Gravid på pillen?

[SuperMoM <3]

Lurer på om det er mange her som har blitt gravid på pillen?

 

Jeg har ikke slurva en eneste gang,men likevel klarer jeg å prestere å bli gravid..

Har aldri vært prøver,men vært gravid 3 ganger før. Har 2barn.

 

Har en god del delte følelser,men fått tenke litt på det og det er en smule gledes følelser i bildet.

[Frø!]

Hei:)

 

Jeg og ble gravid mens jeg gikk på pillen, er nå 8+4 dager på vei.

 

Det var ett stort sjokk da jeg fikk positiv resultat på testen. I begynnelsen viste vi ikke helt hvordan vi skulle takle dette,hadde veldig delte følelser. For det første har vi ikke plass til en baby, for det andre har vi ikke vært sammen mer enn 1,5 år og for det tredje var vi usikker på om dette var noe vi ønsket. Det er heller ikke lett å snakke med andre om det når en er litt delt, for de aller fleste syns jo at dette er ett mirakel og det beste som kan skje en.

 

Nå har vi nå smått vendt oss til tanken og begynner å glede oss mer og mer for hver dag som går:)

 

Jeg har heller aldri slurva, har vært super flink å ta den, men noen ting er vel bare ment for å være...

 

Lykke til!

 

 

[Frø!]

Hei:)

 

Jeg og ble gravid mens jeg gikk på pillen, er nå 8+4 dager på vei.

 

Det var ett stort sjokk da jeg fikk positiv resultat på testen. I begynnelsen viste vi ikke helt hvordan vi skulle takle dette,hadde veldig delte følelser. For det første har vi ikke plass til en baby, for det andre har vi ikke vært sammen mer enn 1,5 år og for det tredje var vi usikker på om dette var noe vi ønsket. Det er heller ikke lett å snakke med andre om det når en er litt delt, for de aller fleste syns jo at dette er ett mirakel og det beste som kan skje en.

 

Nå har vi nå smått vendt oss til tanken og begynner å glede oss mer og mer for hver dag som går:)

 

Jeg har heller aldri slurva, har vært super flink å ta den, men noen ting er vel bare ment for å være...

 

Lykke til!

[Frø!]

Hei:)

 

Jeg og ble gravid mens jeg gikk på pillen, er nå 8+4 dager på vei.

 

Det var ett stort sjokk da jeg fikk positiv resultat på testen. I begynnelsen viste vi ikke helt hvordan vi skulle takle dette,hadde veldig delte følelser. For det første har vi ikke plass til en baby, for det andre har vi ikke vært sammen mer enn 1,5 år og for det tredje var vi usikker på om dette var noe vi ønsket. Det er heller ikke lett å snakke med andre om det når en er litt delt, for de aller fleste syns jo at dette er ett mirakel og det beste som kan skje en.

 

Nå har vi nå smått vendt oss til tanken og begynner å glede oss mer og mer for hver dag som går:)

 

Jeg har heller aldri slurva, har vært super flink å ta den, men noen ting er vel bare ment for å være...

 

Lykke til!

[Elle]

Hei

 

Samme skjedde meg for 3 uker siden. Jeg ble gravid til tross for nøyaktig bruk av minipillen. Har også vært gravid 3 ganger før og har to barn.

Min spontane reaksjon var å begynne å gråte. Ikke planlagt, hva med sydenferien, bleieskift igjen etc. Men som du sier, litt gledesfølelser også. På onsdag forsvant det lille frøet og i går fikk jeg konstatert komplett abort hos lege ved u.l.

Sitter her igjen med litt blandede følelser nå du. Litt følelsen av lettelse da livet kan fortsette som før i "planlagt spor" mht. jobb, ferie etc. Men mest en litt ensom tristhet inni meg fordi jeg vet at jeg hadde beholdt knøttet hvis jeg hadde fått lov. Og dårlig samvittighet nå fordi jeg reagerte så spontant negativt og ble irritert på apotekdamen som uoppfordret belærte meg om viktigheten av å spise folat som om det var en selvfølge at jeg skulle gjennomføre dette. Kjenner at jeg i øyeblikket har lyst på baby og ser og hører babyer overalt. Gråter når jeg ser en nyfødt på tv... Tror det er viktig å lytte til følelsen av glede, det praktiske ordner seg som regel likevel om enn ikke planlagt. Lykke til.

 

 

 

[SuperMoM <3]

Det er kjempe flott å høre at dere bestemte dere for å beholde

 

Det er et veldig vanskelig valg har jeg funnet ut,men er jo bare vi som kan ta valget egentlig.

 

Vi har bare vært sammen i 4 1/2 mnd,holdt på i litt over 7mnd,men kjent hverandre i noen år.

Han er da altså ikke pappaen til de to andre jeg har.

De er ikke hos faren i det store og det hele for å si det sånn.

 

Får se om vi får snakka sammen om det.

Bestefaren til min kjære sovna stille inn da vi satt inne på rommet hans på sykehuset i går,så han har mye å fordøye..

[SuperMoM <3]

Uff..

Leit å høre det da

 

Vi kommer nok til å sette oss ned og prate om det når vi har sjansen til å gjøre det.

Må bare la tinga med bestefaren hans roe seg litt.