Hva gjør dere når barna får "raseri-anfall"?

[Gjest Kira06]

Har en datter på 13 mnd, som har et utrolig temperament (som hun i følge far har arvet fra meg*s*). Hun har den siste tiden fått skikkelige raserianfall når hun ikke får viljen sin eller når jeg ikke forstår hva hun vil. Da slenger hun alt rundt seg, hyler, gråter og kaster seg på bakken.

 

Det jeg lurer litt på er hvordan dere reagerer når barna deres får disse anfallene? Har hittil prøvd to forskjellige metoder - 1. trøste og forklare hvorfor hun ikke får lov, 2. overse henne - uten at noen av metodene har hjulpet. Så er usikker på hva som er "rett" oppførsel av mor når dette foregår?

 

 

[Anonym bruker]

Aner ikke! Kunne tenkt meg å få litt svar jeg også

Jeg har ei med manglende tålmodighet selv, og hun blir hysterisk når hun ikke får viljen sin. (12 mnd)

Å klippe neglene gruer jeg meg til hver gang. Det er et sant helvete. Men må man, så må man.. og da er det gjerne en voksen som hoier, klapper og synger, gjemmer seg eller finner på en annen måte å rette fokuset et annet sted.

Jeg har jenta på fanget, som vrir seg, hyler og trekker unna hendene. Jeg svetter og banner (mest innvendig, men det hender det kommer ut også) og prøver å korte ned klørne. Et sirkus!

Fikk gjort det i går, så nå har jeg "ferie" noen dager til;)

 

Jeg tvinger bare. Det er ofte samme greia når bleien skal på. Prøver å jobbe så fort jeg klarer, og bare stenge ute lydene;)

Går som regel fort over:)

[Rødhette <309+<312]

Det er ikke så lett når de ikke er så stor endå, men jeg har en på 15mnd som kan få slike raserianfall en gang i blant, og vi prater alltid med rolig stemme og forklarer hvorfor det er sånn. Det går mye bedre nå, han skjønner litt mer nå enn når han var 1år (det var da det begynte). Eksempel: Vi er -på butikken og mini vil absolutt ikke sitte i handlevognen, mens vi handler, jeg sier han må sitte fint, han raser ett par sekunder så går det over. Når vi skal skifte bleie, får han alltid en leke i hånden, så går det som rfegel fint, men han kan ha sine perioder der også. mitt beste tips er å være rolig, og ikke gi seg hvis de får raserianfall, har du sagt nei, er det nei.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det er ikke noe som skal hjelpe mot trass, altså, det er ikke meningen du skal kunne på magisk vis få henne til å slutte. Trassanfall er sunt, slitsomt, men sunt. La henne rase fra seg og tilby trøst med jevne mellomrom. Ikke bli stresset, eller flau (nesten alle med barn vet hvordan det er), ikke tro at du gjør noe galt, bare vær rolig og la det gå over av seg selv. Trassbyger kommer og går. Noen perioder er heftige (synes rundt 4-årsalder og 7-årsalder kan være en utfordring), andre mer rolige. Jeg har kommet til det punktet nå som firebarnsmor at jeg synes at trassen til 1-2 åringer bare er søt og sjarmerende, hehe... Litt være når de blir f.eks 4 år os hyler "dumme mamma, jeg liker deg ikke mere!", eller som 7 åring kan finne på å slenge ut "Bare så du vet det så er du den mest jævlige mammaen i hele verden!" (nei, vi aksepterer selvsagt ikke slikt snakk, det får konsekvenser, men er lite gøy fordi om). 1 åring som hyler intenst og slår med knyttenever og føtter i gulvet er igrunnen bare søt :-)

[Strandloppa og lillebror]

Vi pleier å ikke gi noe oppmerksomhet når hun får sånne raserianfall. Hun ligger og vræler og vrir seg på gulvet alene en liten stund. Og når hun kommer bort og vil ha trøst, får hun det. Snakker med rolig stemme og henter en bok eller leke for å gjøre noe lystbetont når hun har roa seg. Jeg er veldig for å overse negativ adferd og gi masse positiv oppmerksomhet til "rett" adferd. Man må selvfølgelig se an situasjonen, men som regel gjør vi det på den måten.

Nå har hun ikke slått seg vrang i butikken noen gang, men inbiller meg at det er litt vanskeligere å bare overse hyling og vrælig da, hehe.

Men det er sant som det ble skrevet over her, at alle som har hatt barn selv, vet hvordan det er. Og ingen vil dømme deg for å bære med deg et hylende barn ut av butikken.

Jeg tror det viktigste man som forelder kan gjøre, er å holde seg rolig og vise at du er trygg.

[Gjest eelis+kian]

Gutten min har også begynt med det der, han hyler og spenner hele kroppen i en bue og legger seg ned og slår i gulvet. Han har nettopp fylt ett år, og det her var jeg faktisk ikke forberedt på - jeg trodde det kom rundt toårsalderen jeg :-) Jeg kaller det å være selvstendig, hehehe.

 

Jeg vet ikke om jeg gjør noe som helst riktig, men jeg prøver å unngå situasjoner hvor det kan oppstå en "episode". Ved bleieskift lar jeg han stå ved dolokket med en liten leke. Det er litt kronglete, og det tar lang tid, men gutten blir jo ren, og det uten hyl og skrik. Og hvis han leker med potteplantene, setter jeg meg på gulvet og leker HØYT med noen av lekene hans, og later som at jeg har det helt utrolig morsomt. Da er det straks ganske uinteressant å leke med blomstene til ho mor ;-) Sånn har jeg gjort det helt siden han var litenbaby, og han er egentlig ikke særlig interessert i å leke med ting han ikke får lov til å leke med. Man må bare være litt kreativ, tror jeg, så får man det meste under kontroll.

 

Men hvis det mot formodning skulle skje noe som gjør at han får et anfall, avleder jeg. Jeg lar han ikke ligge alene og hyle og bære seg, men jeg drar frem en høylydt leke som jeg vet at han synes er morsom, eller jeg legger han i sofaen (sofaen er noe av det morsomste han vet, forstå det den som kan) og da går hylingen over i et digert glis med en gang. Samtidig forklarer jeg med rolig stemme at han trenger jo ikke å bli så sint, det er myyye morsommere å være blid. Dessuten kan man være sint uten å oppføre seg på den måten. Han skjønner jo ingen ting av det, men det er nå det som er mest naturlig å si :-)

[Lemonia]

Jeg lar ham holde på til han er ferdig rett og slett. Jeg tenker at jeg ikke vil gi ham oppmerksomhet når han har raserianfall, så det blir hverken trøst eller skjenn, han blir oversett til det er over. Når han har roet seg forklarer jeg hvorfor han evt ikke fikk lov til noe, ikke fikk den tingen eller hva det hva som skapte raserianfallet. Vanligvis har jeg jo også forklart ham dette før han fikk raserianfall, så når han likevel velger å bli sinna så tar jeg det som et tegn på at han tester grenser og vil se om jeg gir meg hvis han bare holder på lenge nok.

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Gjør litt det samme jeg også, sitter meg tilbake og bare venter på at anfallet er over. Hvis han for eksempel raser over at han ikke får reise seg i stolen ved middagsbordet, kan han kaster seg bakover og hyle, venter bare på at han skal bli ferdig. Når han slutter å hyle, fortsetter vi måltidet. Til neste anfall.. he he

[Underveis -->]

Her får han bare lov å rase fra seg. Ikke noe å gjøre med det uansett. Er jo meg han er frustrert over, stort sett ;-) Er det noe vi uansett må gjøre, og han er uenig, ja, da er det bare å gjøre det, tross massive protester fra arvingen. Jeg tror det er viktig å være konsekvent på slike ting også, og å lære de at man ikke gir seg selv om de protesterer med alt de har. Vil han ikke kle på seg, så skal han. Er jo ikke som om det er skummelt eller vondt ;-) Her i går ville han heller ha kaken som stod i ovnen enn brødskive med prim. Ble rasende da han ble satt på stolen sin for å spise. Ga ham bare litt tid, og til slutt så kom han og satte seg og spiste skiven sin alikevel Var jo tross alt sulten ;-) Tenker som så at det faktisk er noen år med trass, protester og testing av grenser, så er like greit å begynne nå som han har begynt å vise vilje. Uansett ingenting som "hjelper" slik sett, annet enn når de blir litt eldre. Verre er det om man lokker, lurer og gir etter, for SÅ å skulle stramme inn når de først ha blitt bortskjemte. Da vil det i alle fall bli baluba!

[Anonym bruker]

1) Ignorerer det.

2) Sarkasme. Gråter hun og slenger seg ned på pur trass sier jeg; Nemmen, er du sint? Så FINT!! Nå ble mamma kjempeglad. Gråt bare, det gjør iiingenting! Sikkert ikke rette måte å gripe det på, men det avleder oppmerksomheten hennes også ser hun bare rart på meg Men hun nærmer seg to år da..

[Gjest Kira06]

Tusen hjertelig takk for svar alle sammen. Godt å se at det finnes flere barn der ute med raserianfall:) Synes det var fint å høre hvordan dere gjør det, og kommer nok til å bruke noen av fremgangsmåtene som har blitt skrevet her.

 

Det største problemet vårt er relatert til hunden vår. Den vesle frøkna elsker å klatre på bikkja (stor hund på over 40 kg), men ser at bikkja blir litt plaget av det i lengden. Så prøver å få henne til å forstå at bikkja ikke er noe klatrestativ, og det er da de verste anfallene starter. I tillegg må jeg ta hensyn til bikkja, slik at hun ikke assosierer ungen med noe negativt.

Ikke lett dette med disse små barna gitt, men blir nok verre når hun er 15 år og blir sint fordi hun ikke får lov til å sove hos kjæresten sin.. hehe:)