Naar skal nyheten spres blandt deres kjaere og naere? (og kanskje ikke fullt saa naere?)

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Naar har dere "bestemt" at det skal kunne kunngjoeres? Venter dere til den beroemte 12. uka, eller foer det? Og naar til familie og naar til venner og kjente?

[Foxxy C *fødeklar*]

I teorien hadde vi tenkt aa vente til 12. uke, i praksis har det gätt slik:

 

Jeg bor i utlandet og i uke 6 snakket jeg med mamma paa telefonen som fortalte at de (foreldrene mine) og 3 sett tanter og onkler drev og saa paa flybilletter for aa komme paa besök til sommeren. For sikkerthetsskyld den uka jeg har termin ha ha ha. Saa da mätte jeg jo bare si det!

 

Sösken paa begge sider fikk vite det etter ultralyd i 7. uke.Vi bor i samme borettslag som söstern til mannen min, og hennes smaa sönner har fortalt det til alle lekekamerater, saa hele borettslaget er informert tror jeg :/

(Jeg hadde tenkt at kun de voksne skulle vite det for aa forhindre nettopp dette, men jeg var ikke med naar mannen fortalte det til familien. Ja, ja maa jo bare smile av det da

 

Noen faa venner vet det, da jeg har hypermesis og har värt utrolig daarlig, og det er begrenset hvor mange ganger jeg har kommet paa unnskyldninger for at jeg ikke har kunnet väre med paa ting.

Av samme grunn er jeg sykmeldt, saa de vet det paa jobb ogsaa.

 

Resten av venner og bekjente faar vite det saann ca i 12.uke, med mindre de treffer paa vaare söte smaa snakksalige nevöer da he he he!

[Dalmore]

Vi tenker at vi gjerne vil vente til så nært uke 12 som mulig. Men helt enkelt er det jo ikke!

 

Til nå har jeg fortalt det til treningslederen min - kjekt å få noen råd om hvor mye jeg kan ta i, og jeg måtte avlyse et opplegg jeg egentlig skulle være med på fordi jeg oppdaget graviditeten, så da var det greit å gi henne beskjed. Hun kjenner ingen i min omgangskrets, så ikke redd for å betro meg til henne.

 

Så har jeg fortalt det til en veldig nær venninne, som jeg er sammen med et par ganger i uka. Hun er gravid i uke 19, og da ble det vanskelig å lyve når vi snakket om hennes graviditet. Hun kjenner jo hele omgangskretsen, men har lovet på tro og ære å ikke si noe, ikke engang til mannen sin...

 

Nå er jeg seks uker på vei (idag, jej!), og er såpass kvalm og uvel at det var greit å fortelle det til den nærmeste sjefen også. Han fikk vite det i går, og det kjennes fint at han vet hvorfor jeg ikke er helt på topp om dagen, hehe.

 

 

Men NÅ har vi ikke planer om å si det til noen flere på en stund! Vi skal være sammen med foreldrene våre den helgen der jeg er 10+3-4, og da tenker vi at vi forteller det til dem da. Forhåpentligvis får vi vært på en tidlig ultralyd i uke 10, sånn at vi føler oss litt tryggere. Så blir det søsknene våre uka etter, og helgen etter, når jeg er 11+3, skal vi på tur med de nærmeste venneparene våre. Satser på at det blir full jubel rundt bordet når jeg ikke skal ha vin til maten, hehe!

 

Akkurat nå sliter jeg litt med at jeg føler at jeg har visst det så lenge selv (haha, bare litt over to uker!), så jeg tenker at det er jo bare å fortelle det til folk. Ikke spesielt god på å holde på hemmeligheter, så jeg må konsentrere meg skikkelig!

[Anonym bruker]

Forrige gang sa vi det til familien veldig tidlig fordi jeg var så dårlig og skulle bo hos mamma og pappa i jula, var vel 5 uker på vei da. Og fordi mamma og pappa fikk vite det fikk svigers også vite det, men de klarte jo ikke å holde kjeft, så hele hjembyen til mannen min visste det i løpet av et par dager virket det som. Da ble jeg forbanna som bare det, så de får ikke vite noe før vi MÅ si det. Har sagt det på jobben, der er det så vidt jeg vet 3 som vet det, rektor, inspektør og min nærmeste kollega. Jeg tror de holder kjeft, men jeg vet jo ikke.

Har ellers tre gode venninner som har fått vite det, og to av de har fortalt det til sine menn, som er gode venner med min mann.

 

Men i utgangspunktet var jo tanken at ingen skulle få vite NOE før tidligst uke 12, og helst ikke før ul. Jeg får tidlig ul nå (tidlig og tidlig, men rundt uke 12) pga en del blødninger, så tenkte etter den ul, ikke etter ordinær, da har det nok begynt å vise. Men nå er jeg så kvalm og dårlig hele dagen lang at jeg stort sett gir blaffen i hvem som vet og ikke vet (bare ikke samboern til svigerfar vet det, for det er hun som ikke klarer å holde det for seg selv).

[Gjest Inlove.....]

nå er jeg 8+1 og svigermor vet det, ikke svigerfar, han har så lett for å si det videre

Og noen venninner som jeg har måttet si det til, litt for at jeg skal være fadder i til ungen til venninna mi og jeg spyr dagen lang.. å noen andre for at de bor rett vesiden av å jeg ikke er med på noe lenger..(følte jeg skylte de en unnskyldning)

ellers er det vel bare legen min som vet det

 

Resten skal vi vente med å si det til i uke 12.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Her er det foreløpig bare mannen og ei venninne som vet det. Om et par uker skal vi tilbringe helga sammen med foreldrene våre og da tenkte vi å fortelle dem det... Etter det kommer det vel til å gå fort før "resten av verden" vet det;) Håper å holde det vekk fra jobben til 12. uke pga litt forskjellige ting... Jeg er nå i uke 7 og har ingen planer om noen tidlig ul heller...

[Carina_1975 ❤ 2 kjekke gutter]

Bortsett fra mannen er det foreløpig bare en god kollega av meg som vet noe. Hun vet at vi har prøvd en stund, og man kan ikke plutselig la være å si noe mer når det har vært et tema en stund... :-)

 

Foreldrene mine får vite det neste helg, de bor på en annen kant av landet, og jeg vil helst fortelle det ansikt til ansikt. Jeg vil da være ca 6 uker på vei. Svigermor får vite det første gang vi møtes etter det - også noe reisevei til henne. Resten av familien må pent vente til uke 12. Andre får vite noe ettersom det passer seg/det begynner å vise utover etter uke 12.

 

På jobben har jeg ikke tenkt å si noe før det er tvingende nødvendig, så lenge som mulig etter uke 12, tenker jeg.

 

 

[BarniHodet og enihverarmkrok]

OI... Bare jeg som ikke venter da, ser jeg... Fortalte det ganske med en gang til familiene og etter aa ha hoert hjertelyden (7+3) til vennene. Er klar over det er tidlig, og mye kan enda skje, men da forteller vi da bare det ogsaa om det trengs. Er altfor kry til aa vente!

[♀ RosaPåVei ♀]

Her er det mange som vet det allerede, pga diverse situasjoner som har krevd det

Er jo grenser for hvor mye en skal kjøre også da

Dvs mine foreldre og svigerforeldre,min ene bror og 2 av hans søstre,sjefen min og en kollega.

Hmm,kunne visst vært langt flere ser jeg

Idag forteller jeg det til mine 3 beste venninner,skal på klubb,så det gleder jeg meg til <3

[Anonym bruker]

Jeg sa det til sjefen og den nærmeste kollegaen på jobb i uke 7. jeg var så kvalm og ustabil og surret en del på jobb pga dette, derfor følte jeg at det var nødvendig for at de skulle forstå. Sjefen ble skjempeglad på mine vegne og sa at vi måtte tilpasse jobben slik at det skulle gå greit for meg.

søsteren min, min nærmeste veninne, søsteren hans fikk også vite det da, resten av familien, inkludert mor, far, svigermor og svigerfar må vente til uke 12. da får de kort i posten med bilder ;-)

[håperpåvinterbarn]

jeg syns dette er veldig vanskelig...Er i uke 6 og har egentlig lyst til å si det til MANGE! Foreløpig vet min mor, min svigerinne og min bror om det. De har fått beskjed om å vente med å si det videre til vi er klare. Dette er vår første graviditet og jeg må si at ihvertfall jeg er redd for at det skal gå galt, og at vi da attpåtil må si det til en hel hær av mennesker...men, samtidig...jeg skal feire min 30 års dag og jeg må virkelig legge hodet i bløt for å klare å finne på gode måter å "lure" folk til å tro at jeg drikker alkohol (har tenkt på å skifte etikett på vinflasken...). På festen er jo både familie, venner og kollegaer...

 

Heldigvis er jeg ikke kvalm (litt uggen bare) eller trøtt. Sliter kun med konsentrasjonen, men det skyldes våkennetter (dette var et sjokk for oss...vi var ikke prøvere..men vi er jo glade for dette tross alt )

[Minimute]

Jeg tenkte å samle mine foreldre å svigerforelde hjemme hos oss å fortelle de det samtilig så nært 12 uke som mulig. tanken var jo at vi skulle fortelle det etter uke 12 etter at jeg hadde vært hos legen, men siden dette blir så tett oppi jula så kan det hende vi må fortelle det en ukes tid før jeg drar til legen. Er foreløpig bare jeg å samboeren min som vet det, og venner og andre bekjente skal jeg ikke fortelle det til før etter at foreldre å resten av familien min har fått beskjeden.

Det er slik jeg har lyst å gjøre det iallefall, en annen ting er om jeg klarer å holde kjeft elt til da

[mmagdalena]

Vi venter nr 2 og har sagt det til foreldrene våre. Er godt å ha noen å dele det med, også dersom det skulle gå galt. Forrige gang kom det tidlig frem på jobben, fordi jeg var kjempekvalm, men denne gangen ser det litt mer lovende ut på den fronten. Krysser fingre for at det holder seg!

Ang å feire ting og sånn, så ble vi skikkelig drevne på å bruke trakt og helle alkoholfritt over i vanlig vinflasker osv sist gang, men det tror jeg faktisk er litt lettere med nr 2. Føler det ikke er så mye mas og stress om det nå, og å kjøre bil til fest er litt mer lov om man skylder på at man må tidlig opp med lillemann neste morgen... =)

Lykke til med å holde hemmeligheten og å spre den etterhvert (jeg har bestilt t-skjorte til gutten vår på nettet med: jeg skal bli storebror. gleder meg til å bruke den!)