Vet mennesker med lav IQ stort sett om det selv?

[Anonym bruker]

Jeg har høy IQ, og jeg merker det selv. Dette har ikke alltid vært utelukkende positivt, men jeg har ofte merket at jeg ikke er på "nett" med mange mennesker. Jeg har en annen humor, og forstår ikke alltid at ikke de andre henger med på logikken min når jeg snakker.

 

Har mennesker med lav IQ det på samme måte, og merker de det når de samtaler med andre?

 

(Jeg snakker ikke om de med så lav IQ at de er på grensen til å ikke klare seg selv, men de som er innenfor normalen. Min IQ er ikke skyhøy, men jeg ligger innenfor de høyeste 2%)

 

Dette er ikke ment som å være et skryte-innlegg, og jeg håper ikke folk tolker det dithen. Jeg er simpelthen nysgjerrig på hvordan det føles å være annerledes enn meg, og dette er et av de områdene man ikke kan spørre mennesker om åpent i real life.

[Anonym bruker]

Hehe noen som vil innrømme at de har lav iq? Kansje de ikke forstår seg på iq-testene

[Anonym bruker]

Vel, mannen i Norge med høyest iq jobber så vidt jeg husker med å reparere høytalere eller noe i den duren;) For meg handler omgang med andre mennesker først og fremst om felles interesser og god kjemi. I min vennekrets finner jeg alt fra leger til "ringetilvikar" på en omsorgsbolig.

 

Selv har jeg bare tatt en iq-test og havnet under gjennomsnittet på den. Har fem års utdannelse og min mangel på iq plager meg ikke merkbart i hverdagen:)

 

Uansett iq, ikke undervurder de sosiale antennene, det er de som bestemmer om du blir ensom eller ikke.

[Anonym bruker]

Jeg forstår hva du mener, og hva du lurer på.

 

Men kanskje de ikke er så opptatt av dette. Jeg vet ikke, men det kan ikke være særlig artig å ha under f eks 100(som er snittet) i IQ. Og kanskje dette gjør at de ikke vil bry seg med det.

 

Jeg tenker at de må da merke at de ikke oppfatter og forstår like lett som en del andre.

 

Jeg har heller ikke skyhøy IQ, men er godt over snittet og litt til. Men jeg tenker egentlig ikke så mye på det. Det bare er slik.

 

Og IQ sier jo ingenting om ens evne til sosial omgang. Den forteller egentlig bare om hvor logisk en har evne til å være. Så en med lavere IQ kan jo ha en super EQ Noe som i dagens samfunn er vel så viktig som IQ.

[Anonym bruker]

De personene jeg kjenner som har en høyere IQ en gjenomsnittet er helt fullstendig uten sosiale antenner. De skjønner ikke normal humor osv. Og jeg har en helt normal IQ og har en helt normal utdannelse.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri klart å følge med i mattetimen. Pugget det viktigste sånn at jeg kom meg gjennom med en snittkarakter, men jeg har aldri hatt snøring på hva det egentlig har gått ut på.

 

Nå, mange år etter skolegang har matte for meg har blitt historie, nå kan jeg knapt gangetabellen. Jeg merker stadig at jeg tenker feil når det kommer til tall, og jeg synes det er litt flaut.

 

MEN, faktisk så hjalp det å se intervju med han som regnet fortere enn en kalkulator. Han sa at han knakk tallkoden da han oppdaget at tallrekken gikk fra 0-9 og ikke fra 1-10 som han lærte på skolen. Tallene lager mer system nå som jeg tar med at det er noe mellom 0 og 1:)

[Anonym bruker]

Ikke helt sant. Jeg har høy IQ og synes sosiale settinger er ubehagelige, jeg liker ikke være fysisk nær mennesker, jeg foretrekker mitt eget selskap og jeg blir uhyggelig sliten av å være sosial.

 

Får jeg være i fred?

Å nei. Jeg har et helt sett med venninner som av en eller annen pussig grunn holder ut med meg. De ser ikke ut til å bry seg om at jeg aldri tar kontakt på eget initiativ eller glemmer å spørre hvordan de har det. Jeg er det mest selvsentrerte mennesket jeg vet om, men det ser faktisk ikke ut til å plage de nevneverdig. Noe som kan handle om at de ser meg sjeldent selvfølgelig. Jeg er fin i små doser.

Lojale er de i alle fall. Vi har vært venner i 16 år nå.

 

Poenget skulle være at man kan være heldig med omgangskretsen sin, på tross av sosiale egenskaper som en eremittkreps. Det holder at man møter mennesker med en god porsjon empati.

 

[Anonym bruker]

Jeg scorer dårlig på IQ-tester og merker at jeg har manglende tallforståelse og problemer med å forstå f.eks Ikea-tegninger.

 

Men jeg føler selv at jeg er blandt de 2% smarteste likevel;) Bare på andre områder enn matematisk.

[Anonym bruker]

De personene jeg kjenner med de beste sosiale egenskapene er ikke særlig smarte. De har snakketøyet i orden, og kjapp humor, men når det kommer til logisk tenking faller de litt ifra. Det virker ikke som om de bryr seg i det minste om dette siden livet deres fungerer utmerket som det er. De koser seg mer på fester, kommer lettrrr i kontakt med folk og har et bredere kontaktnettverk enn f.eks sjenerte meg. Jeg har over gj. snitt i IQ, men siden jeg har vært sjenert og noenlunde lat hele livet, så har jeg ikke nådd særlig langt med dette. Har høyere utdannelse, men vet at jeg kunne blitt så mye mer hvis jeg kunne byttet bort litt av IQ'en min mot en dose selvsikkerhet og en dose arbeidslyst.

 

Kanskje folk med lavere IQ automatisk jobber mer med sine sosiale ferdigheter, for å kompensere? Det funker jo, det

[Anonym bruker]

Skryt, skryt og atter skryt. Høy IQ på test er ikke det samme som å være svært smart, bare så det er klart. Hatt masse om det på Blindern. Studerer psykologi.

[Anonym bruker]

De fleste av oss med høy IQ vet det.

 

Jeg har ikke spesielt gode karakterer fra universitet/høyskole, elendig studieteknikk og som nevnt før her, ikke spesielt gode sosiale egenskaper. Jeg er ikke spesielt "smart" (oi oi så klare begreper vi bruker her nå), men jeg er over gjennomsnittet god på å finne mønstre og systemer og har høy forståelse for logikk. Det er det eneste IQ handler om. Som sagt, svært få jeg kjenner med over snittet IQ har misforstått det. Men takk for påminnelsen likevel.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er veldig vanlig å ha tatt skikkelige IQ-tester, så jeg tviler litt på at folk flest. Altså tror jeg at de fleste som ligger innenfor normalen ikke egentlig vet om de ligger i øvre, midtre eller nederste sjikt av normalfordelinga.

 

Likevel har nok folk flest en oppfatning om hvor smarte de er i forhold til andre, men å være glup handler ikke bare om IQ, men også hvor god du er på å bruke dine evner til å løse problemer - noe standardtestene ikke tar høyde for da det er mye vanskeligere å kvantifisere.

 

Selv er jeg nok smart, men jeg er dysletiker og sliter en del med begrepsforståelse og ville nok skåret dårlig på den språklige delen av en hver IQ-test og derfor tror jeg at min IQ er ganske midt på treet selv om jeg presterer langt over gjennomsnittelig faglig sett.

 

Hvis du sliter å forstå andre mennesker og sosiale settinger kan det hende at du har nytte av å lese om aspergers. Kanskje du kjenner deg igjen? Det at sosiale evner er i motsetning til høy IQ er nok en myte og det forklarer nok ikke hvorfor du føler at det er vanskelig å forstå andre.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke asbergers, har heller ikke problemer med å forstå andre i den forstand. Jeg har mange venner og fungerer godt i sosiale sammenhenger. Allikevel kan jeg altså oppdage at mine samtalepartnere ikke forstår meg, at de ikke tar poenget. Jeg er dessuten ikke ute etter en diskusjon om hva smarthet er eller ikke er, ei heller setter jeg noen likhetstegn mellom IQ og (manglende) sosiale antenner. Jeg var nysgjerrig på noe, men jeg burde skjønt at det kom til å provosere. HI

[Anonym bruker]

Vil tro de merker at de kommer til kort i enkelte sammenhenger.

 

Når det er sagt, det er ikke mange felt man faller utenfor med normal, men lav IQ. Så vidt jeg veit bare ting som krever romforståelse, tallforståelse og avansert språkforståelse. Altså ikke noe som hemmer en i hverdagen.

 

Mangel på sosiale antenner og empati hemmer en mye mer, vil jeg tro..

[Anonym bruker]

Selv om de fleste med IQ på 95-100 opplever at de kommer til kort i forhold til geniene, har de fleste plenty av måter å komme seg fram på.

 

Et typisk eksempel er en storvokst gutt som pleier å dytte vekk den spinkle gutten i klassen. Den storvokste gutten er god i gym, og får plass på byens fotball-lag. Senere er han selvskreven som gymlærer, og er populær blant folk.

Et bra liv for ham, det?

 

Men hvis man ikke er god i noe som helst, er det klart man merker det. Da går det på selvtilliten løs.

 

[Anonym bruker]

Klart man vet det hvis man er dum! Jøsses, for et spørsmål altså Det er jo ikke sånn at bare fordi man har lav IQ, så suser man gjennom hele livet uten å oppdage at man ikke er helt på nett.

 

Selv er jeg nok helt gjennomsnittlig - god på noen områder, ikke fullt så god på andre områder. Men den sosiale intelligensen er det heldigvis ingen ting i veien med

[Anonym bruker]

Merkelig innlegg. Hva skal vi liksom diskutere her?

 

Jeg merker ikke selv hva som er mitt "ståsted" sammenlignet med andres, nei, og aner ikke om andre gjør det. Jeg har tatt en eneste IQ-test i mitt liv, og den ble glimrende. Den ble så bra at brodern ble sur, for å si det slik, for han har alltid tatt mål av seg til å være den gløgge i familien. Men hva forteller det, da? At jeg kan svare på visse logiske oppgaver. At bror min (akkurat den dagen) scora litt mindre.

 

Og om andre jeg kjenner scorer dårlig på disse, hvordan skulle det liksom komme tilsyne i det daglige? Hva skulle det ha slags konsekvenser? Det er jo helt verdensfjerne oppgaver, og forresten er de også systemavhengige - sånn at man skjønner dem bedre dersom man har gjort det ofte og får dem forklart.

 

På samme måte som at folk regner raskere om de har lært gangetabellen. Det betyr ikke at de er gløggere enn de som ikke har lært den, det betyr bare at de sitter inne med noen verktøy som andre ikke har vært borti ennå.

De der moro-oppgavene som Jola Sigmond pleide å varte opp med i Magasinet, var i alle fall mer forutsigbare desto flere ganger man hadde lekt med sånt om lørdagene. Det som var helt kryptisk første gangen, ble del av et system etter hver.

 

Og da er det jo ikke intelligens lenger, da er det jo hvilken kunnskap man har vært så heldig å få del i.

 

For øvrig er jeg sosial og likandes også, syns jeg sjøl - å løse tulleoppgaver fort betyr ikke at man øyeblikkelig blir "idiot savant" som Rain man!

[Anonym bruker]

Selv om IQ'en din er høy så kan jeg ikke si at du virker videre intelligent der du sitter og brifer.

 

Men når det er sagt så har jeg lagt merke til at de dummeste jeg vet om er de som har veldig høye tanker om seg selv og tror at de kan alt best. Om det er et bevisst skalkeskjul eller om de faktisk er så dumme at de tror at de er ufattelig smarte vet jeg ikke.

[Anonym bruker]

For de som har sett på Big Bang Theory så er vel Sheldon det ytterste eksemplet på at høy IQ ikke betyr at en ikke er en smule dum? ;-)

 

Men kjenner en som er slik som mange her sier. Veldig smart, men faller utenfor når det kommer til sosiale settinger. Skjønner ikke vanlig humor, og har generelt veldig dårlige sosiale antenner. En ubehagelig fyr....

[Anonym bruker]

Etter å ha lest svaret ditt 23:46 HI så lurer jeg litt på hva du vil med dette innlegget. Mulig det er fordi jeg er mindre smart!

 

Er du egentlig ute etter sympati og støtteerklæringer fordi du er smartere enn oss andre, og fordi du er så smart at du er ensom i vennegjengen din?

 

Du beskriver selv at du har visse problemer i omgang med andre mennesker, deriblant dine venner. Hvordan kan du da avskjære muligheten for at du har problemer med sosiale relasjoner. I følge deg er problemet ditt at de andre er mindre smarte enn deg. For meg fremstår den konklusjonen som lite gjennomtenkt og smart!

[Anonym bruker]

det at en har problemer med å ha tilknytning til andre mennesker og føler at en ikke blir forstått og at en står utenfor resten av gjengen må vel kunne betegnes som sosiale problemer, HI?

[Anonym bruker]

Hehe.. Den kommentaren kunne JEG ha skrevet!

 

Blir liksom aldri "kvitt" venninnene mine, de henger på og gir meg ikke opp uansett hvor lite interessert jeg er i å finne på ting. Jeg tok en personlighetstest en gang, og der sto det at for meg blir ingenting i den virkelige verden blir så spennende som det som foregår oppe i hodet mitt.. Og det stemmer utrolig godt! Men når det er sagt, så er jeg jo veldig takknemlig for at venninnene mine ikke stikker, og jeg er veldig klar over og har forståelse for at de mest sannsynlig kommer til å gjøre det til slutt..

 

IQ-messig har jeg alltid testet godt over 130, blitt oppfordret av Mensa til å ta en test hos dem, men har ikke helt sett vitsen i å menge meg med "nerder", jeg er jo egentlig helt normal, selv om hjernen min er logisk innrettet og oppfatter og behandler informasjon veldig raskt!

[Anonym bruker]

Jeg forstår hva du spør etter. Og jeg tror det kommer ann på hvilken setting man er i, hva temaet er osv. Jeg skal ikke uttale meg om egene evner, siden du ikke spør om oss "normale, eller smartere", men utfra de jeg kjenner som kanskje kommer litt til kort. Folk jeg kjenner som ikke nødvendigvis er de skarpese i skuffa faller fort utenfor om vi rundt snakker om ting de ikke forstår. Jeg studerer på et høyere nivå, og om jeg (sammen med andre) i sosiale sammenhenger kommer inn på tema som kanskje krever en del logisk tenking, innsikt, ressonment osv ser jeg fort hvem som detter av lasset. Type "lyset på, ingen hjemme"-blikk. Og jeg vil tro, siden dette jo dreier seg om folk som normalt sett er svært sosiale og snakkesalige at de merker at "oj, nå ble jeg stille gitt". Og klarer å koble det opp mot at de faktisk ble stille fordi de ikke har noe å si. Så ja, jeg tror at de med lav IQ vil merke det på lik linje med deg, bare motsatt.

[Anonym bruker]

Ikke hørt om 80 - 20 regelen ?

 

80 % av befolkningen anser seg selv blandt de 20 % mere intelligente

Så sånn er det

[Anonym bruker]

Det vil de neppe innrømme, ikke sikkert de skjønner det heller. Har jo historier om de som "mister" barn til bv pga at de ikke klarer å ta seg av barna pga veldig lav IQ, men det skjønner de seff ikke. Jeg har ganske middels IQ antar jeg, men som jeg forvalter godt :-)