"Gjøre selv!!!!" :-)

[Anonym bruker]

Her skal ALT gjøres av 2 åringen...Alt fra å åpne dører, smøre på brødskiva, kle på ++++ Hvis jeg gjør det for henne, må alt gjøres på nytt igjen. F.eks hvis jeg låser opp døra, må jeg i følge henne låse igjen døra - slik at hun får låst den opp igjen. Dette er jo for det meste bare herlig, men det er jo ikke alt hun mestrer å gjøre selv og noen ting er det mamma eller pappa som faktisk må gjøre. Reaksjonen blir da sorg....slik bare en 2 åring kan sørge :-p

Flere som har det sånn? Lar dere 2 åringen få bestemme?

[Berta_78]

Det høres kjent ut :-)

Jeg lar ham gjøre selv. Ting tar mye lenger tid, men jeg digger hvordan alt skal utforskes. Når han ikke får det til etter en stund, ber han faktisk stort sett om hjelp. Det er forresten nytt. For bare noen måneder siden ble han fly forbannet når han feilet.

:-)

[lille sprelle]

lar henne få bestemme så langt det er mulig.

 

det underlige hos oss er at det mange ganger tydeligvis er koselig å få hjelp, men så plustelig er det ikke det.....

[Hvalrosskreppa]

Jeg lar toåringen her i huset gjøre ting selv. Han blir sinna om vi blander oss inn:P Men han er egentlig ganske flink litt og klarer ting selv. Jeg bruker å spør om han trenger hjelp etter et par minutter og om han da vil ha hjelp så får han det. Om han ikke vil ha, så får han prøve seg litt til:) Men toåringen her er en liten gutt, så han når ikke ordentlig opp til låsen på døra:P

[elieline10]

Kjenner igjen dette ja...

I følge (barne)psykologen på jobben er det helt normalt... og så lenge det lar det lar seg gjøre ok at de "får bestemme".

[Anonym bruker]

hihi, har vore borti nokre sånn ja;)

Artigaste var då småtten hadde kasta eller mista kniven sin på golvet då han gikk frå bordet. Bestemora som stod rett i nærheita plukka opp kniven og la den tilbake på bordet....

"neeeeei" kom det frå 2åringen. Han gikk bort til bordet, tok kniven og la den tilbake på golvet sa "dæ" (der) før han løfta den opp på bordet igjen og la den frå seg og sa "dæ" igjen. Så såg han på bestemora (eit sånn "sånn skal det gjerast" blikk) før han spankulerte inn i stova for å leike.

Haha, steikte te vi måtte flire av det;)

[Prikken ('08) blir storesyster]

her varierar det litt med 2åringen, eine dagen er det "eminne klaje sjøøl" og neste dag "klaje ikke".. får stort sett prøve seg, og klarer ho det ikkje spør ho fort etter hjelp.

[Lita tulle & stor gutt <3]

Vi lar pjokken på 2,5 år gjøre det meste selv ja- selv om det tar utrolig lang tid...Han klarer det meste selv, så da gjør det jo egentlig ingenting..Men grensa går når han vil klippe neglene selv, tenne opp i ovnen med fyrstikker samt skjære brødskive med skarp kniv..Da blir det et leven uten like, men tenker at de fingrene kan jo være greitt å ha til senere også

[Herkules]

Kjenner den ja

 

Her er det også mye som blir gjort selv, men hun blir grisesinna om hun ikke klarer og hjelpen må ikke komme før etter en viss tid.

 

Hun kan også demonstrere ved å kaste snokkene det hun kan i bakken eller finne annet som kan kastes for å understreke at her har ikke ting gått etter planen

 

 

Greit med prøve selv, men når det kommer til å velge klær og hun alltid skal si nei til det vi har bestemt og vrenge av seg osv ja da kan det bli litt for mye:)