Uhøflig sykepleier.

[Mia0611]

Jeg er førstegangs gravid i 5. uke og forrige uke etter den positive hjemmetesten ringte jeg legekontoret for å få en time. Sykepleieren kunne informere om at for å ta en test trengte jeg bare å levere en urinprøve, det var ikke nødvendig med time, og at første kontroll ikke var vanlig før i 12. uke. Da sa jeg at jeg godt kunne tenke meg en time likevel for å få litt info siden det er første gang. Hennes svar på det var: "Var det planlagt dette her da?"

Jeg synes det var et unødvendig spørsmål og en fornærmelse, og tonen hun sa det i fikk meg til å føle meg som en 17-åring som hadde vært uforsiktig på fest, når faktum er at jeg er 27 år, gift og har planlagt dette ganske godt. Jeg kan jo tenke meg til hennes resonnement, men det er vel strengt tatt ikke noe som burde interessere henne.

Et dårlig første møte med helsevesenet som gravid vil jeg si. Eller kanskje det er jeg som overreagerer i en storm av hormoner?

[Snømusa2013]

Det var en unødvendig kommentar fra henne, men hun har et poeng i at det er vanlig med kontroll rundt uke 12. Tror det er mange leger som er redde for å "få opp forhåpningene" til de gravide om at alt skal gå bra så tidlig i svangerskapet, når det er ganske mange som mister før uke 12. Det er hvertfall det jeg ser for meg er forklaringen på at de ikke ønsker tidlige kontroller. Men, selvsagt, hvis du vil ha time før, så kan ikke sekretæren nekte deg time!

[Karianne1985]

Uff... håper du satte henne på plass. Hun har vel ikke noe med om det er planlagt eller ikke? Selv ble jeg mottatt med et smil, og time samme dag, da jeg hysterisk ringte legekontoret etter positiv test i uke 5 (det var vel kanskje ikke nødvendig å spørre meg om det var planlagt? hehe)

 

Mitt møte med uhøflig helsepersonell fikk jeg derimot på første ultralyd. Ei gammel kjerring av ei jordmor satt og spurte meg diverse spm til journalen min på sykehuset, og gikk helt av skaftet da vi kom til min BMI. Jeg er ikke tjukk, men har vel litt uønsket fett her og der. Ikke noe legen min noen sinne har tatt opp med meg, og jeg har heller aldri hørt andre si noe om det.

 

Hun sa at med en skyhøy BMI som jeg hadde (BMI 29), burde jeg ikke tenke på ultralyd... jeg kom til å miste barnet uansett hvis ikke jeg kom meg til ernæringsfysiolog snarest. Hun sa at jeg ikke måtte tro jeg kunne leve på gatekjøkkenmat og sjokolade, jeg kunne likegodt bare drikke rent sukkervann og la ungen slippe å lide.

 

Jeg ble helt paff, og klarte liksom ikke å forsvare meg. Mumlet frem noe om at jeg slettes ikke lever på gatekjøkkenmat... og at jeg kjenner mange andre som har vært mye feitere enn meg under svangerskapet. Heldigvis kom gynekologen meg til unnsetning, og ba henne forlate rommet.

[Blt]

Jeg og opplevde noe som jeg opplevde som fryktelig frekk kommentar. Da jeg ringte legekontoret og ville bestille time pga graviditeten da jeg var 5 eller 6 uker på vei, sa kontordama at jeg ikke trengte legetime, jeg kunne bare bestille time direkte på ullevål for abort. Greit nok at denne graviditeten ikke var planlagt, men det er jo ikke en selvfølge at jeg skulle ta abort for det. Jeg synes ikke helsepersonell har noe med å kommentere sånn, og jeg synes absolutt ikke at du overreagerer!

[Gjest pizzadilla]

var ikke noe gøy å lese om erfaringene deres..

 

rett etter nyttår flyttet jeg til en storby helt alene og fant ut at jeg var gravid. det kom som et sjokk på meg og jeg ringte legekontoret med en gang. Damen som tok telefonen sa at jeg selvfølgelig skulle få time men måtte vente noen dager... som en liten uønsket reaksjon av hele greia så mistet jeg besinnelsen HELT i telefonen og både kjeftet og gråt..det endte opp med at jeg fikk komme til legen med EN gang.

 

både hun og legen var veldig forståelsesfulle og hjalp meg med å komme i kontakt med Amathea og greier :-) jeg bestemte meg for å beholde barnet, men i 6. uke mista jeg det..