Jeg vet at mannen min har vært utro men jeg orker ikke forholde meg til det

[Anonym bruker]

Etter en helg jeg var bortreist skulle jeg låne hans telefon og fant en melding i utboksen hans hvor han skrev "takk for i går snuppa, det var herlig, du er bare deilig".

 

Med andre ord en melding han ikke kan ro seg unna. Jeg orket ikke sjekke hvem han hadde sendt den til, jeg vil ikke vite.

 

Dette er noen måneder siden nå, han oppfører seg helt normalt og kan umulig ha tid til å møte denne "snuppa" noe mer med mindre han tar seg fri midt i arbeidstiden.

Jeg har ikke sjekket telefonen hans noe mer heller, men han lar den ligge igjen inne når han går ut så jeg antar at han ikke kan være redd for at hun skal ringe eller melde.

 

Men altså, vi har barn sammen, hus, hund, gjeld og alt annet som følger med. Et samlivsbrudd ville ført til en masse styr, selge hus, fordeling av unger, flytte... uff, så masse praktiske greier som jeg føler jeg ikke har tid til i livet mitt nå. Vi har et bra liv sammen og jeg har rett og slett blokka ut det jeg fant på telefonen hans. Jeg orker ikke forholde meg til det.

Istedet for å bli lei meg innbilder jeg meg selv så sterkt at ingenting har skjedd at jeg nesten tror på det selv.

 

Hva tenker dere om dette? At jeg er skrudd?? Jeg vet faktisk ikke hva jeg selv skal tenke om måten min å reagere på, trodde aldri jeg skulle reagere slik på noe sånt...

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du er en person med dårlig selvbilde, at du tror at du ikke fortjener noe bedre, og at du rett og slett er for lat til å gjøre noe med livet ditt.. Hvis du innerst inne er superfornøyd med livet ditt slik det er idag, så gjør ingenting! Men personlig tror jeg ikke du er spesielt fornøyd, er du vel?? Hvis han ikke er utro fortsatt, så har han engang vært det, og jeg tror i allefall på "regelen" en gang utro alltid utro..

[Anonym bruker]

HI her.

Nei det stemmer forsåvidt ikke, jeg har ikke dårlig selvbilde. Jeg vet jeg ser bra ut, jeg har lang utdannelse og en godt betalt, krevende jobb som engasjerer meg voldsomt og hvor jeg får masse anerkjennelse hver eneste dag.

Jeg har alltid synes det er behagelig å komme hjem og slappe av med familien min, og tenker at det ville vært stusselig å komme hjem til en leilighet hvor jeg bare har barna mine annenhver uke. Det er den tanken som stadig dukker opp når jeg tenker hva alternativet er, og den frister ikke...

[Anonym bruker]

Jeg tenker at hvis du klarer å glemme, tilgi og akseptere det som har skjedd så er det ingen andre som skal fortelle deg at du skal kaste han ut, eller hva du trenger å gjøre.

 

Kan godt hende at det er et engangstilfelle, for alt vi vet. Men det er vel bare mannen din som kan svare på det..

 

Jeg er litt som deg, jeg vet at mannen min har vært utro ved en anledning, og jeg aksepterer det og gidder ikke forholde meg til det, heller ikke hvis det skjer i fremtiden med mindre det er blir en systematisk handling, og jeg vil heller ikke akseptere det hvis det blir følelser inni bildet.

 

Jeg har det på mange måter godt med mannen min, men jeg tror ikke på monogami, kanskje derfor jeg har denne tankegangen..

 

Lykke til ;-)

[Anonym bruker]

Men det finnes jo flere alternativer enn å kaste ut mannen da.... Klarer du å kose deg sammen med mannen din med denne hemmeligheten hengende i bakhodet?? Jeg oppdaget utroskap for mange år siden, dro alt opp på bordet og ble ferdig med det. Nå har vi et kjempeforhold(ja, jeg var før en av de som sa at utroskap er utilgivelig og rett ut). Når virkeligheten treffer deg med alt det innebærer å gå ifra en du har barn og alt annet du lister opp med, er det kanskje greit å gi slipp på noen kjepphester og prøve å finne ut av det...

[Sa-Nata-Ana *med bestemorpupp*]

Hvis du velger å bli hos ham og tilgi dette, så bør du ihvertfall fortelle ham at du vet, og la ham få forklare seg. Det kan jo være at hans dårlige samvittighet kommer til å tære på forholdet slik at det ender i skilsmisse på grunn av det stikk i strid med hva du ønsker.

Hvis dere skal videre herfra så må dere være åpne om den hendelsen. Og ja, du må legge deg flat for at du kikket på telefonen hans i det hele tatt.

 

Jeg hadde aldri kunnet tilgi, men det er meg. Lykke til.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg har også forholdt meg til dette tidligere. Latet som om jeg ikke brydde meg, trodde faktisk selv at jeg ikke brydde meg.

Men, når vi fikk barn satt jeg foten ned og krevde at dette ikke gjentok seg noe mer. Nå skulle vi være gode forbilder.

Tror ikke han gjøre noe fysisk med noen etter vi fikk sønnen vår, men flere ganger jeg "fant" noe fra andre jenter.

Dette er en godt utdannet eldre mann, så burde jo anta at dette var logisk utenkelig oppførsel.

Men, jeg tror det er vanskelig å endre "typen".

 

Til slutt orket jeg ikke mer. Tror det gikk flere år før jeg forstod at jeg ikke fortjente slik. Tok år før jeg forstod at jeg ikke ønsket å dele livet mitt med en som tydeligvis viste meg så lite respekt og var så lite moden og ansvarsbevisst.

 

Nå har jeg en kjæreste som er så langt i fra min ekssamboer som det lar seg gjøre.

Det ble hussalg og alt som hører med, men jammen var det verdt det.

Det er så GODT å ha det bra, godt å føle seg så elsket, godt å være sammen med en som gir deg all den kjærlighet og annerkjennelse som vi alle fortjener.

 

Valget er såklart ditt, men uhyre respektløst å gjøre dette mot deg og barna. Sette sine nærmeste i et så dårlig lys, vise deg så lite respekt, være så lite mann og ha så lite baller, det er utrolig krenkende.

[Anonym bruker]

Well said, Twintipp. Støtter den.

[Anonym bruker]

Hm...kan du ta det opp med han uten at det blir tidenes krangel? Jeg tror nok at jeg hadde hatt behov for å fortelle at jeg visste, og ferdig med det. Jeg hadde ikke under noen omstendigheter ønsket å høre noen som helst ting om det, hvem det var eller hvor og når. Jeg hadde kun sagt at jeg vet det, og krevd at der aldri mer skulle gjenta

seg!

 

Før i tiden hadde jeg sparka han til hevette ut og knust balla på han...men ting forandrer seg med årene gitt, og så lenge dere har det bra sammen og det ikke gjentar seg så får en bare glemme hele greia.

 

Men det at han sender slik en kosemeldong til henne dagen etter er jo litt på jordet...for da kanskje han ikke angrer

seg...?? Hm, nei vanskelig sak det der!

 

Jeg synes ikke du virker svar og med dårlig selvbilde som andre sier her...du virker trygg på deg selv og fremstår som en sterk jente :-)

 

Lykke til, og håper du finner ut hvordan du skal angripe dette her...

[Anonym bruker]

Jeg tenker en(eller flere) av følgende:

1) du elsker han ikke

2) Du elsker fasaden "den perfekte A4 familie"

3) Du har mistet kontakten med dine følelser

4) Du er overjobba og orker ikke å føle eller mer krav

5) Du lever i en boble og beskytter deg selv... den bobla vil sprekke..

6) Du har mista troen på kjærligheten og forventer ikke mer.

 

[Anonym bruker]

Jeg vet om en mann som er notorisk utro og konen vet om det.

Hun tilgir og tilgir og han får lov til å drive på.

Denne damen er opptatt av penger og status,så for dem som ikke kjenner dem,utgir de seg for å ha et perfekt ekteskap.

Å det er det vel for han så lenge han får gjøre som han vil!!

[Gjest Antarctica]

Folk er forskjellige, og for noen er dette verdens undergang, for andre ikke. Dersom dere er et bra team på andre måter og "hører sammen" med hverandre i så stor grad at det bare er en krusning i overflaten, så respekterer jeg ditt valg.

 

Men om du legger lokk på noe som egentlig plager deg veldig (du antyder at du fornekter det for å slippe å ta det innover deg) så blir jo situasjonen en annen. Da kveler du noe i deg selv.

[Anonym bruker]

Godt sagt, Pashla!

 

Helt enig!

[Flæskpølsa]

På den positive siden kan denne elskerinnen tilføre noen nye seksuelle teknikke du også kan ha glede av:-D

[Anonym bruker]

Enig med pashla. For noen er dette det verste som kan skje, for andre ikke. Det har skjedd for meg og jeg orket rett og slett ikke lage noe nummer ut av det. Mannen min var utro for noen år tilbake, han vet fortsatt ikke at jeg vet det og det er greit. Kan høres kynisk ut, men jeg brydde meg ikke så mye med det. Tenkte bare jaja, om han var desperat på mangel av sex så får han bare få det hos noen andre, så slipper jeg ( jeg ammet og orket aldri å ha sex) hehe. Samtidig orket jeg ikke begynne å styre som du sier om det skulle bli brudd. Jeg hadde alt for mye å tape til at dette skulle ødelegge hele vår familie og vårt liv sammen.

 

Han er mannen min og far til mine barn. Han elsker meg og han elsker barna. Vi er et godt team, vi har det godt sammen på alle måter. Har det også veldig godt sammen seksuelt nå som barna er litt større:) Så vidt jeg vet har dette ikke gjentatt seg og gjør det hvertfall ikke nå om dagene, for han er alltid sammen med oss etter jobb.

 

Så driiiit i det, så lenge det ikke gjentar seg og du merker noe på oppførselen hans.

 

 

[Anonym bruker]

Altså så lenge du ikke føler deg veldig såret eller sviktet, da må du hvertfall snakke med han om det og at du vet det. Ellers kan det bli problematisk.

 

anonym over her

[Anonym bruker]

Det er det vel for henne også så lenge hun får shoppe som hun vil. Overfladiske mennesker, men dem om det.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er uenig med dem som måtte mene at du har lav selvtillit. Du er snarere en oppegående person som ikke lar følelsene styre, men fornuften. Dere har som du skriver barn, hund og hus og du er vel redd for at om du lar dette bli virkelighet så må du også ta følgene av det, og det blir mye styr.

 

Jeg mener utroskap som en engangsforseelse kan tilgis, men et forhold til en annen over langt tid ville jeg ikke klart å tilgi.

 

Du må kjenne på dine egne følelse og våge å ta det inn over deg. Vil også råde deg til å ta det opp med han. Evnt. skriftlig om du syns det er lettere. Be kan f.eks komme med en skriftlig forklaring og si at du vil ha litt tid til å fordøye det. Ikke reager med å skjell han ut. Han blir nok like "redd" om du tar det kaldt og rolig.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er i et miljø der jeg omgåes mange menn. De har aldri giddet å skjule noe for meg, for jeg er en av "gutta." Veldig mange er dessverre utro, og de som først har trådd over den barrieren, gjør det med 95 % sikkerhet igjen og igjen.

Du må finne ut selv om du kan leve med tanken på dette, eller om du pakker sammen og drar. Det er veldig sjelden slikt er engangstilfeller.

[Anonym bruker]

Du gjør bare et utallige kvinner har gjort før deg. Inkludert meg selv helt til jeg begynte å hate han. Hver gang han tok på meg, hver gang han åpnet munnen, ALT han gjorde fremkallte et bilde i hodet mitt av han sammen med hun andre. At alt han sa og gjorde til og med meg bare var en gigantisk løgn. Vi er ikke sammen lenger....

[Anonym bruker]

Jeg reagerer litt på at han har skrevet en melding til henne i etterkant. Det virker ikke som om han har hatt dårlig samvittighet. Derfor tror jeg ikke det er første gang han har vært utro. Det virker som om han er komfortabel med det han har gjort, og det er ikke bra!

 

"takk for i går snuppa, det var herlig, du er bare deilig"

 

Ingen skriver dette dersom de virkelig angrer og har tabbet seg ut én gang.. Beklager, men jeg ville tatt dette opp med han. Jeg hadde klart å tilgi mannen min dersom han var utro, men han skulle virkelig vist anger for det, og vært ærlig med meg, noe mannen din ikke er.

[missme]

Det som bekymrer meg mest er at du blokkerer dette og later som det ikke har skjedd.

Det har skjedd og før eller siden så vil du begynne å mistenke han, tilliten til han er eller kommer til å bli ødelagt.

Så jeg ville snakket med han, fortalt han hva du vet og så får dere takle det derfra.

 

Det trenger ikke bli slutt om du bringer det fram i lyset, men det er viktig å snakke om det, finne ut av ting og bygge opp forholdet på nytt dersom du ønsker å bli i forholdet.

Skjønner at et brudd ikke nødvendigvis er løsningen, og jeg er uenig i at en gang utro alltid utro, det finnes unntak og forhåpentligvis er mannen din en av de.

 

Jeg hadde nok heller ikke gått fra sambo om han var utro, rett og slett fordi jeg har investert så mye i forholdet, både følelsesmessig og økonomisk oget har ingenting med dårlig selvbilde, det bare handler om at jeg ser at feil kan begåes og det behøver ikke bety enden på et ellers godt forhold.

[Anonym bruker]

Huff, dette var helt forferdelig å lese, HI

Du bør teste deg for kjønnsykdommer dersom dere har ubeskyttet sex. Håper du finner styrke til å ta dette opp med mannen din.

 

Håper du kommer deg gjennom dette på best mulig måte. Lykke til og klem til deg.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av. Problemet her er jo at du vet. Hadde jeg visst det du nå vet hadde jeg gått i fistel. Jeg hadde neppe forlatt mannen min av den grunn, men en real skyllebøtte skulle han ha fått.

 

Jeg møtte mannen min via utroskap (Vi møttes på jobben.. Ja, vi hadde oss i arbeidstiden... Så det er fullt mulig med et sidesprang til tross for at du tror han ikke har tid til det.). Det som skjedde med oss var et et sidesprang ble til en inderlig forelskelse. Dermed ble det skilsmisse.

 

Jeg tror mannen din har en elskerinne som han har møtt flere ganger. Jeg har også fått slike meldinger da jeg var elskerinne. Dersom du har lyst til å satse på mannen din bør du ta grep før det er for sent. Plutselig en dag så sitter han der og vil skilles og da vil du angre på at du ikke gjorde noe tidligere.

 

Hadde det vært et engangstilfelle så ville jeg synes at din reaksjon var helt grei, men siden noe i meg sier at dette ikke er det så synes jeg som sagt du bør gjøre noe.

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg, HI ?