Gravid på pillen.. Blandede følelser!

[SuperMoM <3]

Jeg har hele tiden sagt at om jeg blir gravid nå,så skal jeg ta abort!

 

Så skjedde jo det idiotiske at jeg skulle bli gravid på pillen,uten at jeg i det store og det hele har slurva med den.

Og nå sitter jeg midt oppi det og klarer ikke å ta et valg!

 

I går,rett etter vi tok testen,reiste vi på sykehuset for å besøke sambos bestefar..

Mens vi satt der så sovna han inn!

 

Et liv tapt,et liv skapt?

 

Har 2barn fra før med min eksmann!

Jeg om sambo har vært sammen i 4mnd (snart 5) og holdt på i litt over 7mnd.

Vi har kjent hverandre i noen år.

 

Jeg klarer ikke bestemme meg..

 

Ikke vet vi hvordan det skal gå økonomisk med 3barn.

Bah..

Liten leilighet er det også.

Og så må vi ha bil med plass til 3.

[takknemlig_]

 

Hei jolene84, jeg forstår at det er mange tanker og mange følelser som går gjennom deg nå. Det skulle bare mangle, med to så motstridende opplevelser som dødsfall og det at et liv er blitt til.

 

Jeg vet ikke hva det er du ikke klarer å bestemme deg for. Er det om du vil ha barn med den samboeren du nå har, eller er det om du vil ha et barn til?

 

Kan jeg få dele noen tanker og erfaringer med deg angående det å ha mange barn, og dette med økonomi.

 

Når min mor ble gravid med sitt fjerde barn, så fikk hun beskjed av legen om at barnet var dødt, og at hun burde fjerne det siden hun skulle utenlands for en lengre tid, og ikke hadde samme oppfølgingsforutsetning.

 

Mine foreldre levde meget nøkternt på en svært begrenset inntekt, og her kom i tillegg enda et barn. De skulle til et fjerntliggende land for en lengre tid, og hadde mye å tenke på.

 

Mor valgte å ikke ta hensyn til legens råd. Når familien så flyttet, så var beskjeden fra legen i dette landet også det samme. Barnet var dødt, og det burde foretas en fjerning.

 

Min mor sa nei.

 

Dette barnet var meg, og jeg ble født for over 40 år siden. I dag er jeg et levende vitnesbyrd på at jeg er dypt takknemlig for min mors standhaftighet og hennes valg.

 

Økonomisk har vi lært å tilpasse oss til situasjonen, og jeg har lært at endringer skjer underveis. Begge veier. Det er ingen fasit som er tilgjengelig på forhånd. Men en ting er sikkert, og det er at familien har holdt sammen, og selv om søskenflokken etterhvert ble til 5, så var aldri abort et valg som mor vurderte. Og det er jeg dypt takknemlig for. Etter å ha mistet en bror i voksen alder, så vet jeg hva søskensavn er. Og etter at far døde på sykehjem for en tid siden, så vet jeg hva det vil si å sørge etter at ens kjære har gått bort.

 

Etter som tiden fulgte, så giftet jeg meg og fikk med meg velsignelsen av barn som kona bragte med inn. Nå fikk jeg erfare hvilke enorme følelser som ligger lagret i oss, og som bare kan utløses i møte med hverandre. Når familens neste tilskudd lå nyfødt i armene mine, så var det ubeskrivelig. Og bare tanken på at det ikke var en selvfølge at dette barnet skulle bli født, får meg fremdeles til å kjenne på glede og lettelse over at barnet ble født. I dag er han familens lyspunkt, og min store glede i livet.

 

Jeg har vokst opp i små leiligheter, og vet at dette ikke er drømmen. Men det endret seg etter hvert. Nå er vi bosatt i enebolig med gode muligheter. Det er noe av dette jeg vil dele med deg. At livet er så mye rikere, og har så uendelig mange flere muligheter enn de som oppleves i øyeblikket.

 

Barn kommer skjelden beleielig. Men det blir tid. Det blir rom. Det blir råd. Det blir plass. Jeg vokste selv opp som barn i en søskenflokk på fem. Og vi har til tider hatt fullt hus selv. Men det ordner seg.

 

Jeg håper at du vil tenke over hvordan du vil ha det videre i livet med deg selv om du skulle komme til å velge en abort. Etter å ha opplevd denne konflikten i egen familiesituasjon, så vet jeg etter hvert en del om hva dette innebærer. Kan jeg be deg om å tenke over hva du vil oppleve inni deg selv når tiden går, og smerten består? Jeg håper du ikke tar det ille opp om jeg deler en link med deg, som forteller om hva over 80 mødre som aborterte, selv forteller om hvilke vanskeligheter de opplevde i ettertid. Det er en forsker som har presentert det, og det vekker mange tanker. Linken er fra Aftenposten. Artikkelen har tittelen, Følelsene etter abort. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2592762.ece

 

Jeg tillater meg å være personlig i dette, og håper inderlig at det barnet som nå er i magen din en dag kan dele den samme takknemligheten til deg, som jeg har til min mor. At jeg fikk lov til å leve.

 

Kan også legge til at mine foreldre etter hvert fikk både god bolig og gode inntekter, og vi er etter hvert blitt en stor og velsignet familie med mye å være takknemlige for.

[Anonym bruker]

kan jeg spørre hvordan du oppdaget at du var gravid? var det først da mensen uteble? ingenting før? feks unormale småblødninger eller noe sånt? hilsen en som er smånervøs p-pillebruker selv...

[SuperMoM <3]

Første anonym:

 

Jeg er veldig betenkt..

Og ble ikke mindre betenkt da jeg kom på sykehuset og tok ultralyd for at de skulle se hvor langt jeg var på vei. Siden jeg hadde tenkt på abort fikk ikke se jeg se skjermen,men jeg måtte bare spørre dem.. Om der var 1 eller 2..

De kunne ikke svare meg på det,og jeg forstod med en gang at min mistanke om 2 var riktig.

 

Kom inn igjen etter jeg hadde kledd på meg og da spurde hun om jeg var sikker på at jeg ville,og hvorfor jeg ville vite det. Om det kunne stoppe meg fra å ta abort..

Og da svarte jeg at det var fordi jeg var usikker på aborten i det store og det hele.

Fikk til svar om at der er 2 bankende hjerter i magen min.

 

Jeg har ikke satt opp noen time,og jeg tror jeg vil beholde likevel..

Bare håper at min kjære også klarer å tenke den veien.

 

 

Anonym 2:

Jeg merka det kvelden før IKM.

Jeg hadde vært litt øm i brysta mine,men hadde også vært det rett før mens flere ganger.

Var først da jeg glefste til min kjære,noe jeg aldri pleier å gjøre,at jeg forstod at nå var jeg gravid!

 

Tok en test som låg her fra da en kompis av min kjære skulle ha det gøy med ham og gi ham en test i bursdagsgave..

Og den viste svak positiv.. På kvelden.. Etter å ha drukket mye vann og te.

 

Hadde ingen småblødninger,men det har jeg hatt pga pillene før. Måtte da bytte fra yasminelle til yasmin.

Og 5mnd senere så ble jeg visst gravid..

 

SKal sies at da jeg ble gravid med dattera mi så hadde jeg en del småblødninger. Det var uten pillebrukt på forhånd da.

[SuperMoM <3]

Vi bestemte oss forresten for å beholde <3

Er 13+4 nå med tvillinger.

 

Vi klarer det vi vil

Blir hus og større bil på oss nå,men sånn er det bare. Et barn (i dette tilfelle 2) vil man ikke angre på å beholde,men det er større sjanse å angre på å ha fjernet et barn.