Gå til innhold

Med på fødselen?


Ingridapril

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg tenker også å ta med min mor :) Føler hun er den som kan gi meg best støtte i en slik situasjon :) Men selvsagt HVIS barnefaren åpner øynene og ser at han faktisk har et barn på vei og ønsker å ta del i det og i fødsel så kan han gjerne få være med han også, i så fall bare han, det vil tiden vise :)

 

Men jeg tror egentlig ikke at det kommer til å skje så i hovedsak så er det min mor som skal være med :)

Dette er også noe jeg tenker med grøss og gru på.

Han som skulle være min store trygghet og støtte i en slik situasjon, og som skulle dele den enorme gleden på lik linje som meg, han har nå forlatt oss.

 

Og jeg må helt ærlig si at jeg føler INGEN andre strekker til. Jeg ønsker å ha med noen som kan være der, støtte meg, og som føler like stor glede som meg når han kommer ut.

 

Dette er fryktelig vanskelig og sårt å tenke på... sukk!

Annonse

Jeg tar med ei god venninne + kanskje mamma som backup. Snakka litt mer jordmor om hvem det er lurt å ta med og hva man bør tenke i forhold til dette, så det er jo et tips hvis dere er usikre, kanskje... Jeg har jo aldri prøvd å føde før, så kanskje jeg har tenkt helt feil! Er veldig redd for å si stygge eller sårende ting til hjelperne mine, men forhåpentligvis blir det i så fall glemt etterpå...

Jeg hadde med meg en veldig god venninne, som selv har født tre ganger og visste hva hun gikk til. Nå skjdde det ting som gjorde at hun ikke rakk hele fødselen, men i alt var det en fin opplevelse. Hun visste jo hva som skulle skje og var rolig og engasjert.

Uansett hvem man velger, er det imidlertid viktig å snakke godt sammen på forhånd så hjelperen din vet hva du liker og ikke, hva du foretrekker fødselsmessig og hva du absolutt ikke finner deg i.

 

Nesten uansett hvem du velger, så lenge det er noen som kjenner deg godt, vil det være en fordel å ha noen der, fordi den personen vil kunne lese deg bedre enn en totalt fremmed og dermed kunne reagere for deg på ting du liker / ikke liker. Og ikke tenk ¨på at det blir rart at en venninne eller mor ser deg slik. Min venninne var så rørt etterpå at hun mente det var enda større enn sine egne fødsler. Hun er fadder på barnet mitt og føler nok alltid et spesielt ansvar for henne. En venninne av meg hadde med sin bror som fødselshjelper, og det var også veldig fint. Han er bare verdens beste onkel den dag idag!

Har ingen anelse jeg...Lurer faktisk på å ikke ha med noen...Men, det er mange som mener man bør ha med NOEN da....

Moren min må være hjemme og være barnevakt for datteren min, og vet ikke om hun ville vært med heller, siden hun får vondt når jeg har vondt :/

Søsteren min er et alternativ, men er ikke helt sikker der heller. Ei venninne har veldig lyst, men jeg stoler ikke på henne, pluss at hun også er venninne med bf, som jeg ikke vil at skal vite når det skjer engang, fordi jeg er redd han vil prøve å presse seg inn, og det er jo ikke noe trivelig for de som jobber på fødeavd.....

 

så har litt å tenke på der de neste ukene gitt...

  • 2 måneder senere...

Hvis det ikke er noen dere føler dere helt sikre på at dere vil ha med, ville jeg gjort det alene. Min "hjelper" rakk jo ikke mye av fødselene, men det gjorde ingenting, jeg synes det var helt greit å føde alene. For å være helt ærlig så har man for så vidt nok med selv. Sist gang, da bf var med (vi er gift, så vanskelig å unngå det) opplevde jeg det egentlig som litt stressende å ha ham der, så vær helt sikker på at dere orker denne personens nærvær før dere ber med noen! Det er jo også lov å si at "jeg vil gjerne at du skal være i nærheten/på sykehuset i tilfelle noe skjer eller jeg føler jeg trenger deg, men jeg vil helst ikke ha deg i rommet når det skjer."

  • 4 uker senere...
  • 2 uker senere...

hovedplan: venninne med på fødsel og mamma ventende ute i fall om noe skulle skje (har sykehus skrekk som jeg kan greie og takle, men skjer det noe så må noen nær meg huske alt av medisinske ting som angår meg, da er mor go og ha)

 

reserveplan: den stakkaren som er i nærheten som jeg kan gripe fatt i og få med meg

 

---

 

har som regel at jeg tar det som det kommer :)

Annonse

Jeg skjønner at ikke jeg er skrudd sammen helt som alle andre.... Jeg vil nemlig ha med pappa`n min! Jeg leste at det er greit å ha med noen som en føler seg trygg på og som kjenner meg godt, og selv om jeg også har et godt forhold til mamma så er det pappa som er den store tryggheten min!

Er han der vet jeg at alt ordner seg/ går bra, uansett hva det skulle være! =)

Bf er også velkommen om han ønsker det selv. Han er litt usikker på om han "klarer" det, så det må bli opp til ham!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...