Åpen eller anonym donor?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er ny her. :-)

Jeg har lest veldig mange av trådene her inne, og har lært endel allerede. Føler meg i hvert fall litt mere forberedt.

 

Jeg har to barn fra før som riktignok har en biologisk far, men han klarer desverre ikke oppgaven som far særlig bra. Dvs at jeg i praksis er og har vært alene hele veien. Jeg ønsker meg så inderlig et barn til, som ikke må forholde seg til en vanskelig far gjennom hele livet.

Jeg er nå 38 år, så jeg har ikke allverdens av tid.

 

Det jeg nå grubler veldig over er hva som er best; åpen eller anonym donor?

Dette er jo egentlig et valg jeg tar på vegne av barnet, og jeg vil så gjerne gjøre det "rette".

 

Hva har dere andre valgt, og hvorfor?

 

Jeg heller litt i retning av anonym donor, men gjerne en hvor man får litt mere utfyllende informasjon.

Åpen donor høres jo også fint ut, men da legger jeg jo et enormt press på barnet når det kommer i slutten av tenårene. Det er jo heller ikke bra...?

 

Og hvis man går for anonym donor på feks CFC, hvordan blir donor da valgt ut?

 

Takknemlig for alle svar! :-)

 

Ps. vil være anonym inntil videre

[Anonym bruker]

Vel.. Jeg har åpen donor, og går ofte frem og tilbake med meg selv på hvordan jeg vil håndtere akkuratt det. Det er fint at barnet kan få vite hvem han er om barnet skulle ønske det når den tid kommer, men samtidig vil jeg unngå at barnet mitt lager seg et romantisk bilde av en far h*n skal få møte ved fylte 18 år. Så foreløpig har jeg slått meg til ro med å være åpen med barnet ang hvordan det ble til, men ikke nevne at "du kan kontakte ham når du blir 18" før barnet er stort nok til å forstå at donor ikke er far.

 

Ved en anonym donor føler jeg man unngår den problemstillingen, da det aldri vil være en mulighet. Men man risikerer jo også at dette er noe barnet aldri vil kunne avslutte og slå seg til ro med hvordan h*n ble til, om ikke muligheten til å vite hvor en kommer fra er tilstede.

 

Det er positive og negative sider ved begge valg tenker jeg. Det havner vel mer på hvordan man som mor velger å håndtere og legge frem situasjonen for barnet.

Og det viktigste for meg er at barnet mitt vil vite hvor høyt jeg elsker h*n, og hvor høyt h*n var ønsket, samt gjøre mitt beste i å fylle begge roller slik at tilstedeværelsen av en far ikke blir noe barnet føler virkelig mangler i h*ns liv.

 

Vet desverre ikke hvordan det fungerer på CFC, men tror du kan velge hårfarge, øyenfarge og høyde.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar!

 

Jeg har også tenkt som deg at det viktigeste er at jeg fra starten av er åpen om hvordan barnet ble til, og prøver å dekke h*ns behov opp gjennom oppveksten.

 

Det er jo nettopp romantiseringen av "far" som er det vanskelige, og jeg har en følelse av at uansett hva en velger, så kan det i løpet av tenårene bli sett på som "feil".

 

Tro om det er gjort noen forskning på dette?

 

 

[Håpefull38]

Jeg startet med åpen donor på Stork, men det var pga av en misforståelse der borte. Hadde gått mange runder med meg selv om hva som var best, men da jeg trodde jeg skulle ha anonym hadde de forstått det slik at jeg skulle ha åpen. Fikk beskjed om å tenke noen min. men fant da ut at det var helt greit.

Jeg gikk over til CFC senere, og da kan man kun benytte anonym donor. Synes egentlig det er greit med anonym, for jeg tenker på dette med at barnet skal gå å være så spent i flere år på å få kun det ene møtet med donor og etterpå ikke ha noe mer kontakt. Jeg tenker på hvordan det kommer til å bli etter dette møtet. Barnet har kanskje lyst til å møte donoren flere ganger og forventer videre kontakt, men jeg skal ikke ha noen "far" i bildet. Da må man heller bare forklare barnet grundig hvorfor man har gjort de valgene.

 

På CFC kan du velge høyde, vekt, hårfarge og øyefarge. Så velger de ut donor ut fra dine ønsker så langt det lar seg gjøre.

[Anonym bruker]

Bare hyggelig.

Jeg har ikke kommet over noe forskning på det, men hvis det finnes så hadde det helt klart vært ønskelig å lese det.

 

Ang. tenårene så kan jeg se for meg at det kan bli en liten kamp uansett om man har åpen eller anonym donor ja. Jeg forbereder meg mentalt allerede.

Tror for å gjøre det så lett som mulig for både barn, og mor, gjennom en slik (uungåelig?) fase er å normalisere donorbarn så mye som mulig. Dvs. at ingen rundt barnet gjør et stort opplegg ut av det at barnet ble til med donor. At det er helt ok at ikke alle har en far, uten at det er noe videre spesielt med det.

Det å bli kjent med, og sosialisere barnet med andre i samme situasjon tror jeg også er viktig, og er noe jeg vil etterstrebe å få til når en vellykket graviditet er faktum.

Samt gi barnet søsken av donor. Man vet jo aldri om man møter mannen i sitt liv senere og muligens får barn slik også om man har alderen med seg, og i en slik situasjon er det for meg veldig viktig at mine barn av donor er iallefall to, slik at et evt. barn av donor ikke vil være den eneste, og føle seg utenfor om de andre søsken har en ekte far.

 

Det er veldig viktig for meg å gjøre mine (egoistiske) valg lette å bære for mine barn, så det opptar mye av tankene om hvordan få det til, selv om ikke alt går an å planlegge på forhånd. Vi vet jo ikke på forhånd hvordan personalitet barnet vil få, og hvordan de emosjonelt vil takle å være et donorbarn. Kanskje blir det lettere enn jeg forutser, kanskje blir det vanskeligere.

 

Men jeg tror også det at om barnet vil få en kraftig reaksjon på å være av donor, så har det ikke noe å si om det er åpen eller anonym. Da vil det komme uansett, og vi som mødre får bare ta imot. La barna rase fra seg, så plukker vi opp bitene etterpå og lapper det sammen slik som bare mødre kan.

 

- Anonym 16:06

[Anonym bruker]

Takk igjen for svar :-)

 

Det med søsken var lurt, men regner med at du er litt yngre enn meg. :-)

På den annen side, kan det jo være en lettelse å ikke ha en far i sammenlikning med den biologiske faren til mine to barn nå... :-/

 

Jeg ser jo at mye av tankene rundt dette er ganske like, og at jeg har vært innom mange av vurderingene allerede.

 

Håpefull38; jeg har sett nicket ditt mye, skjønner at du har endel erfaring. Leste om anonyme donorer hvor man fikk med en litt mere utfyllende beskrivelse, noen tom baby-bilde. Vet du om dette er vanlig/mulig?

 

Forøvrig, til sjuende og sist er jo det viktigeste å får et velskapt og friskt barn, så ordner man alt det andre etterhvert som det kommer.

:-)

 

Tihi... jeg får håpet at mitt evt donorbarn ikke blir så grublete som meg... :-)

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Som dere sikkert kjenner til, så sier barnekonvensjonen at alle barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Jeg antar at denne rettigheten eksisterer fordi man har sett at det er svært viktig for barn/mennesker å vite hvor man kommer fra. Dette var også grunnen til at vi valgte åpen donor. Vi ønsker ikke å frata barnet retten til å vite hvem biologisk far er, selv om det kunne være beleilig for oss som foreldre å slippe å forholde oss til en tredje person. Eventuelle utfordringer knyttet til dette får vi bare ta som de kommer. Foreldre til donorbarn vil nok få særskilte utfordringer i forbindelse med barnets søken etter egen identitet, uansett om man har valgt åpen eller anonym donor. Lykke til med valget!