Hvorfor er jeg urolig for fødsel.......

[ღ☆Rosakrone & lilleprins☆ღ ♥]

dette er første gang jeg begir meg på noe stort, noe fantastisk.. noe jeg ikke vet hva er..

 

Aldri vært innlagt før på sykehus, aldri hatt store smerter osv..

 

men kjenner nervene angsten?? tar meg,,, og ikke lenge til termin.

lurer liksom på hvorfor??

 

jeg vet ikke hva jeg går til, har jo hørt hundre skrekk senarier( som ikke er til hjelp akk..)

 

går til jm til samtale og hun har roet meg ned men nå kjenner jeg uroa..

 

så fort jeg får sterke kynnere eller smerter der nede så kjenner jeg hjerte hamrer som en gaaal..

 

flere av samme sort?

er det kanskje 'vanlig'?

 

bare lette mine tanker om dagen...

 

men gleder meg til å bli ferdig =)

[mamsen & guttaboys]

Helt normalt for førstegangsfødene.

Jeg venter mitt 2. barn (når som helst, termin i går)

Men med min første gruvet jeg meg masse, siden jeg ikke hva jeg gikk til, men det gikk KJEMPEFINT:) over all forventning, smertene var jo selvfølgelig der, (med smerte skal du føde ditt barn) ligger vel noe i det:)

Fødte uten smertestillende og skjønner fortsatt ikke hvor jeg hentet alle krefter fra. Men men èn gang junior var ute, var smertene borte og glemt:) og jeg hadde verdens største belønning i armene mine:)

Dette klarer du så meget godt, og det er nesten bedre og ikke vite hva du går til. Ikke hør på alle "skrekk historiene" , dette blir din fødsel og din opplevelse. skal man gå å tenke på om,hva,hvis,ditt og datt. blir man jo helt nervevrak:)

 

Dette går så fint skal du se:) lykke lykke til

[TMFL]

Hei. Huff, ikke noe særlig å ha det på den måten. Ihvertfall når det er noe du bare må igjennom snart. Kanskje du er litt som meg som er vant til å ha kontroll på det meste. Vet bestandig hvordan man skal forberede seg og har det meste pakket og klart. Forberedt på det meste i god tid. he he.( nå hørtes jeg litt ekstrem ut). men man er godt forberedt til eksamen Men dette er ingen eksamen!

Ofte kan fødsel være noe man tror man skal prestere....noen føder uten smertestillende av noe slag, imens noen prøver ut alt. Men hver fødsel er forskjellig, og man har ikke jukset selvom man tar ibruk et 'hjelpemiddel'.

Jeg er andregangsfødende og førstemann er prematur, så du kan tro det var et sjokk når vannet gikk så altfor tidlig....jeg hadd jo ikke forberedt meg.......på noe!

Men jeg hadde en fantastisk jordmor som hjalp meg gjennom alt og var en enorm støtte, Var godt å kunne konsentrere seg og være i nuet med henne. Hun var kjemperolig. Så mitt råd er å være i nuet, være i din kropp, ha god kontakt med jordmor under fødsel og la henne guide deg. Det var veldig trygt. For ja, det gjør vondt, men kroppen din takler det! Lykke til!

[Lykkeliten *På overtid*]

Skrekk historiene skal du ikke høre på. Det er et kjent fenomen at kvinner som har født liker å fortelle om hvor vondt det var, og vil gjerne overgå hverandre. Ikke alle da selvfølgelig.

Jeg venter nå mitt andre barn, men da jeg skulle ha første, så var jeg kjempe nervøs før fødselen. Jeg gikk til samtale hos jordmor på sykehuset og ble konstantert at jeg hadde ganske fødselsangst. Jeg ville ikke rett og slett!

Men da fødseen startet så gikk jeg liksom inn i meg selv. Jeg var i min egen verden. Og det er helt utrolig og fasinerende hva slags instinkter vi har. Du burde stole på at dette er noe kroppen kan, og selv om det er vondt, så er det vondt på en helt annen måte. Du veit det er vondt pga noe fantastisk. Og som sagt over her, så er smertene over og glemt med en gang den lille sklir ut av deg! Og du kan rett og slett ikke fatte hva du har vært så redd for. Som regel tenker de fleste at dette kunne jeg gjort igjen!

 

Det er så utrolig herlig å kjenne på hva kroppen klarer. Og jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det er når du får den varme gode lille kroppen opp på magen din. DET var helt spesielt for meg, og den følelsen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg GLEDER meg til å føle dette igjen!

 

Lykke til! Dette går så fint!

 

Hilsen fra ei med tidligere fødselsangst

[ღ☆Rosakrone & lilleprins☆ღ ♥]

tusen takk mine medsøstre for fine svar og innlegg,, kjenner jeg klare å roe meg når jeg leser sånt.

 

Jeg gleder meg utrolig til å bli mamma <3

 

Håper jeg får en ok opplevelse og smerter det skal man klare å overleve og man får jo hjelp på sykehuset =)

 

det er vel att jeg ikke vet hva dette innebærer i det hele tatt,, og som nevnt ovenfor her att jeg er en av de som liker å ha kontroll på ting men skjønner att her er det kun junior og min egen kropp som finner ut av tng etterhvert.