ute igjen, og etter da hadde jeg problemer med sovestillinger om natta. Føler meg litt dum, for sammenlignet har jeg sikkert gått rundt dobbelt så mye nå, så gudene vet hvor lenge jeg blir plaget denne gangen. Må jo nesten være bekkenløsning, så burde nok kontakte JM eller noe..

[Linda :) Har født nr 2 <3]

Jeg kjenner igjen smertene dine veldig godt og det er nok bekkenløsning du har. Du må til fastlegen for å få henvisning til fysio men det er ikke sikkert det hjelper men det er verdt et forsøk iallefall Det er utrolig vondt og plagsomt.. Masse god bedring til deg

[Ella_Bella_Snupperella]

Når jeg var gravid med førstemann var jeg så "frekk" å spørre en yngre mann om "Unnskyld, men tror du jeg kunne låne setet ditt i noen minutter, jeg er ikke så stødig med denne babymagen..." Og spratt han og "å ja, selvfølgelig! Skulle bare mangle!" fikk jeg til og med etter meg mens jeg sank lettet ned i stolen! Syns neste gang så vær litt tøff, dra i hormonene og spør etter sitteplass! Det hadde nok spart det en ellers kjip slutt på det som foruten bekkensmertene var en fin dag! Lykke til videre! Du klarer deg du!!!