Begynner å bygge meg opp litt for mye erfaring i dette gamet.. Begynner å passe inn under litt for mange forum..i

[Flippa m Frida]

Etter å ha vært gjennom 3 ivf forsøk i 2007, som takk alle høye makter resulterte i en nydelig og perfekt jentunge som nå er 2 år og 3 mnd, opplevde vi i april å bli gravid på egenhånd. Men det endte dessverre i SA i uke 7, da etter å ha vært på UL som ikke viste hjerteaktivitet i uke 6. Sannsynligvis hadde det aldri kommet i gang i det hele tatt. Men miraklenes tid var ikke forbi, i august testet vi positivt igjen. Denne gangen har symptomene vært mange og kvalmen overhengende. UL i uke 6 viste oss hjerte som slo og vi ble med godt håp. I uke 9 begynte kvalmen å avta, men følte likevel at magen begynte å komme og i begynnelsen av denne uka måtte jeg ty til tabeletter mot halsbrann. ALT virket normalt. Likevel var jeg nervøs før UL nå på torsdag - og med rette; vi fikk se et perfekt 10 ukers knøtt, men intet liv. Vi ble helt knust! Det var så uventet! Og bare noen timer senere kom de første tegn til blødning, som om

kroppen bare ga opp etter at hjernen hadde fått beskjed.. Etter å ha plagdes med å bli gravid i 2 år, skal vi nå oppleve å ikke få beholde det vi klarer å lage selv... Dårlig eggproduksjon under IVF blir nå nevnt av min gymekolog som en mulig sammenheng med at vi mister, men jeg orker ikke ta det innover meg nå.. Nå sitter jeg bare å manner meg opp (som om noen mann skal gjennom denne smertefulle og ensomme sorgen og smerten) til oppmøte på sykehuset i morgen. Virker ikke som om dette kommer ut av seg selv, blødningene avtar faktisk og ellers virkelig stille som i graven.. Min livmor har blitt en gravkrypt, det er helt forferdelig.. Nå er jeg veldig i tvil om hva jeg skal velge i morgen; jeg skal komme fastende til undersøkelse, men jeg får sanns. valget mellom tabeletter eller utskraping med en gang. Denne gang er det 10 uker det som kommer ut, og jeg tror ikke jeg vil takle å se det ramle i do eller i dusjen.. Samtidig er jeg bekymret for hva en skraping vil gjøre med livmoren, siden vi har vært så uheldig til nå.. Kan noen komme med erfaringer og råd? Sist startet ting av seg selv og tabelettkur ble gitt for å sørge for at alle rester skulle komme ut. Jeg gruer.. Dette er så fælt.. Jeg var helt sikker på at ultralyden på torsdag skulle bekrefte at vi var klare for vårens vakreste eventyr-et maisøsken til jenta vår. Men sånn blir det ikke..

[Lille reke]

Å herregud så trist da,sender deg en god klem selv om jeg ikke kjenner deg... Håper du får den hjelpen og støtten du trenger på sykehuset .. Trøste klem !

[Meerim]

Det var utrolig trist å lese. Sender en kondolanse, og håper du får hjelp og støtte på sykehuset. Har dessverre ingen råd å komme med, da jeg selv aldri har vært gravid (og derfor heller aldri mistet) selv om vi har forsøkt i mange år nå. Klem.

[Søskenhåp adopterer]

Jeg har hatt 1 sa og 2 ma alle etter resultat fra ivf. De 2 ma ene hadde jeg utskrapning på fordi kroppen ikke ordnet opp selv, den siste ble oppdaget i uke 12 da jeg begynte å miste grav.symptomene og jeg egentlig bare ville berolige meg selv litt, vi hadde jo sett hjerte og alt slå i uke 8........ Utskrapning er i alle fall ingen ting å grue for. Det blir gitt full narkose og jeg hadde ingen smerter etterpå, blødde litt men ikke mye. Jeg ville nok personlig valgt dette og ikke tabletter da jeg ville være sikker på at alt kom ut.