Skrekkblandet fryd....

[Anonym bruker]

I dag ble spiralen tatt ut... så nå er vi prøvere....

 

Har en snart 2 åring og en på 3 1/2 og begge ganger så satt spiren på første forsøk, så veldig spent nå...

 

Nr1 var en "enkel" baby som sov og spiste godt. Var dermed tidlig veldig klar for å få nr2. Nr2 var derimot av den andre sorten, en "heigh need baby". Kolikk, småspist og mye våken. Var en slitsom barselstid.

 

Denne gangen så er det med litt skrekkblandet fryd... Føler meg ikke helt klar, men ønsker ikke ha så stor aldersforskjell mellom dem så da hopper vi i det. Veldig spent på hvor fort spiren sitter, ikke hatt spiral før.... Trivs veldig godt med å gå gravid, gleder meg til en ny fødsel (ja jeg vet jeg er rar), ser fram til en ny permisjonstid, men uff.... gruer meg litt til amming og alt det med fører av problemer (har slitt hver gang, men ønsker å amme det jeg kan de første månedene), kolikk og våkenetter...

 

Er det flere her som prøver på en til?

 

 

 

Flere her som prøver på nestemann?

[Studine mevik]

Lykke til.

 

Vi er ikke helt klare for en til ennå og vet ikke om vi noen gang blir det. Jeg var ikke overbegeistret for å gå gravid og fødselen blemye værre enn den kunne vært pga ubrukelige jordmødre.

 

Vi har en fantastisk sønn og det er eventuelt tiden etter fødsel som ville "motivert" meg til å få et barn til.

[Anonym bruker]

Lykke til!

Håper det går fint, og at tredjemann blir mer likt førstemann.

 

Så flott at du hadde gode opplevelser med både å være gravid og fødslene. Kjekt med gladhistorier.

Jeg hadde en ok graviditet, men gruer for en ny runde med stuptrøtthet og kvalme i noen mnd, synes tiden mellom 2.- 4- måned var tung. Fødsel helt ok, men vil nok bearbeide en del følelser rundt det hvis det skulle bli aktuelt på nytt.

Ammingen : svært blandet. Har egentlig hatt smerter, betennelser og div sår hele tiden... Men har bitt tenna sammen fordi mini har kost seg med det, og har lest om at det kan hjelpe mot feks ørebetennelser (barnets far og jeg var mye plaget i mange år som små), så har jeg holdt ut. Tenker at hvis det blir en nr 2, så KAN det bare bli bedre. Ære være alle som holder ut - men en må ikke gjøre det for en hver pris!

Etter bhgstart, synes jeg det er mer kos for mor også, fordi da får vi litt ekstra nærkontakt.

 

Vi er åpne for en til. Men kan ikke planlegge dette så godt som dere:-)

Førstemann komme etter vi hadde gitt opp å få barn - var pragmatisk i forhold til det, så vi ville ikke kjøre løpet med IVF'er osv. Og blir det ikke flere, så ønsker vi evt fosterbarn/være avlastningshjem.

 

Har hatt en SA i høst (tidlig, ca 5. uke). Tolker det positivt siden kroppen kanskje kan lage et barn til! Men blir det gjentatte slike, blir det nok tøft (både mentalt og fysisk). Så da må vi revurdere - og heller gå for å hjelpe barn som allerede finnes.

[Babyønske ��]

Jeg er allerede gravid, er 13 uker på vei og har termin i slutten av april. Har en gutt som blir 2 i januar.

 

Vi hadde egentlig planer om å begynne å prøve nå på senhøsten, men så (oops :-)) skjedde det litt før. Ingen krise det da, kjekt å oppleve å bli overraskende gravid også, sist prøvde vi nemlig en stund før det klaffet.

 

Men følte meg, som du, ikke helt klar enda. Det er litt skrekkblandet fryd. Vi har bla slitt med søvn hos gutten vår, og jeg har tidvis vært veldig sliten. Han har vært og er dels krevende/oppmerksomhetssyk. Det går bedre nå, men er fortsatt ikke helt bra med sovingen.

 

Er jo selvsagt redd for at det skal bli samme styret opp igjen. Men da får en bare ta det som det kommer. Enn så lenge får en bare håpe på at en får en som er stikk motsatt, godt sovehjerte, rolig og medgjørlig

[Anonym bruker]

Vet vi er veldig heldige som kan planlegge litt. Vi er nok spart for mye på den måten...

 

Vet om flere som har fått en overraskelse etter at de først har fått det første barnet etter mange år med prøving, så ikke gi opp ennå

Lykke til til dere også!

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har jo erfart, som jeg skrev over, hvor forskjellige de kan være som babyer så nestemann trenger ikke bli som storebror. Babytiden med dem var som natt og dag. Eldste en rolig og medgjørlig baby, mens yngste var et slit... mye skriking osv.

 

Er jo kjekt når de blir tette i alder da.... Ser hvor mye glede guttene våre har av hverandre. Leker godt i lag nå (selvsagt med noen krangler) og er gode venner. 20 mnd mellom dem så gikk ikke lang tid før eldste hadde glemt at han hadde vært alene, ingen sjalusi. De er nesten litt avhenige av hverandre. Er feks en av dem syk og er hjemme fra bhg, så er det et mas av en annen verden om hvor den andre er og om vi ikke kan hente han snart. Så som oftest blir begge hjemme da.

 

Kjenner at jeg beroliger meg selv her om at det er et riktig valg å gå for nummer 3 nå.

 

Lykke til med den lille som er på vei. Blir nok en travel, men kjekk tid

 

HI