Kjære Sarahmor

[asdasdfasdf]

Tenkte å lage ny tradd for oss (og evt. andre som vil dele tanker med oss)..

Hvordan er formen?Hvordan koser du deg på en lørdag.??? Har du venner du kan snakke med denne vanskelige situasjonen eller er du ikke "den typen" som kan åpne seg for andre?

 

Om meg...

Var på jobb på fredag og følte med ganske bra....utrolig trøtt men ikke noen smerter og lite lystbrunt utflod....Men i natt hadde jeg sterke magesmerter og ble utrolig redd..Men det som "redder" meg fra å bli gal er at jeg merker at jeg er kvalm og at jeg har veldig ømme pupper...Det hadde jeg aldri da jeg mistet...Så regner med at ting kommer til å gå bra denne gangen...

Mannen min støtter meg myyye...og er veldig takknemlig for det..han er bare perfekt...

 

Tnker hvor vanskelig det må være å gjennomgå det du har gjennomgått med samboeren din..Vet han at du er gravid nå?

 

Du spurte meg om jobb...Jeg jobber med rekruttering og en sjelden gang holder jeg kurs (er litt redd at noen kan kjenne meg igjen om jeg sier mer)... skal holde mitt første kurs om en måned:))

 

Klem fra meg, gleder med å høre fra deg

[sarahmor]

Så bra at det har kommet, vel kvalmen blir jo et lite slit da hehe, men det er jo et veldig godt tegn ) Hadde magesmerter innimellom jeg og, og ble kjemperedd men det gikk bra Jeg hadde konstant mensmurringer i begynnelsen og, ble litt engstelig av de og men de er helt normale, får de innimellom enda.

Det går sikkert bra denne gangen, jeg har blødd i hytt og pine jeg, det er forferdlig å se det, synes fremdeles det er ubehaglig selv om jeg nå vet hvor det kommer fra og at det er ufarlig.

Høres ut som en spennende jobb og det er vel ikke noe tung løfting så det er jo bra:) Tror det der med å ikke være i jobb er viktigere mot slutten, i begynnelsen kan ingenting stoppes uansett men hvis man får symptomer på fortidlige fødsler kan man jo stoppe litt opp etter det jeg har skjønt.

Hvor langt har du kommet nå?Har du tenkt å ta tidlig ul?

 

Åjada han vet det veldig godt,viste det fra samme dag som meg han, jeg ringte ham etter jeg testa. Han veksler veldig mellom å være litt intressert, han har vært med på 3 ul, til å drite fullstendig i oss. Han har ikke brydd seg om å kjenne spark enda,og innimellom sparker han så hardt at magen buler, og sist han var her fikk jeg beskjed om at han ikke gadd høre hjertelyd,han har jo sett hjerte dunke på ul!!Kanskje bare meg som er overhormonell, men blir ganske lei meg av det.Nå har han sagt at vi ikke kan være venner da, men at jeg skal innformere ham om 3d ul,svangerskapskurs og fødsel, så skulle han vurdere å komme!!!

 

Det jeg sliter litt med nå er om jeg kan stole på om han kommer til å være der i guttens liv fast eller bare når det passer ham,eller plutselig bare forsvinne. Han sier han vil være far,men er uintresert nå og han har lovet meg MYE uten å holde det før.Er litt redd at han kommer til å bli svikta av faren, og jeg vet ikke hva som er verst, å bli svikta eller aldri ha møtt faren sin...sliter litt med det der, alle sier far har rett på barnet, og det er jeg enig i,vil helst at han skal få god kontakt med far,håper at han etterhvert vil være god pappa annenhver helg osv. Men jeg har ikke lyst å putte barnet mitt i en situasjon hvor han kommer til å bli svikta heller....Man tror man kjenner en person også plutselig viser det seg at det er en total fremmed,det har skremt meg litt.

 

Ja har veninner, de bor ikke i samme by da,har nettopp flyttet, men kusinen min er god hjelp, skal være med på fødsel, må ha en som jeg vet kommer til å dukke opp, ikke en som skal vurdere det hehe:)

 

Prøv å slapp av og kos deg i helgen,vet det er vanskelig,viste ikke om det før i uke 7 men frem til 12 var tortur, men gynekolog sa til meg første ul, mange kvinner mister en gang i livet men de fleste graviditeter går helt fint,nå er det din tur )

 

Klem

[asdasdfasdf]

Hei Sarahmor,

Det har skjedd utrolig mye i det siste derfor fant jeg ikke noe energi til å oppdatere...

I helgen hadde jeg sterke magesmerter, fikk ikke sove på 2 netter og til slutt fikk jeg UL.

Det viste seg at alt står bra til med bebyen!!!!!!!! De sa til og med hjertet som banket da jeg var akkurat 6 uker..

 

Ellers er jeg mye dårlig, veldig kvalm, trøtt og helle pakka...

Om noen uker skal jeg holde et kurs hvor jeg må forbedrede alt av materialle..Sliter med konsentrasjonen.... uff...

Jeg må bare klare dette siden det er mitt ansvar....

De tar litt mer tid enn vanlig men det er litt frustrerende å ikke fungere som vanlig...

 

Hvordan er formen din?

Håper at du har det bra og at du har begynt å kose deg med graviditeten..

Fikk vond av å lese om dine beymringer ang din ex...Det kan hende at han reagere annerledes etter at barnet ble fodt..

At han ikke føler noe tilknytning til barnet nå siden barnet " finnes" ikke enda...Du må bare satse på det og ikke ta sørgene på forskudd( om det er mulig å gjøre dette da)

 

 

Har du fått mage forresten?

Kjempe klem fra meg

 

 

 

[sarahmor]

Hei

 

Så bra at babyen har det bra og hjertet slår ) Nå ble jeg glad :)Har tenkt mye på deg siste dagene. Du vet, når de har sett bankende hjerte synker faren for at noe går galt drastisk ned )

Så dette går nok veldig bra )

 

Uff ja, de første ukene er ganske slitsomme sånn, jeg var konstant i svime også, gikk rett i bakken flere ganger.

 

Formen min er bra, jeg får svangerskapspenger jeg, etter at jeg måtte kaste inn håndkle på jobb svimer jeg sjeldent av og har hverken så mye kynnere eller er så trøtt og utslitt lenger. Jordmor mente det ikke var trygt for gutten min at det hele tiden svartnet for meg og stresset jeg hadde på jobb.

Kan nok hende du må kaste inn håndkle pga andre ting enn blod:o(

 

Ja har begynt å kose meg nå, har nådd den uka hvor det er en ivertfall liten sjansje for at babyen kan overleve å bli født og hvor helsevesnet må sette igang alle mulige hjelpetiltak om noe skulle skje og det er litt lettelse å nå den uka og. Først er det uke 12 også er det uke 23 Selv om skuldrene ikke vil senke seg ordentlig før jeg når 3 trimester, eller kjenner jeg meg selv rett når han er trygt ute hehe

 

Ja magen er der ja,ikke mulig å skjule den lenger, og han sparker så magen buler, du har mye å glede deg til og selv om bekymringene er der )

 

Synes de første 12 ukene gikk UTROLIG SAKTE, men ukene går egentlig fort også, vips er du 12 og vips er d ordinær ul

 

Var det kraftige magesmerter eller mensen vondt?

Det kommer nok til å være vondter i magen hele tiden, har hatt bekymringer for det, men lege og jordmor sier at sånn er det og med mindre det blir uutholdlig og veesmerter så skal man vist ikke bekymre seg, ting strekkes og tøyes og vokser hele tiden.

 

Stor klem til deg )

[asdasdfasdf]

Mine smerter var ubeskrivelige...Var ganske sikker ar det var noe alvorlig galt med meg...Sluttet egentlig å bekymre meg for svangerskapet, var redd for andre alvorlige ting...ufff...

 

Gynekologen sa at jeg muligens var forstoppet og masse luft i magen...Og det stemte fakstisk...

Nå har jeg ikke magesmerter lenger..har begynt å gå turer og spise mer fiber...

 

Var ganske lettet å høre legen si.." Alt ser normalt ut her..ialt lukket, ikke noe blødninger" sa at hun tviler på at jeg har hatt blødninger ...alt var bare normalt der ..Mannen min sa hele tiden at utfloden var gul ...ikke brun men .....jeg som var så redd....ufff

 

Saken er at nå er jeg ikke bekymret lenger.. med så sterke symptomer jeg har ..og etter at legen forklarte ..tror jeg at denne alt kommer til å gå bra...Nå må jeg finne senga..er så trøtt...

 

Klem klem