KJEDER MEG !!!

[tnd]

Jeg har 11 dager igjen, kjeder meg skikkelig hjemme om dagen....

Vi driv å pusser opp badet(Dusjer hos svigermor som heldigvis bor rett ved)og noen andre rom, men jeg får ikke lov til å gjøre noenting, samboeren min er så redd for at noe skal skje , så jeg er den gode gamledagse husmoren her , vasker,rydder, lager mat...men det er redusert hvor mye man får vasket når det er litt byggeplass her...kommer ikke til overalt for å si det sånn.

Skal bli godt å få bebisen ut sånn at jeg kan være litt mere behjelpelig, denna kroppen er ikke bygd får å bare tusle hjemme, gleder meg til å kunne gå ut å trille og være mere stødig på bena...=)

Heldigvis kan jeg ikke klage på noe annet enn kjedsomhet=)

[lillespire08+10]

Kjenner meg igjen Bortsett fra at jeg ikke får støvsugd og vasket engang, pga bekkensmerter. Gleder meg fryktelig til å gjøre litt nytte igjen! Føler meg ubrukelig :/ Men bruker tida mi til album, som jeg aldri får tid til ellers (eller prioriterer). Så kommer noe godt utav dette...

[Hermelina]

Litt redd for at dette skal komme til å gjelde meg også :-/

3 uker til termin, men fortsatt litt å ordne med å pakke bag, finne frem babyklær og ordne senga. Prøver å tenke at jeg skal ha litt å gjøre hver dag, og heller ikke slite meg ut på å ha alt klart og bare sitte og vente til babyen kommer.

Sååååeehhh,,, plutselig så må vi på sykehuset uten at ting er klart i det hele tatt! :-D

 

(Gikk 11 dager over med nr,1...)

[enits40]

Jeg kjeder meg også litt. Tenker hele tiden at jeg skal sette meg til å se alle Mad Men episodene, lese bøker, rydde, vaske, men alt jeg gjør er visst å henge inne på disse siden . He-he, må skjerpe meg!

 

Men blir jo også litt småsprø av denne rare ventida. Gruer meg som en hund til fødsel/ks, og samtidig tenker jeg: La meg få det overstått! Vil helst ikke oppleve alle disse smertene og risikomomentene, men lengter samtidig veldig etter babyen min! Tenker at jeg bør gjøre alt det som jeg ikke kommer til å få tid til; sove ekstra, være sosial, forberede julekalendere og gaver - men gidder liksom ingenting!

 

Kanskje problemet er at det rett og slett er vanskelig å finne roen med alle disse motstridende tankene romsterende inne i hodet... ?