Bicorn uterus

[Gjest Mentha]

Har visst hele svangerskapet at jeg har en bicorn uterus, altså en hjerteformet livmor med en skillevegg på midten som nesten deler livmoren i to deler. Legene har sett det på UL, og i starten var de litt opptatt av det. Men så var det akkurat som de glemte det (har vært mye annet å være bekymret for), til i dag, da jeg minte jordmor på situasjonen. LIllegutt ligger nemlig i seteleie, med ryggen og hodet oppover venstre side. Og det har han gjort så lenge jeg vet. Har reagert litt på det at han aldri har ligget på høyre side, og i dag fikk endelig legene øynene opp for det igjen.

 

Problemet med bicorn uterus er nettopp det at hvis babyen ligger i seteleie, så kan han få problemer med å snu seg før fødsel, og i følge legene må vi i så fall ta avgjørelsen på om jeg skal føde vanlig eller ta ks :/ Liker ikke helt utsiktene her, men det er nå ikke så mye å gjøre med.

En annen "fare" er at det kan bli plassmangel, så jeg er i en risikogruppe for å føde for tidlig. Alt avhenger av hvor tøyelig den ekstra "veggen" er, og hvor mye plass den frigjør. Med tanke på hvor lite han har flyttet på seg de siste ukene, så regner jeg ikke med at den gir etter så altfor mye... Sparkene har kommet på nøyaktig de samme stedene de siste ukene.

Så nå blir det faste kontroller på sykehuset igjen fremover, for å sjekke leie og livmorhals.

 

Huff, måtte bare få ut et lite hjertesukk her nå. Var i dag på min 12 UL på sykehuset så langt. Det har vært så mye nestenkriser og kanskjeproblemer dette svangerskapet, og da jeg og bebisen ble friskmeldt for andre gang håpet jeg VIRKELIG at det skulle være siste. Vet jeg ikke skal klage, siden det tross alt har gått bra med oss begge så langt Og det trenger jo ikke være verdens undergang dette da, det var bare litt slag i trynet akkurat nå, når jeg hadde håpet jeg skulle få være en av de "normale" gravide igjen

[mamma til 2 vakre stjerner]

 

Du har lov til å lette hjertet her:-) Forstår godt frustrasjonen din og med hormoner i tillegg trenger en å ventilere:-)

Det jeg kan trøste deg med er at jeg fødte min første datter 6 uker før tiden og nå er hun 11 år, fotballtalent, samt kjempe frisk:-) Hun slapp også kuvøse da hun ble født:-) Så det går bra med de små som kommer tidlig:-)

 

Håper alt går bra med deg og den lille fremover:-) Lykke til!!

[Gjest Mentha]

Det var veldig godt å høre!

Jeg har jo lest at det er veldig gode utsikter for de som blir født tidlig, men er samtidig så redd for at det ikke skal gjøre det. Men sånn er vi vel alle, vi blivende mødrene

 

Kjenner bare at jeg er så lei av å ha ting å tenke på og bekymre meg for i svangerskapet, synes det har vært noe hele tiden.

Det begynte i uke 9 med henvisning fra lege; frykt for svangerskap utenfor livmora pga blødninger og smerter, men det ble heldigvis avkreftet med UL. I uke 12 ble vi sendt til sykehuset pga fortykket nakkefold, og fulgte etter dette uker med morkakeprøve, undersøkelser og venting på prøvesvar om kromosomfeil, som heldigvis var iorden Videre derfra ble vi kontrollert for hjertefeil (lekkasje) jevnlig fram til uke 22, hvor vi endelig ble friskmeldt.

I uke 26 var jeg på føden for å utrede en mulig for tidlig fødsel, men det var heldigvis falsk alarm. I uke 27 fikk jeg påvist ekstrasystoli hos bebisen, med påfølgende oppfølging hos jordmor og på sykehus. Ble friskmeldt fra det i dag (uke 29), og da var det dette med bicorn uterus som kom opp. Sukk... Jaja, jo mer vi får utelukket, jo friskere vet vi at lillegutt er, får trøste oss med det!

[cadence]

Jeg har også hjerteformet livmor, med to "horn" (som det står i papirene fra keisersnittet for 10 år siden). Står videre at det ikke er snakk om skillevegg, så ikke så avdelt som hos deg- men jeg vet ikke hvor mye disse "hornene" bygger ut inni der.

Det ble seteleie første gangen, endte med hastesnitt 36+6 etter naturlig vannavgang. Denne gangen ligger babyen med hodet ned- men er fortsatt ikke festet (var veeeldig bevegelig for to dager siden). Så blir spennende om det blir den ene eller den andre fødemetoden på meg denne gangen (38+5 idag). Setefødsel slipper jeg, siden det er dokumentert trangt bekken.

 

Ikke ta sorgene på forskudd kjære deg, det gavner ingen at du bekymrer deg over noe man ikke råder over.

 

 

[Gjest Mentha]

Nei det blir nok ikke til at jeg går og bekymrer meg når det bare får synke inn litt Synes egentlig det er mye bedre å få realitetene en liten stund på forhånd, fremfor at det skal bli et plutselig sjokk på slutten.

 

Høres ut som det gikk bra første gangen, trass i hastesnitt! Det er veldig beroligende for en urolig sjel å høre at andre har erfaringer med det samme, og at det ender bra

Godt at babyen ligger "rett" vei denne gangen. Ønsker deg alt godt for den siste tiden og fødselen, og at du får føde som du helst vil