Hva synes dere om at jeg er 31 år, single og barnløs?

[Anonym bruker]

Akkuratt kommet ut av et 14 år langt forhold der jeg i 5 år har ventet på at han skal bli klar for å gifte seg og få barn.

Vel, her sitter jeg da, 31 år, single, barnløs, overvektig og med en kjærlighetssorg som aldri vil gå over, et håp om å vinne han tilbake og frykten for å aldri bli mor gir meg panikk...

Kom igjen, si hva dere mener! Trøst, kritikk, råd etc.

[Anonym bruker]

Samme som jeg var for 3 år siden:)

Nå er jeg fortsatt singel, 34 og har et barn:)

 

Tenker ingenting!

[tine0810]

og jeg:-) nå er jeg lykkelig gift og snart 2 barnsmor...36 år

[Anonym bruker]

Jeg synes det er fryktelig trist at du er ulykkelig og ønsker deg alt godt.

 

Ellers er det ingen krise å være 31, singel og barnløs.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er synd du føler det slik du gjør, ellers så syns jeg ikke noe annerledes om de som er singel, barnløs og over 30 enn andre kvinner. Så lenge du er snill og grei...

Og ting vil nok gå i orden for deg også etterhvert.

[Anonym bruker]

Tenker at du ikke er så gammel, da, og har god tid :-) Kom deg ut og treff nye mennesker, dra på kurs og opplev nye ting. Selv fikk jeg førstemann når jeg var 31 og har nå tre barn...

[Anonym bruker]

Helt normalt nå til dags. Vet om mange 31 åringer som er single og som ikke har barn.

[Anonym bruker]

Tenker bare jeg håper du møter en kjempe flott mann som gir deg både ring på fingeren og barn snart! Ang. alderen din er det ingenting å stresse med. Kjenner mange som har møtt drømmemannen etter fylte 30, og som har fått barn innen ganske kort tid.

 

Tror også det kan være lurt å få opp selvbildet, for det kan virke litt på innlegget ditt som at du ikke føler deg så veldig bra. Tren, kjøp deg noe fint og dra ut for å møt masse spennende mennesker!

[Anonym bruker]

Fikk du barn på egenhånd? Vurderer litt Storke-klinikken i Danmark etc. Men kan vel vente på drømmemannen noen år til...

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg sliter ekstremt med lavt selvbilde....

HI

[Anonym bruker]

Mulig du får litt panikk fordi du er sent ute i forhold til andre i din vennekrets?

 

Jeg var 33 da jeg fikk det første barnet mitt og følte ikke jeg var sent ute. Veldig vanlig alder for de jeg omgås. Nå er jeg 34 og har fortsatt flere jevnaldrende venninner, både single og samboende, som er barnløse.

 

I min omgangskrets ville du vært heeeelt normal.

 

Jeg synes forresten det står respekt av å bryte ut av et forhold man ikke er fornøyd med når man har vært såpass lenge sammen, i stedet for å ta til takke med noe som bare er halvbra. Har ei venninne som er i omtrent samme situasjon som deg, og jeg synes hun har bein i nesa.

[Anonym bruker]

Som i den andre tråden her synes jeg du skal lese "selvfølelse nå" du også Kjempe bra bok, som har hjulpet meg mye. Tror uansett trening, sunn mat og litt egenpleie kan hjelpe deg ett stykke på vei. Tipper du er ei super dame jeg

[Anonym bruker]

Uff , så trist at forholdet ditt tok slutt etter så lang tid og så mye venting. Kan tenke meg at du har mye sinne og frustrasjon inni deg nå. Kjærlighetsorg er ikke no godt.

Du er fremdeles ung og plutselig en dag så møter du en ny fantastisk mann , som VIL gifte seg med deg og som VIL gi deg de barna du vil ha.

 

Jeg har mange venninner som er rundt 30-35 ,single og uten barn . De nyter livet.

Du har da god tid igjen til å møte drømmemannen og få barn. Det er jo opp til deg hvordan du vil møte fremtiden... Selv om det sikkert er vanskelig akkurat nå å tenke positivt og å komme seg videre. Ikke la dette stoppe deg, til å få til det du virkelig har lyst til !!! Det er nå du må være sterk!

 

Du sier at du er overvektig , men om du ser på det som et problem , så kan du jo gjøre noe med det. Om du virkelig vil gå ned i vekt , så får du det til! Det har med viljestyrke å gjøre.

Dumå stole på deg selv og være glad i deg selv. Det ordner seg nok etterhvert, skal du se:)

 

 

[Anonym bruker]

Da må du tenke positivt, bra du ble kvitt denne mannen før dere fikk barn så du finner en som verdesetter deg og ønske å få barn med deg. Sikkert kjempe tøft en periode nå, men tenkt positivt. 31 år er ingen alder, du har god tid, selv om det er en fattig trøst når man er lei seg. Les noen bøker om selvutvikling, snakk med en coach, gode venninner og kom deg ut.

Det løser seg! Lykke til!

[Anonym bruker]

Men hvordan skal jeg komme over eksen og gå videre?

Jeg drepes av tanken på at han skal finne en ny og gifte seg og få barn med henne - gi henne alt jeg ønsket meg så lenge. Det takler jeg ikke. Da vil jeg heller dø, eller drepe han (jeg kommer ikke til å gjøre det, det bare føles sånn). Skjønner?

HI

[Anonym bruker]

Høres ut som meg, for snart ti år siden.

Hadde også et mangeårig forhold bak meg, med en mann som aldri var klar for barn, men når elskerinnen hans ble gravid, da var han plutselig klar. Da ble det både barn og giftermål på han, mens jeg satt igjen med en forferdelig kjærlighetssorg og savnet etter et barn.

 

Men det fantes håp for meg også, nå er jeg snart 40 og 1 barns mor:-)

 

Ta tiden til hjelp...ikke gi opp

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Tiden leger faktisk alle sår! Du må bare tenke og faktisk forstå at du fortjener en som vil gi DEG alt dette. Å det kommer du til å gjøre!

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du er som mange av mine venninner, men de er et par-tre-fire år eldre enn deg.

Du er 31, og har mange år på deg ennå