noen flere som har småbarn med Kidd?

[Anonym bruker]

jeg har nettopp fått vite at 3 åringen min har kidd. Jeg mistenkte tidlig at hun hadde kiss, men ble avvist på helsestasjonen. Slet veldig med urolig baby som gråt mye og hadde vanskelig for å sove og spise.

Nå har vi endelig fått forklaring på hvorfor, hun hadde kiss.

Pga at dette ikke ble oppdaget og rettet på da hun var liten har nå utviklet kidd og har skjev rygg og sliter med mange problemer. Hun har dårlig balanse, vanskelig for å sitte stille og konsentrere seg, finmotorikken er ikke så bra osv. Hun har sannsynligvis hatt mye hodepine og vært mye sint og frustrert pga dette. Stakkars liten.

Er det flere som har småbarn med kidd? Hva slags behandling/trening/oppfølging har dere? Hvor lang tid tok det fra dere startet behandling til barna deres ble bedre?

[Siss*40]

Jeg har to med KISS, men har fått fantastisk oppfølging av fysioterapeut og manuellterapeut, og føler at alt nå går rett vei. (De er 8 mnd). Kjedelig at du ikke ble hørt på helsestajonen! Når lærte hun å krype/sitte/gå? Jeg har fått inntrykket at uten behandlig ville det tatt ekstremt lang tid før mine lærte dette. Det er nå rett før de kryper, foreløbig går det i ring og baklengs, men vi ser på det som store framskritt! De sitter ganske greit uten støtte.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

 

Jeg kjenner meg så igjen i det du beskriver.. Sitter her med tårer i øynene, for vi er akuratt i samme situasjon..

 

Jenta mi fikk også KISS konstantert alt for sent. Hun er forsinket motorisk og språkelig. Ble også avvist på helsestasjonen. Jenta mi hadde også vanskeligheter med å spise, da hun gulpet ekstremt og hadde favoritt side. Men ellers veldig bedagelig.

 

Jeg har måttet stått på og KREVD å bli tatt på alvor. Fikk henne henvist til PPT, så hun fikk bhgplass da hun var 2 år. Fikk vedtak igjennom PPT, slik at hun fikk spesial pedagog og støttepedagog i barnehagen. Hun har hatt en god utvikling, men er fortsatt forsinket. Motorikken kom seg med mye trening med fysio, manuellterapeut og ostopat. Hun begynte å gå som 2,5 åring. Mens språket stod mer stille.

 

Begynte med tegn til tale, for å hjelpe slik at det ble lettere for oss å kommunisere. Mina ble mindre frustrert ved å bruke tegnene. Det er først nå i sommer språket har utviklet seg. Nå prøver hun på uttalen av ord og nye ord. Kjempe gøy!! Hun er jo sååå stolt:)

 

Vil gjerne komme i kontakt med deg:) Mail meg gjerne [email protected]

[Anonym bruker]

takk for svar. Jeg er overrasket over hvor mange det virker å være med denne diagnosen. Hvordan kan da helsestasjonene være så uvitende om dette?

Jeg føler at jeg får god hjelp til jenta mi nå, har vært i kontakt med spesialist og vanlig fysioterapeut og fått behandling og treningsopplegg for henne. Heldigvis klarer hun seg bra og er en stå-på jente. Det som kanskje er litt spesielt med jenta mi i forhold til mange andre med kidd er at hun har utviklet seg nokså normalt på de fleste områder og har ikke ligget etter motorisk egentlig. Hun kunne tidlig rulle begge veier og åle seg (4 mnd) og krabbet 8 mnd, gikk 12 mnd gammel. Språket kom også i gang veldig tidlig, så det var ingen andre enn oss som reagerte på noenting.

Det vi merket mest var at hun var urolig og kavete som baby, fikk aldri sove sammenhengende og bare skreik når jeg ammet henne. Men det gikk seg jo til etterhvert som hun ble større, spiste fast føde og kunne snu seg som hun ville i sengen.

Da hun begynte å bli større merket vi det mer på ting som at hun var anspent, hissig og voldsom. Hun var utålmodig og frustrert og hun kunne ikke fordra ting som å tegne, perle, pusle, bygge osv. Hun har altså egentlig fikset de grovmotoriske tingene veldig godt, men ikke de finmotoriske. Det var vel derfor det var vanskeligere å se problemene hennes tidlig. Sannsynligvis har hun ganske store problemer med å konsentrere seg og med å dosere kreftene sine riktig. Å hoppe, løpe, klatre og slikt går derfor greit, men å pusle med småting er vanskelig. Hun er også avhengig av å bevege seg hele tiden for å orientere seg i rommet da den indre balansen hennes er forstyrret/uutviklet.

Jeg synes allerede nå etter den første behandlingen at vi aner en liten forskjell. Jenta har kunnet sitte sammen med meg og legge et enkelt puslespill (med mye hjelp) uten å få fnatt og kaste brikkene rundt. Hun er blidere og litt mindre frustrert.

Jeg føler at dette fortsatt er veldig nytt og overveldende for meg, jeg søker etter informasjon og leser mye om dette. Prøver å se tilbake og tenker mye på forskjellige situasjoner og problemer fra da hun var mindre. Spent på hvordan dette vil påvirke henne i tiden fremover, hvor mye behandlingen og treningen vil hjelpe henne osv.