Har fått en bekymrings full beskje av jordmor,Er kjempe bekymret.. Er i uke 35..Vær så snill å se hit(er litt lang)..

[Anonym bruker]

Det hele startet for på Tirsdag for en uke siden. Jeg Var en tur inne i lillestrøm fordi jeg hadde noe uoppgjordt med NAV. Det viste seg at det var en god del vente tid, så jeg satt og vurderte om jeg bare skulle sette meg på pc'n og spill og være litt på face. Men så føler jeg at det var noe som på en måte "dro" meg dit alikevel.

 

Jeg hadde de 5 siste dagene putselig følt meg nesten uutholdelig trøtt, ikke sliten, men ekstremt trøtt, og hatt mye hodepine og følt bare en bitteliten følelse av litt ømhet en gang i blandt i bena. Hadde lest og hørt en del ang svongerskaps forgiftning, at bare bitte små tegn kunne være tegn på akkurat det. Men på en måte (litt vanskelig å forklare følelsen) så følte jeg ikke at jeg var redd for det heller. Men følte liksom bare en følelse av at jeg ønsket å treffe jordmor.

 

Når jeg kommer opp viser det seg at min jordmor er i et viktig møte og kan ikke treffe noen den dagen. Men de hadde en annen jordmor som kunne ta meg inn når hun hadde tid. Og jeg er en slik person som ikke liker å forholde meg til en helt vilt femmed, og som på ingen måte eier nok tålmodighet til å sitte å vente i 45 min på en vilt fremmed dame jeg virkelig aldri har truffet før, og det spesielt når jeg viste jeg alikevel har tide hos min egen jordmor om bare en uke. Men alikevel ble jeg.

 

Etter 45 min kommer jeg innom jordmor. Jeg foralte henne om trøttheten, hode pinen og ømheten. Hun tok blodtrykket mitt, urin prøve, og sjekket hjertelyden til babyen min, og alt viste seg å være vel og bra. Så jeg følte meg veldig letter, typ som om noe var løftet av skuldrene mine.Så sier hun til meg at "om mage målene også stemmer er alt bra med deg, men om det skal vise seg at målene ikke er helt hva jeg ønsker de skal vær blir jeg å sette opp en time for deg til din egen jordmor, ettersom hun er i møte kan hun ikke ta deg i dag. Alle har sin egen måle metode og måle på, måler 10 forskjellige jordmødre kan det komme 10 forskjellige resultater" (det siste var nok litt overdrevent). Så måler henne, ser nøye på målebåndet, måler en gang til. Så ser henne på meg litt halvstresset og sier "Ehh, jeg må hente Kari jeg"(min jordmor), og forsvinner utdøren. Det går 2 min så kommer hun inn med Kari. Kari måler også magen min, så sier henne " Ja det stemmer det, jeg får bare 30cm jeg også", måler igjen og sier bare "ja".. Lang historie forkortet... Vi snakket om at de var kjempe glad for at jeg hadde lyttet til kroppen min og kommet inn, at babyen i magen min hadde dabbet endel av i vekst siden sist jeg var inne (hadde vikke vært inne på 5 uker da). Var snakk om at det i kanksje kan skyldes morkake svikt. At attersom jeg følte fint med liv var de pliktet til å ha to målinger før de sendte meg inn på a-hus for ultralyd. Hun tok blod verdien min og den var fin, så hun viste ikke hva hodepinen og trøttheten kom av, men at det kunne være et tegn på at alt ikke var som det skulle være. Så når jeg skulle dra hjem fikk jeg streng beskje om at om formen min skulle bli værre eller aktivitetsnivået til lille gutten skille bli mindre måtte jeg ringe rett inn på føden. Men om alt var i orden så skulle jeg komme tilbake på mandagen denne uken.

 

Kjempe stresset og bekymret etter det og kunne ikke tenke på noe annet.

 

På onsdagen syntes jeg at jeg kjente lite liv, kjente han rørte rundt på seg, men tenkte det ville bli bedre mot kvelden igjen for da pleier han å bli mer aktiv,men han hadde bare en halv time med ordentlig aktivitet hele den dagen, noe som virkelig ikke ligner han. Tenkte det sikkert var jeg som bare var paranoid etter besøket dagen før, så bestemte meg for å vente til dagen etter og se det ann da.

 

kl 05.40 dagen etter våknet jeg (som jeg hver morgen gjør for å tisse), og kl 06.00 våknet ikke lille mann som han pleier. Når jeg ringte a-hus kl 08.30 hadde han fortsatt ikke våknet, kjente han røre bitte litt på seg inni mellom, men våknet liksom aldri ordentlig slik han pleier. Fikk beskjed om å komme inn.

 

På a- hus var alle prøver fine, og på ultralyden viste han å være 2050g, 5% under gjennom snittet (sant nok var dette en ned gang på 5% også, men det viste ikke jeg før jeg kom til jordmor på mandagen etter..), " men alle kan jo ikke være like store" sa legen å smilte. Han mente rett og slett at han bare var i ferd med å endre døgnrytme, noe de fleste barn pleier mot slutten. Og trøttheten og hodepinen bare var svongerskapet som tok litt på meg.

 

Jeg gikk hjem og var super glad og fornøyd. Føltes ut som om en diger sekk var borte fra skuldrene. Og jeg begynte å se lys i enden av tunnelen. Bekkenet hadde begynt å bli MYE bedre, Mine episoder med falske veer hadde ikke vært på lenge, alt var bra med gutten vår og det var bare 4 uker og 4 dager igjen.

 

Så kom mandagen hvor jeg egentlig hadde denne opp følgings timen. Jeg hadde ingen planer over hode om å dra, for det var jo bare 4 dager siden jeg hadde vært på a-hus, alt var bra, og tenkte det ikke var noe som helst mer jeg kunne få ut av å dra dit da. Så jeg var ute å tittet på tapeter med venninden min. Og når klokken begynte å nærme seg timen min følte jeg at jeg hadde litt lyst til å dra dit alikevel, var igjen noe som på en måte bare "dro" meg dit.

 

Når jeg kommer inn var alt som forventet fint, helt frem til vi kom til målingen av magen. Jordmor målte meg flere ganger, prøvde flere steder på magen, spurte meg om hun faktisk var mitt på skambeinet (noen hun var), så ser hun litt stresset opp på meg og sier, "Nei, jeg får bare 30 cm igjen jeg". så forteller hun at det opptimale er at magen skal vokse 1 cm i uken. det var som om jeg fikk et hestespark i ansiktet, der satt jeg bli og fornøyd og ante fred og ingen fare, og så putselig får jeg den beskjeden.så sier hun at hun var litt usikker på hva hun skulle gjøre ettersom jeg for bare 4 dager siden var på a-hus og hun trodde ikke det hadde så mye for seg om jeg dro inn den dagen igjen, med bare så få dager imellom. Så hun ringer a-hus, og de ble enige om at siden jeg følte masse med liv skulle vente en uke og komme tilbake da for en ny måling, og om situasjoenen ikke var endret kanksje måtte inn på a-hus da, og at legene da skal ta enda en ultralyd og eventuelt diskutere hva de tenker og blir å gjøre videre frem over. Men at om jeg føler meg mer trøtt, får mer hodepine eller kjenner mindre aktivitet bare skal dra rett inn på føden. Og hun på pekte nok en gang før jeg gikk at det var utrolig viktig at jeg fulgte kjempe nøye med på aktivitets nivået hans frem til neste mandag..

 

Så det jeg lurer på er er det noen som kan se noe om hvordan det står til med lille gutten min?

Hvordan det vil gå på mandagen?

Vil lille gutten min bli hentet ut før den egentlige planlagte keisersnittet?

Hvordan vil formen og helsen hans være når han er født?

Er det noen som kan se noe som helts om hva som kan komme til å skje?

Er jo kjempe bekymret, og kjempe spent på hva som vil blir å skje fremover...

Hadde blitt super glad om noen kunne være så snill å spå oss, og svart oss, hadde satt kjempe pris på det..

 

ps. Er det noe dere trenger som fødsel dato eller noe som helst så bare si i fra..

[Anonym bruker]

Er født 061188 forresten..

[Gjest]

hei

 

bruker egentlig ikke å svare anonyme,men dette er litt spesielt..

det er jo ganske alvårlig det du skriver og jm og dere blir jo seff veldig beskymret og all grunn til det.

men jeg føler ikke at det er noe alvårlig i veien med gutten din..føler de kan finne ut at de vil ta han før tiden ja..uke 37 siden de er usikker på situasjon..

får bare opp at han er liten..rundt 2,4 når han kommer til verden..føler han får litt lite næring igjennom morkaka..men ikke noe alvårlig

 

mase lykke til ..du skal se at alt går bra

[Har 1engel, venter nr2<3]

Åh, herre gud, tusen hjertelig takk for svaret.. Veldig fint å høre at du ikke tror det er noe alvorlig, og at du tror alt er bra med gutten vår, og 2400 er jo en grei vekt, selv om det er lite er det så absolutt noe han fint kan klare seg på.. Går rundt hele tiden og tenker og bekymrer meg veldig over dette.. Føler jeg kanksje kan slappe mer av, i uke 37 er han jo ikke egentlig beregnet som prematur heller, noe jeg er super glad for.. Tusen tusen hjertelig takk kjære deg, for at du svarte meg...

[Gjest]

bare hyggelig:) og masse lykke til