andre som har opplevd det samme?

[mamsien]

Hei jeg har de siste dagene hatt flere runder med kraftige kynnere som er veldig ubehagelige nedover samtidig som det stikker i underlivet. Dette skjer spesielt utpå ettermiddagen.I tillegg er det mye bevegelse i livmoren som er veldig vonde. Han presser veldig og sparker på en veldig ubehagelig måte som er vanskelig å beskrive. Samboeren min måtte hente meg på jobb i dag fordi det var så vondt at jeg klarte ikke gå hjem. Har sovet veldig lite i det siste da jeg våkner hver natt ca kl 0300 og ikke får sove ordentlig samtidig som jeg har mye å gjøre på jobben. Henger nok mye sammen med dette. Føler at det er så mye jeg må få unna før jeg skal ut i permisjon så istedet for at det blir en glidende overgang og nedtrapping så blir det bare mer jobb og stress på slutten. Er i uke 31. Er det noen andre som har eller har hatt det på lignende måte?

[knekkebrød]

Er dette første barnet ditt?

 

Ligamentene strekker seg og hodet fester seg i bekkenet. Dette kan være litt vondt ja men ikke farlig. Og så har du kanskje litt bekkenløsning? Kommer nå for det er jo ikke lenge til babyen skal komme!

 

Og søvnen begynner å blir dårlig akkurat i denne perioden. Du skal sikker ofte på do om natta. Jeg er på do 5-10 ganger pr. natt.

 

Men om du er usikker på om noe er galt ville jeg snakket med jordmor.

 

Og er det så mye å ordne da? Du har tre uker perm før termin?

 

Jeg tror det er viktig å være rolig og ikke kjenner altfor godt etter. Du klarer dette helt fint! Og du må nok lære deg å la ting ligge.... litt møkk og lort er bare sunt!

[Lillemy89]

jeg har smerter under ribbena, som jeg regner med er fordi det starter å bli trangt i magen nå. så har det startet å komme ganske kraftige og ofte kynnere de siste dagene nå.

idag tidlig våknet jeg med ganske mensmurringer, og på en måte stikking i underlivet.

 

[mamsien]

Ja det er første barnet mitt. Har en lederstilling med mye ansvar og ønsker å få gjort mest mulig før jeg går ut i permisjon. Har vært i fin form gjennom hele svangerskapet og alle prøver er fine så det er helt supert. Problemet mitt er vel at det at siden jeg har vært i så fin form så synes det er vanskelig å trappe ned på jobb og ikke gi alt. Derfor bruker jeg all energi på jobben og er dø sliten etterpå og får mye kynnere og må ligge på sofaen resten av kvelden. Var hos jordmor i dag og hun var bekymret for at jeg hadde så mange kynnere som var ubehagelige og mente jeg burde roe ned på jobben slik at jeg ikke endte opp med å bli sykemeldt. Har tidligere blitt sykemeldt pga mye kynnere men da brukte jeg ikke sykemeldingen fordi jeg ikke hadde tid. Typisk meg.. skikkelig tullete. Etter at jeg hadde vært hos jordmor og var tilbake på jobb så ble jeg skikkelig dårlig og hadde mye ubehag pga veldig aktiv krabat i magen. Kan det være en sammenheng mellom at jeg blir stresset og derfor blir babyen stresset? Jeg går faktisk veldig sjeldent på do om natten. Men våkner og får ikke sove igjen. Sikkert mye pga vanskelig å finne en god sovestilling og dårlig sovehjerte.

 

Jeg er ikke stresset for ting jeg skal ordne før babyen kommer. Der ligger jeg heldigvis godt an det er mest i fht jobb og ting jeg vil få gjort før jeg går ut i permisjon. Blir så oppgitt over meg selv for at jeg ikke klarer å tenke at jobb bare er jobb. Må bli flinkere til å sette meg selv og babyen i første rekke men synes det er så vanskelig

[Tobarnsmor i desember]

Klart det er vanskeleg å trappe ned på jobben når du er i ei ledarstilling. Men husk at ingen kjem til å takke deg for at du slit deg ut før fødsel.

 

Di viktigaste oppgåve no er å ta vare på barnet ditt, og vere opplagt til å orke ein fødsel. Barnet blir nok stressa av at du stressar ja. Han får dei same hormona i blodet som du har når du stressar rundt.

 

I Norge skal vi vere slike supermammaer, graviditeten skal vi takle helst utan at andre rundt oss merkar det, for "graviditet er ingen sjukdom." Men jammen kan det ta på kroppen.

 

Sjølv vart eg sjukmeld i forrige veke. Er nesten fullgått veke 32 no. Eg har ei mellomleiarstilling med undervisning, og klarte å besvime framfor elevane, fordi kroppen min reagerer på stress med blodtrykksfall. Skulle liksom ikkje gi meg hadde eg tenkt. Men då fann eg ut at nok fikk vere nok. Har bekkenløysing også. Etter eg sjukmelde meg har eg sove og sove og sove og sove. Søv framleis fleire timar på dagen i tillegg til at nattesøvnen min har blitt betrakteleg betre.

 

Ta vare på deg sjølv, seier no eg. Det kjem ei tid etter fødsel også, med nattevåk og barneskrik. Ikkje noko sjakktrekk å vere for sliten då.

Veslegullet i magen har fortent betre.

[Puppemamma]

høres ut som stress + bekkenløsning.

 

var jeg deg ville jeg sykemeldt meg. bekkenløsning blir bare værre om man ikke tar det med ro :\ spesielt i ettertid!

[Gulljentene]

Det innlegget der du skriver om forholdet ditt til jobb, forberedelser før perm osv kjenner jeg meg ekstremt godt igken i!!! Skremmende likt faktisk! Er riktignok 8 år eldre enn deg(sjekka profilen din ) og venter nr 2, men har også en lederstilling som jeg ikke har samvittighet til å bare kaste inn håndkleet på før alt er i orden liksom...

Og disse kynnerne og søvnmangelen - jaha, ja! Samt den "gode formen" i hele svangerskapet og bare bra prøver hos JM. Får hele tiden høre at jeg er så "pent gravid", hadde fortjent diplom som holder ut så lenge i jobb og at jeg har liten mage og i det hele tatt...Litt mye flink-pike-syndrom kanskje ?

Send meg gjerne en PM om du vil øse ut frustrasjon, for tror jeg skjønner ganske godt hvor landet ligger

Er forøvrig snart 34 uker på vei, jeg

[mamsien]

Takk for alle tilbakemeldinger. Godt å høre at det er flere som lider av flink-pike-syndrom. Det lar seg dårlig kombinere med svangerskap. Hehe samme får jeg høre.. folk sier jeg ser så frisk og rask ut at skulle ikke tro jeg var gravid. Hyggelig å høre det men desto vanskeligere å ta hensyn til svangerskapet. Men jeg svarer jo alltid at jeg er i tipptopp form er jo forsåvidt det også bortsett fra kynnere og søvnmangel. Fornøyd med meg selv i dag da.. avlyste møter på jobben og tok hjemmekontor pga kynnerne (etter mange overtalelsesargumenter fra min samboer). Kjenner jo at det hjelper å roe ned.. føler meg mye bedre nå. Jobber hardt med meg selv nå for å bli mer egoistisk og trappe ned. Håper jeg klarer å gjennomføre det også :-)