Tilbake i jobb - for tidlig??

[NostraStoria]

..bare jeg som føler det slik? Småen er bare 9 måneder gammel og jeg har klump i magen hver dag jeg går på jobb. Syns det er fælt å ikke kunne være med ham mer enn fra kvelds til legging som er veldig kort tid her hos oss.

Jeg syns rett og slett at han er for liten til å være uten mamman sin! Nei, det er ikke kjekt å komme på jobb og snakke om andre ting enn babyting - da jeg savner ham altfor mye hele tiden.

Føler meg som verdens største hønemor, men ble ikke det før jeg begynte å jobbe igjen.....

Skulle så inderlig ønske jeg kunne være hjemme lenger......ikke har vi økonomi til å gå ulønnet hjemme heller.

[Sweet Amber]

Jeg har inntrykk av at omtrent alle føler det slik når permisjonen er slutt. Gruer meg veldig til det er min tur.

Men husk at mange barn har vært gjennom dette før, og det har gått helt fint. Det er stort sett bare de voksne det er et stort problem for:) Barn lever jo veldig "her og nå" og selv om hun sikkert savner deg når hun kommer på det er antagelig mesteparten av dagen ok likevel.

[Snuppa!]

Jeg begynner i full jobb igjen om 1 mnd da er lillegull 8 mnd. Fikk før termin i tillegg så da blei permisjonen kortere.. Gruer meg skikkelig til å være uten han, men vet jo han har det fint med pappaen. Da eldste var liten begynte jeg i jobb når hun var 1 1/2 år, følte meg mye mer klar da enn det jeg glør nå.

[celinesbaby]

synes baRE DETTE er så trist å høre. at samfunnet legger opp til at man kun får 9 usle mnd hjemme med barnet sitt, det er alt alt for kort, og det er klart man ikke er klar for å overlevere barnet sitt i barnehagen så tidlig,heller er ikke barnet det så tidlig. jeg SKAL IKKE ha mitt barn i bh før han er minst 2,5 år, jeg skal nyte tiden hjemme med han mens han enda er liten,er tross alt bare èn gang i livet han er liten og man får aldri den tiden tilbake. forstår at de færreste har råd til kun èn inntekt, det er derfor jeg mener det burde vært 2 års permisjon, i østerrike får mødrene betalt i 2,5 år for å være hjemme med barna sine, slik burde det vært her også i et av verdens rikeste land. jeg synes det er ille at man blir tvunget til å gå tilbake til jobb når man absolutt ikke vil det og vil være hjemme med barnet sitt lenger, slik som dere beskriver. jeg vurderer faktisk flytte til østerrike neste år når permisjonen går ut for å slippe begynne å jobbe(faren er østerrisk), hvis ikke hadde jeg nok heller spinket på en inntekt enn å ha han i bh så tidlig, men som sagt, ser meget godt at man ikke har den muligheten med de økonomiske forpliktelsene man har. nei huff, norge den beste velferdsstaten???vel, not so much

[Sweet Amber]

Ikke for å spikke fliser men måtte sjekke, siden jeg synes å huske at de hadde betydelig kortere perm i østerrike enn her. 16 uker med lønn har de.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3666941.ece

 

Skjønner godt at de som har råd til det blir hjemme til barnet er 2-3 år. Selv er vi avhengig av inntekten min for å få det til å gå rundt, så det blir barnehage når jenta mi er rundt 1 år. Gikk helt fint med førstemann og går sikkert fint nå og, selv om det er litt vanskelig når de er så små

[ano`num *17.03.10*]

Vi har bestemt oss for å kutte ned på godene, og heller leve med mindre i inntekt!

 

Siden jeg jobbet deltid i et lavtlønnet yrke fra før av, og dette er vår 3.mann blir ikke differansen mellom det vi evt måtte betalt for barnepass av lønnen min og k.støttet såå stor. (Vi snakker vell et par tusen, og det skal vi klare å ta oss inn igjen ved å kutte ut på div goder som ferie osv)

Den hardeste tiden er mnd`ene mellom permslutt (og dermed stopp i lønnsutbetalinger) til jeg får k.støtten.

Siste permdag er i midten av desember, og k.støtten starter opp fra mai. De 3303kr`ene hadde vært gull verdt i de mnd`ene hvor postkassen mates med store regninger. Menmen!!

 

Håper bare de ikke finner på å gjøre alvor av å kutte ut k.støttet de første årene! Da blir nok differansen så stor at vi (jeg) bare må ut i jobb igjen.

[ano`num *17.03.10*]

Når jeg sier "vi har bestemt oss" var det aldri et spm om "har vi råd....?" men "hvor mye mister vi" og "greier vi å kutte busjettet uten at det går på helsa løs?"

[Nynte]

Jeg vil bare si at vi er utrolig heldige som bor i Norge og får 56 uker med 80% lønn eller 46 uker med 100 % lønn!! Det var jo til og med tatt opp i Oprah hvor heldige vi er her i Norge! Jeg begynner å jobbe når småen er 9 mnd, da skal pappaen være hjemme i 10 uker. Gruer meg selvfølgelig til å plutselig ikke få noe tid med han, mest i helgene, men det må jo bare gå og jeg tror det er jeg som tar mest skade av det og ikke han..

[NostraStoria]

Jeg vet vi er utrolig heldige i Norge, men dette innlegget handler ikke om kvoten vi har her til lands men om det å være mentalt klar. Noe jeg ikke var etter 8 mndrs hjemme med mini. Noen er sikkert klar tidligere også, noen har råd til å være hjemme (det har ikke vi pga huslånet)....

 

Verste argumentet jeg vet når noen klager litt er "men det er andre i verden som har det verre enn deg" Det vil ALLTID være noen som har det verre, men vi må da få lov å si at nei nå var jeg faktisk ikke klar og ikke har det så bra Nynte?

[Nynte]

Nei, det skjønner jeg godt, var ikke sånn ment. Jeg er nok heller ikke mentalt klar til å ikke se småen så mye lengre når han bare er 9 mnd.. Så det har jeg full forståelse for at du føler, det kommer jeg også til å føle om 4 mnd:( Men her skal han ikke begynne i barnehage før han er over 1 år, men være hjemme med pappaen isteden og litt hos bestemor.. Så "trøsten" min blir at han er sammen med pappen og har det bra, men at det er kjipt for meg selvfølgelig... Men vi har heller ikke råd til å gjøre det anderledes. Skulle han begynt i barnehage når han var 9 mnd, så hadde det vært enda verre.. Du skrev at du synes han var for liten til å være uten moren sin, men er han sammen med pappaen sin da?

[NostraStoria]

Ja, han er sammen med pappan sin, så han har det jo godt. Men føler p at han renger mamman sin også! Er nok verst for mor ja.

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Gjett om jeg gruer meg! :/ Han begynner i barnehagen da han er 9 mnd, DET blir iallefall grusomt!

[arachnia]

Alle er forskjellige, både barn og voksne.

Skjønner godt at du synes det er tungt å begynne i arbeid igjen. Men du skal vite at barnet ditt ikke lider noen nød. H*n har det bra, selv om du ikke er der hele dagen.

Selv har jeg ikke hatt permisjon utover barseltida og juleferien (fikk barn nov 09), og jenta mi har hatt det fint og har det fortsatt fint.

Det er foreldrene det er værst for.

[EgG]

Jeg føler med deg. Jeg skulle heller ikke bli noen hønemor, men da det var fars tur til å ha permisjon da snuppa var 7,5mnd, så gråt jeg. Det her ville jeg ikke være med på! Men det går greit. Har vært på jobb i en mnd og selv om jeg får mye mindre tid sammen med henne så merker jeg at jeg har mer å gi når jeg kommer hjem. Jeg har dessuten 1mnd permisjon igjen så det er mulig det er det som driver meg. :-)

På den andre siden står vi uten bhg-plass og blir mulig tvunget til ulønnetpermisjon 1/2 år. Økonomien sier det ikke er ok, men når man ikke har noe valg så må man bare få det til å fungere likevel.