Min fødselshistorie =) =)

[Lykkelill 84 g03 & j10]

Da har jeg født vesle jenten vår =)

Det hele begynte lørdag 9.10 da vannet gikk så smått kl 11 18 dager før termin. Utover dagen økte vannmengden og jeg ringte til sykehuset som sa at jeg ikk trengte å komme før riene var i gang med 1 min varighet hvert 5 min ca. Men jeg ville opp og sjekke at alt var bra, så da kom vi opp der i 14-tiden og vi ble tatt godt i mot. Alt var bra. En lege tok utvendig ul og estimerte jenten vår til å være minst 3100 g.

Vi fikk time dagen etterpå 10.10.10 kl 10 for i gangsetting dersom ikke riene kom av seg selv til da. Samboer og jeg dro hjem. Snakket om at det hadde vært artig å få jenten vår 10.10.10, men leste også på nettet at i gangsatte fødseler kan ta lang tid. Min kjære disket opp med romantisk middag og vi lå på sofaen og ventet på rier hele kvelden. Men ingenting. Vi la oss og jeg fikk ikke sove av spenning. Kl 4 sovnet jeg endelig.

Vi sto opp og spiste en god frokost og samboer monterte bilstolen.

Vi kom opp på sykehuset og jeg fikk på meg ctg som slo ut helt fint. Det ble en lang ventetid. Kl 12:30 fikk jeg min første modningstablett. Jeg måtte ligge i ro i 1 time med den i meg. kl 14 sendte jeg samboer hjem for at han skulle få slappe av og slippe sykehuset mest mulig. Jeg spiste lunsj og ble utålmodig på riene som ikke kom. Timene gikk og jeg skulle få ny tablett etter 6 timer altså kl 18:30. Jordmor sjekket åpning igjen, men ingenting mer enn 2,5 cm. Jeg fikk spørsmål om jeg ville prøve klyster før jeg evt fikk ny modningstablet, og JA jeg ville prøve alt. Så kl 19 fikk jeg klyster som ikke hjalp. Jeg fikk på ctg igjen og lå og kikket i taket i 40 min. Jordmor skulle gi meg en ny tablet, men traff en lge på gangen som ville sjekke meg. Samme lege som tok ul dagen før. Han sjekket meg ca kl 20. BARE 3 cm åpning!!!!! Han strippet meg og sa med et smil at jeg skulle bli satt på drypp =)

Jeg ringte samboer og var helt i 100 og ba han om å komme. Men at han ikke måtte stresse for dette kunne fremdeles ta tid.

Jeg ble trillet inn på føden og hilste på en kjempe koselig jm. Vi lo og pratet. Min kjære kom med brus og vann kl 20:30 og dryppet ble satt kl 20:40. Jeg lå med ctg og vi fulgte ivrig med på skjermen. Kl 22 var det vaktskifte og jeg lå med svake rier. En ny jm kom inn og hun sjekket åpning kl 22:20. Bare 5 cm =( Jaja, så ble ikke dette noe styrtfødsel som med sønnen min for 7 år siden.

Etter 10 min begynte riene å ta seg opp og de varte i 1 min med 3 min mellomrom. Jeg pratet og hadde det greit. Men så tok det seg skikkelig opp og jeg kastet opp og beordret vinduet til å bli satt fullt opp for jeg svettet og trodde jeg skulle svime av. Jeg spurte etter epidural kl 23. Nå var riene lange og tette. Jeg koblet ut. Pustet og hadde øynene igjen. Jeg var utslitt! Klarte nesten ikke å prate. Babyen fikk elektode på seg for å følge med om hun ble stresset over de hyppige riene. Ca kl 23:15 ble en lege kalt inn fordi hjertelyd og verdiene til vesla i magen sank. Jeg måtte stille meg på alle 4 for dette skal visst være bedre for babyen. Jeg snudde og vendte på meg mens jeg var i smerthelvete. Epiduralen var enda ikke kommet.

Kl 23:30 ble åpningen sjekket og den var bare 6 cm. Hadde jeg ikke vært så utmattet så hadde jeg nok begynt å grine. Gud, hvor lang tid skal dette ta?!?

Så rett etter fikk jeg beskjeden jeg ikke ville ha.. Alarmer gikk og leger, jormodre og barneleger fylte opp rommet. "Kjære deg, nå blir det keisersnitt. Vi må få ut jenten din nå!!"

I all hast ble jeg trillet inn på operasjonsalen. Min kjære måtte vente på gangen for jeg måtte legges i narkose da jeg ikke hadde fått epiduralen. Det rakk de ikke å vente på. Idet jeg kommer inn på operasjonsalen hvisker jeg at jeg kjenner pressetrang. Jeg husker ikke så mye, men de så rart på meg og noen spurte om åpningen min var sjekket. En lege svarte at han hadde sjekket for 5 min siden og den var på 6 cm. Jeg sa at jeg ikke klarte å la være å presse. De sjekket meg og på rekordfart (5min) hadde jeg 9 cm åpning!!!!

En jordmor skubbet en kant til side på livmorhalsen og ba meg presse. Jeg presset for harde livet men trengte hjelp. Så jm kom meg tang og uten bedøvelse tok hun tangen i meg og hjalp prinsessen ut.

 

Så 10.10.10 kl 23:43 ble vår lille nydelige datter født på operasjonsalen på Haukeland. Jeg ble trillet tilbake til rommet mitt og samboer hadde fått beskjed om at datteren vår var født.

Vi klemte og kysset og så fikk vi jenten vår. Hun ble lagt på brystet og så på oss med store øyne mens hun smattet med munnen =) Vi koste sånn en stund før jm ville veie henne pga hun virket så liten. Hun målte 45 cm og da hun skulle veie henne viste vekten 2900 men så gikk den fort ned til 2400g. Min kjære og samboer lo godt da de så at vesla hadde fått tak i en leding som hun løftet seg etter. Så under 1 time gammel har hun begynt å jukse på vekten allerede Hehe... Endelig vekt ble 2920 g.

 

Til tross for en super smertfeull og intens slutt gikk fødselen alt i alt ganske så fint og ikke minst fort.. Jeg sydde ett sting. Atter en fødsel uten smertestillende.

 

Vi ble trillet inn på et familierom kl 3:00. Der var vi sammen alle 3 det første døgnet, så dro min kjære hjem for å være med storebror så vesla og jeg hadde ett døgn alene før vi skrev oss ut tirsdag 12.10

 

Nå koser vi oss hjemme. Stolt og flink storebror, snill lillesøster og en ivrig og stolt pappa.

Hun tar puppen som en prinsesse og alt går strålende =) På kontroll fredag hadde hun gått opp i fødselsvekten igjen. Flinke jenten =)

 

Masse lykke til til dere andre og sender dere masse fødestøv =)

Takk for meg, nå svever vi over til "Din Baby"

[Scarlette]

Gratulerer så mye til den lille familien. Kjekt å høre at du hadde det bra på haukeland