Mistet barnefar i helga.

[Anonym bruker]

Faren til barnet mitt, kjæresten min, ble drept i helga. Neste uke er det tid for ultralyd og han har bursdag dagen etter. Dette er helt forferdelig, flere som har mistet far i svangerskapet? eller vet om noen?

[Anonym bruker]

Kjære kjære deg,

Det var helt forferdelig å høre og jeg kjenner jeg får grøsninger over hele meg. Jeg er ikke i samme situasjon men mistet svogeren min i ulykke for ett år siden så har vært gjennom et tøft år. Kan ikke sette meg inn i hvordan du har det men beste rådet jeg kan gi deg er at du er åpen og snakker om det og snakker om det og ikke holder dette inni deg. Bruk de nærmeste og ta så godt vare på deg selv som du klarer i en tøff periode. Det vil bli tøft men tiden leger alle sår og det vil bli glade stunder igjen. Og det blir mange minner når du får barnet deres så du får båret en del av han videre med deg for alltid. Ta med deg en nær venn eller familie på UL så du har noen å dele dette med. Lykke til kjære deg..

[siwiren]

Hei

 

Det var veldig trist å høre...jeg har hørt om det da mamman min jobbet med han, og hadde så mye positivt å si om han.

Det må være helt forferdelig for deg, nå som dere skulle dele denne tiden og glede dere til minsten kommer, tror ikke det er mulig å sette seg inn i din situasjon.

Jeg er også gravid, og har også ultralyd neste uke. Barnefaren bor foreløpig ikke i Norge, men det er jo ingenting i motsetning til din situasjon.

Uansett ville jeg bare vise min medfølelse.

[Anonym bruker]

Herregud, så grusomt!

 

En god venninne av meg opplevde det samme, men hun var ca halvveis da det skjedde. Husker den tiden som veldig vanskelig, men vi brukte masse tid i svangerskapet på å minnes den vordende far og sørge for at barnet ville være omgitt av ting fra ham, bilder og minner vi andre hadde. Vi lagde også en minnebok der vi fikk masse folk som kjente ham fra forskjellige sammenhenger til å lime inn et bilde som var slik de husket ham og skive litt om ham, hvordan han var og hva han hadde delt med dem om det å skulle bli far.

I tillegg lagde i en album for babyen som startet med bilder av begge foreldrene, lykkelige bilder av dem sammen og ultralydbildet av babyen. Så satte vi inn litt bilder fra begravelsen, så hun skal vite hvor mange som satte pris på pappaen hennes og deretter kom bildene fra hun selv var nyfødt og videre utover i livet hennes. Slik forteller den liksom hennes historie.

Dette er bare små ting, selvsagt, men vi fant i alle fall at det hjalp oss å tenke framover og minnes ham på en god måte. Det var veldig viktig for venninna mi at babyen fikk vite så mye sommulig om pappan som aldri fikk møte henne i live.

Jeg synes også å huske at det var viktig for venninna mi å ha kontakt med mannens familie og venner, slik at hun følte hun beholdt en bit av ham rund seg også når babyen kom.

Håper du har en god familie og sterke venner rundt deg.Og ikke vær redd for å bruke dem, de vil alle gjerne hjelpe deg, men vet nok ikke helt hva de skal gjøre nå.

Tenker på deg!

[Anonym bruker]

Er det bare meg, eller er det flere som synes ikke alt bør legges ut på dette forumet??

Mister rent lysten på å følge nettverket til termin..

 

[Tobarnsmor i desember]

Og du signerer med anonym.... Kan vere at ein person som nettop har opplevd noe så tragisk, og føler tilhørighet her, ikke nødvendigvis alltid klarer å legge inn innlegg i de "rette" forumene for din smak. Ingenting i hennes liv er rett akkurat nå. Jeg synes i alle fall ikke det er på sin plass å gi henne dårlig samvittighet for å dele dette på et sted du finner upassende. Vær lykkelig for at det ikke er deg!!!!!!!

 

Til deg som har mistet. Jeg mistet mannen min samtidig med at jeg fikk datteren min for flere år siden, derfor fikk jeg lyst til å svare deg. Du får nok en tøff tid framover. Husk å prioriter sorgprosessen, og ta vare på deg selv. Det trenger du når du den fantastiske lille gaven dere har sammen kommer ut om noen måneder. Jeg tror dessuten du vil finne bedre støtte om du skriver i forumet som heter "etterlattedebatten" Der vil du finne likesinnede, og mer forståelse enn her. Det er lite sansynlig at der er flere i din situasjon i din terminklubb.

Jeg hører heller ikke til i denne gruppa, men følte jeg måtte svare da jeg så hvilken melding som hadde dukket opp her....

 

 

 

[siwiren]

Så la vær da, helt frivillig. Du velger jo hvilke innlegg du ønsker å svare på og ikke.

Er jo ganske forstålig at hun prøver å finne noen som er i samme situasjon.

Ha respekt for andre.

 

[Anonym bruker]

Takk for svarene, det med album var en veldig god ide. Godt å ha for barnet i fremtiden. jeg har familie og gode venner rundt meg men i blandt er det godt å høre fra noen utenforstående og som kanskje har opplevd det samme eller noe lignende. Jeg ER her i nettverket men velger å være anonym i akkurat disse innleggene slik at mitt nick ikke blir forbundet med bare dette som står her.

Og til deg som er negativ til slikt, la vær å lese om det. her er det åpent for alt og alle, og dumme spm finnes ikke.

[siwiren]

Det viktigste er at du ikke stenger deg inne selvom det sikkert er dager du vil ha lyst til det. Gråt når du føler for det, og etterhvert vil du kunne se tilbake på minner og huske alt det gode. Du har en del av han med deg videre for alltid, og det vil hjelpe deg til å finne styrke.

 

Lykke til videre med svangerskapet.

 

[lissiliz❤tassen❤lillesøster]

Uff trist å lese. Ingen erfaring men sender varme tanker!

 

(Er et forum for oss med termin i mars, og man legger ut det man vil her, ikke alt er like korselig men det er godt å ha noen å dele hverdagsting, problemer og alt med. Er med i en terminklubb som jeg har fulgt fra jeg var gravid sist. Og der deler vi alt mellom himmel og jord)

[FrøkenHøygravid!]

Dette var utrolig trist å lese har ingen erfaring med dette selv , men du kommer i allefall alltid til å ha en del av han med deg gjennom barnet for resten av livet ..sender mange varme tanker til deg og barnet .

 

Til deg som absolutt måtte kommentere negativ her inne så skjønner jeg ikke vitsen med at du skrev noe i det heletatt slike ting som dette er faktisk noe som skjer desverre altfor mange og om vedkommende ønsker å legge dette ut så er det opp til personen selv . så unødvendig og barnslig og kommentere slik til en som er nede!

[Anonym bruker]

 

Så forferdelig å høre. Jeg har ikke akkurat samme erfaring som du, men har opplevd noe lignende. Mannen min har to sønner fra et tidligere forhold, og da jeg gikk gravid med vårt forrige barn, døde den ene av disse to guttene under ganske så dramatiske omstendigheter. Da var jeg omtrent halvveis i svangerskapet. Det var jo "bare" halvbror til barnet vi ventet, men svangerskapstiden og nyfødtperioden ble alt annet enn vi hadde forestilt oss. Forventninger og glede ble byttet ut med håpløshet og sorg, og da spesielt for mannen min. Da barnet vårt ble født, klarte han ikke å glede seg over det, og i alle fall ikke uten at det gikk hånd i hånd med dårlig samvittighet, for han følte selvsagt at han verken ville eller kunne være glad for noe i denne tiden.

Det ble et langt og vanskelig år, men det gikk seg jo til etter hvert. Selv om ting føles håpløse nå, så blir det bedre. Som andre her skriver; ta den tiden du trenger. Den lille i magen forstår likevel ingen ting av dette på en stund enda, og du har god tid til å tenke ut hvordan du vil "presentere" pappaen for han/henne. Ta vare på deg selv nå. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg mistet mannen min samme dag som jeg fødte oktober 2010, så jeg vet nok om noen av de følelsene som du har. Og si gjerne ifra hvis du vil prate eller noe annet!!

Tenker på deg!