Vet mennesker med lav IQ stort sett om det selv?

[Anonym bruker]

09.40 igjen: Kjenner en med skyhøy IQ (fått på tester), som er litt som du sier HI. Til troo for fantastiske evner og karakterer på utdannelsen sin, er han ingen god "selger" av seg selv, har Ikke kommet så veldig langt i arbeidslivet, og er ikke helt med sosialt, og ganske så lite praktisk anlagt :-)

[Anonym bruker]

Selv om et barn viser seg og være "begavet" eller bare ha en høy iq ( 135 + ) - Kan dette utløse utrolig mange ting som mange foreldre ikke er forberedt på og takle. Har selv en sønn som ifølge wisc R og wisc III kommer innunder svært høy intelligens. - Men det betyr ikke at han er særlig skoleflink av den grunn.Han har lese og skrive vansker. Han har egentlig aldri kommet overens med jevnaldrende , er nå 17 år. Han ble mobbet og utestengt av klasse kameratene i flere år , da de oppfattet ham som sær og ikke klarte og følge ham i tankegang osv..... Han gjør seg ferdig med ett tema og går over på et nytt , før de andre har fått med seg hva han mente med det første.

Nå har min sønn også stor diskrepans mellom Eq og Iq og dette skaper ekstra stor utfordring fordi han er veldig følsom.

- Og selv om min sønn er ifølge tester veldig intelligent , så sliter han mye mer enn sin søster med Iq på normal normen , både faglig og sosialt.

 

[Anonym bruker]

Jeg har scoret svært høyt på iq-tester i regi av mensa og psykolosisk institutt.

 

Jeg er sær og trives best i mitt eget selskap.

folk klarer ofte ikke henge med i måten jeg tenker på, det gjør meg utålmodig.

Jeg kjeder meg fort og gir dermed opp fort. Jeg har derfor ikke fullført noen utdanning det er verdt å snakke om enda, men er på vei nå i voksen alder.

Jeg blir fort rastløs.

Jeg lever i mitt eget hode, sm i en boble.

Jeg er nok en litt pussig mamma

Jeg knytter meg ikke lett til andre mennesker og føler meg ofte på siden av samfunnet.

til tross for svært høy iq er jeg slett ikke spesielt god i matte.

Jeg forstår meg overhodet ikke på dynamikken i jentegjenger. De kunne like gjerne vært afrikanske vortesvin, så mye forstår jeg av dem

 

Høy iq er virkelig flott altså..

[Anonym bruker]

Da vil jeg tror at det ikke nødvendigvis er fordi du er så uendelig mye smarterer enn dem, men fordi du ikke klarer å uttrykke det godt nok.

Du oppfatter ikke hvordan DE er, og er ikke smart nok til å tilpasser kommunikasjonsformen og språket den sammenhengen du befinner deg i.

[Anonym bruker]

Hvis barn har ekstremt høy IQ betyr det mye for dem å få treffe andre intelligente barn.

Dessverre behøver ikke høy IQ å være positivt, om det betyr at man faller utenfor sosialt.

Jeg har litt samme erfaringen dessverre...(ikke HI).

 

Tror de med IQ på 100 ser på "nerds" og "geeks" som merkelige vesener, som de ser litt ned på faktisk.

[FerdigFødaForAlltid]

Jeg har aldri tatt en standardisert IQ-test, så jeg har overhodet ikke snøring på hvor på skalaen jeg befinner meg, men i de felste sammenhenger det blir snakk om det, så blir jeg karakterisert som intelligent. Men da blir jo det store spørmålet; hva vil det si å være intelligent?

 

Jeg er veldig klar på hva jeg kan, og er over gjennomsnittlig god innenfor de fagområdene jeg behersker, men jeg er også veldig klar over hva jeg ikke kan! Jeg kan aldri tenke meg at jeg hadde scoret så høyt på en standardisert IQ-test, ettersom logisk-matematisk tenkning overhodet ikke er noe jeg anser meg som god på. Til gjengjeld behersker jeg mange språk, og har ingen problemer med å tilegne meg dem. Jeg har veldig god praktisk sans, og jeg fungerer veldig godt sosialt.

 

Så hva er høy intelligens da? Jeg vil vel si at de fleste er intelligente innenfor sine områder, og at en standardisert IQ-test ikke nødvendigvis sier så altfor mye om deg som person eller hvor gode sjangser du har til å lykkes i livet.

[Anonym bruker]

Nemlig!

Folk tror at erkjennelse av egen IQ er skryt, og det ser sikkert sånn ut, men for veldig mange så er IQen i større grad en hemsko enn noen fordel. Sheldon som er nevnt over her er faktisk en veldig gjenkjennelig figur for mange. Han oppfattes gjerne ikke som noe negativt en gang fordi adferden hans er så kjent... /kremter.

 

En del med høy IQ sliter med angst og nevroser, bla fordi det er vanskelig å få hjernen til å tie stille. En god definisjon på høy IQ er faktisk at man mangler endel filter og man tar inn overveldende mengder detaljinformasjon.

 

Sånn om utdanning. Jeg anbefaler filosofi, fysikk eller noe tilsvarende. Det gir gjerne utfordring nok til at det ikke blir kjedelig. Eller bolkutdanning. Aldri ta sikte på mer enn 2 år skole av gangen.

[Anonym bruker]

Nei det har vi vel etablert her. En standarisert IQ-test måler bare ens evner i logikk. Tror HI også snakket om IQ, ikke intelligens som en generell terme.

 

I pedagogikken snakker man om de 7 intelligenser. Så man kan selvfølgelig score høyt på annet enn ren logikk.

[FerdigFødaForAlltid]

Men da faller hele spørsmålet til HI på sin egen urimelighet. Poenget mitt er vel at de aller færreste går rundt og tenker over hva slags IQ de er utstyrt med, fordi at vi har har alle våre ferdigheter innenfor forskjellige felt. Man oppdager jo tidlig hva man mestrer og hva man ikke mestrer, også tar vi alle det derfra.

 

Jeg tror kanskje de som har fått påvist høy IQ kanskje tenker mer over deres egen intelligens, og hvordan det påvirker dem, enn de som ikke har testet det.

 

 

[Anonym bruker]

Det tror jeg og. Jeg definerer meg faktisk utifra den høye IQen. Fordi det dominerer mange aspekter av livet mitt. I mange tilfeller kompliserer den og av og til, en sjelden gang oppdager jeg at jeg har en ørliten fordel.

 

Jeg også har fundert på, slik som HI om de med mindre IQ tenker over det. Jeg er nemlig drivende misunnelig om det skulle vise seg at de kan ha det stille hjemme i sitt eget hode.

[Anonym bruker]

Ja, klart at folk skjønner at de har lavere/høyere IQ enn andre. Selv de som karakteriseres som psykisk utviklingshemmede skjønner etterhvert at de er annerledes. Jeg tror veldig få er misfornøyd med sin egen IQ.

 

I voksen alder, da jeg var omlag 30 tok jeg en IQ-test som NRK hadde lagt ut på nettet i forbindelse med et tv-program de hadde. Jeg har alltid skjønt at jeg har godt over gjennomsnittlig IQ, men ble paff da svaret ble 148, eller var det 147 (husk og iq er ikke samme ting...). Tok så en nett-test fra Mensa som sa noe ala "blant de 10% beste i Mensa". Bare kona vet det, og hun har fått munnkurv...

Jeg slet med å passe inn som barn og ungdom, men hadde heldigvis to stykker som jeg fortsatt har jevnlig kontakt med. Det var veldig deilig når jeg begynte å studere og møtte mange folk jeg kunne ha utfordrende samtaler og samvær med. Dette ga meg også en jobb med kolleger og utfordringer som jeg trives veldig godt i.

Martin Ystenes fronter en klubb for voksne som har barn med høy IQ. Det der er litt "over the top", men de har veldig rett i at barn trenger utfordringer tilpasset sine evner.

[Anonym bruker]

Amen. Vi skal ikke være flaue over å ha høy IQ, og vi skal heller ikke late som om våre barn med høy IQ ikke har det, bare for at de skal "passe inn". Selv kjedet jeg meg en del da jeg begynte på skolen, men det var aldri snakk om å sette meg opp en klasse eller gi meg mer utfordrende oppgaver. Der skulle man lære alfabetet og forme bokstavene i plastillina, samme om jeg kunne lese hele bøker på egenhånd eller ei.

 

Min høye IQ kommer mer av romforståelse, geometri og slike ting, heller enn tall og matematikk. Til gjengjeld har jeg en lettere sosial angst og liker meg best alene eller med mine få, nære venner. Samtidig blomstrer jeg opp i store forsamlinger og kan sikkert fremstå som supersosial, men da i kortere perioder - jeg blir helt utslitt av det. Jeg har en godt utviklet EQ også, så det står ikke på forståelse av andre mennesker.

 

Jeg tok for litt siden to personlighetstester som en kollega studerer, der den ene viste at jeg passet inn i åtte(!!) av kategoriene (det vanlige er én, eller høyst to) der halvparten var introvert, halvparten ekstrovert. Den andre viste at jeg er av typen INFJ (søk det på Wikipedia), og denne beskriver meg nesten til pinlig detalj, veldig interessant lesning...

 

Personer med IQ under gjennomsnittet er godt klar over dette selv, men vi skal ikke gå rundt og føle oss dem overlegne for det. Jeg har langt mer respekt for/misunner mer et menneske som er sosialt avslappet og er tilfreds i hverdagen (med lavere IQ), enn et asosialt, forknytt menneske med 150 i IQ.

[Anonym bruker]

Jeg scorer relativt høyt på iq-tester. Men anser meg ikke som veldig mye smartere enn folk flest allikevel :-) Jeg er god på logisk tenkning,det å se mønster i ting,og god på å resonnere. Men jeg var ikke en spesielt flink student, og er heller ikke noe god i å formulere meg skriftlig.

Har tatt iq-tester i flere omganger over flere år,og ligger rundt 130. Siste jeg tok var Mensa-testen (på nett), scoret da 132. Hvis jeg ikke husker helt feil lå jeg da på 97,5 percentilen.

[FerdigFødaForAlltid]

Jeg tror faktisk ikke alle som er utstyrt med lav IQ er klar over det selv. Jeg har et par bekjente som antakeligvis ikke sto først i genfordelingskøen når det gjelder intelligens, og jeg kan med sikkerhet si at disse ikke reflekterer over dette... Og nå snakker jeg om lite oppegående mennesker. Begge er menn.

 

Nå skal det sies at begge har vært relativt heldige utseendemessig, slik at det aldri har stått på oppmerksomheten for noen av dem. Men det som er påfallende for begge er at de har problemer med å finne seg kjæreste, ettersom utseende som oftest bare tar deg et lite stykke på vei... Når en potensiell kjæreste finner ut at det stort sett er "öpna landskap" og ekko utover det rent utseendemessige, så blir det ikke noe mer.

 

Ingen av de to har noen gang satt spørsmålstegn ved at det er intelligensen deres (den manglende intellligensen sådan...) som er årsaken, og det, og flere andre ting, sier meg at de aldri har tenkt over deres manglende IQ. Det er jo noe som heter at "det må være deilig å være så dum, at du ikke skjønner det sjøl"...

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Interessant lesing! Dette er et litt tabu-aktig tema...for de

med høy iq blir ofte tatt for å skryte, og heve seg over de andre. Men de er virkelig ikke der det handler om... For som folk påpeker, så handler ikke iq om hvordan en fungerer i hverdagen eller ikke. Noen av dem jeg kjenner med høy iq er litt sære folk, og har vel slitt

litt med seg selv hele livet...mobbing, vanskelig for å passe inn etc. MEN vi skal huske på at der er forskjell på de med høy iq også, og det er nok enda flere med lav iq som sliter og henger utenfor...

 

Men uansett, kjekk tråd og mange gode og

seriøse innlegg :-)

[Anonym bruker]

Jeg har aldri tatt en ordentlig iq-test, men flere av slike som florerer på nettet, og har fått 120-125 på dem alle.

 

Men jeg føler meg ganske korka i toppen, og regner virkelig med at min reelle iq er langt lavere, og ja, det merkes.

Jeg har problemer med å forstå det meste, og smiler som regel bare høflig i samtaler mens jeg funderer på hva det egentlig snakkes om.

Det resulterer i at folk tror jeg er smart, fordi jeg åpner ikke munnen og viser hvor dust jeg egentlig er.

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig dum når det kommer til matte, geografi og rettningssans - så derfor tror jeg ikke at jeg hadde gjort det så veldig sterkt på en IQ-test. Så ja, jeg er klar over at jeg har mine svake sider. Heldigvis er jeg ikke så ille på mange andre områder.

[Anonym bruker]

Hehehe...artig og interessant hovedinnlegg.

 

Jeg har aldri hatt en slik iq test, men kan aldri tanke meg at jeg skårer veldig høyt på dette. De spørsmålene jeg har sett som brukes i slike tester er så fullstendig uinteressante at jeg vrir meg av smerte når jeg ser dem. Og i forhold til min mann som har veldig høy iq, kommer jeg ofte til kort når det gjelder å forstå enkelte ting. Men jeg har mye høyere eq enn han da og jeg er så fornøyd med å ha det slik:)

[Anonym bruker]

Morsomt, jeg er INTP. Myer Briggs er interessant, og jeg kan ikke annet enn å si at INTP er en nøyaktig beskrivelse av hvordan jeg opplever meg selv. Selv om jeg tidvis tenker at "det kan ikke stemme, for jeg er for dum". Jeg har nemlig høy IQ, men iom jeg opplever at jeg ikke har tilgang til IQen føler jeg meg ikke mer logisk enn alle andre.

 

((sånn for ordens skyld, jeg har deltatt i tråden tidligere))

[Anonym bruker]

Min kjæreste har høy iq. Det er ikke den ting han ikke kan, har gått ut med bare toppkarakterer. Er høyt utdannet, men samtidig veldig god på det sosiale. Har fantastisk humor og er en person "alle" liker.

Er verdens beste samtalepartner.

 

Men, det som har slått meg er at han virker ikke til å vite om dette selv. Skryter ihvertfall aldri av det eller hevder han er veldig smart selv.

Han bryr seg katta om de rundt ham er leger, eller om de mottar trygd.

Er like imøtekommende og hyggelig mot alle.

 

Men, å spille spill med ham er jo et living nightmare for et konkurransemenneske som meg:S

 

Jeg er verken dum eller smart, men gjennomsnittlig vil jeg anta.

Kjenner en som er stokk dum (pardon my french), og vedkommende aner ikke dette selv.

[Anonym bruker]

De fleste vet nok selv at de har sine sterke og svake sider, og finner seg vel en levevei i det som de er flinke til... Da mener jeg de som er innenfor normalen.

 

Med folk som f eks Svanhild-saken og Trollbundet som har regjert inne på AD/HD forumet skjønner det nok ikke selv og ender opp med at samfunnet må bryte inn...

[Anonym bruker]

Det er ikke langt fra klokskap til galskap,så bare kos dere med iq`en dere!!

 

Til deg HI for de jeg ikke kunne la det være:

 

"Jeg har høy IQ, og jeg merker det selv. Dette har ikke alltid vært utelukkende positivt, men jeg har ofte merket at jeg ikke er på "nett" med mange mennesker. Jeg har en annen humor, og forstår ikke alltid at ikke de andre henger med på logikken min når jeg snakker.

 

Har mennesker med lav IQ det på samme måte, og merker de det når de samtaler med andre? "

 

Siden du har så høy iq,så burde vel du kunnet svaret ut å spørre de mindre smarte på DIB ;0)))

Eller forstå HVORFOR folk IKKE henger med på logikken din!!

 

 

 

Vil heller være "smart sosialt sett " enn å ikke skjønne en drit på hvorfor folk ikke "henger" med på logikken !!

[Anonym bruker]

Morsomt at så mange later til å tro at IQ er omvendt proporsjonalt med EQ? Det er ikke nødvendigvis sånn at man kan trøste seg mee at selv om man ikke er særlig smart, så er man hvertfall en likandes person... Eller at en med høy IQ er en sær nerd ala Sheldon...

 

Har tatt IQ-tester på nett, og de viser at jeg visstnok har høy IQ. Men, jeg mangler selvdisiplin, og har derfor aldri orket å begynne på en lengre utdannelse. Jeg sliter også med å lære ting jeg ikke ser på som nyttig. Ta matte for eksempel. Prosentregning, det har vi alle bruk for i det daglige. Regne ut skatt, feriepenger o.l. Kjekt å kunne hvis man shopper, og det er salg. Men annengradslikninger, det ser jeg ikke noe bruksområde for, så derfor hadde jeg problemer med å få det inn. Det gikk til slutt, men det var glemt igjen så fort eksamen var over...

 

Har alltid vært veldig sosial, og går stort sett greit overens med de fleste. Men direkte dumme folk orker jeg ikke. Folk som ikke bryr seg om noe som skjer utenfor deres egne lille boble, og som er mest opptatt av bensin- og alkoholpriser...

[Anonym bruker]

Herregud for et uintelligent svar da 03.13! Det vitner jo om at du ikke kan ha fått utdelt så mye mellom ørene. Det er ingen automatikk i at høy IQ betyr dårlige sosiale evner. Og restena v innlegget ditt er så urimelig og tåpelig at jeg blir matt.

 

Jeg vil heller ha høy IQ og være sosialt tilpasningsdyktig fremfor å være lite smart og fordomsfull som deg.

 

(og du Einstein, det holder med et utropstegn, du fremstår så fjortis når overforbruker tegnsettingen)

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen her, ja,huff :-)