Oi, for en overgang... :)

[Gjest Mentha]

Da har jeg prøvd å finne meg til rette her inne på 3. trimester den siste uka. Fra å lese tråder som "hvor mye har du gått opp", "når kjente du liv" og "når skal du på UL", er det nå gått over til tråder om fødeopplevelser og startfaser.

 

Ikke misforstå, jeg synes det er kjempekoselig og interessant å lese! Men det gikk plutselig opp for meg at også jeg nærmer meg denne tiden... Hjelp! Litt kollisjon mellom hormoner og en spent forventning for å bli mor for første gang, kan man kanskje si

Synes svangerskapet har flydd forbi. 83 dager igjen, og de går nok altfor fort! Vet ikke om jeg føler meg klar for dette riktig ennå...

[Catias]

Ja blir litt sånn... følte forumet for 1 trimester kun er om er jeg gravid er jeg ikke gravid, jeg blør, og har mistet og takk for meg....og 3 trimester er omtrent kun om fødsler, og føder jeg snart.... men er vel sånn det blir..... men likte meg beste på 2 trimester, litt mer generell prating og spørring.....men skjønner godt at det blir sånn på de ulike trimestrene

[cadence]

Er jo helt andre fokus etterhvert som magen vokser, så er jo heeelt naturlig at det er store forskjeller på de 3 forumene:)

 

Jeg ser nå bare frem til at magen minsker igjen og alt det betyr:)

[Gjest Mentha]

Ja, men det blir fort litt overgang (og fare for "kultursjokk") mellom forumene ettersom fokuset skifter Jeg koser meg veldig med å lese om alles opplevelser her på 3 tri, men ble litt blek når det slo meg at det snart er min tur

Når man blir gravid er jo alt bare stort og stas, og fødselen virker uendelig langt avgårde. Rart det der, hvordan den sakte men sikkert kryper nærmere

 

Men kjenner at det skal bli godt å kunne bøye seg igjen ja, og ta et par løpesteg og bukkesprang uten å måtte legge seg nedpå etterpå, hehe..

[cadence]

Selv var jeg nesten 12 uker på vei før jeg fikk "bekreftet" at jeg virkelig var gravid, og mentalt gravid ble jeg først i uke 26-27.. så jeg har liksom kun vært her på 3.trimester jeg. Men så er jeg 2.gangs, og tar ting ganske så bedagelig i forhold til første gangen:)

[Gjest Mentha]

Ja det er kanskje lettere å ikke bli stresset over alt når man har vært gjennom det før? Her var ingenting planlagt, så det ble en jevn strøm av overraskelser hos slekt og venner (har alltid vært veldig bastant på at barn, nei det skal jeg ikke ha! Der ble jeg sittende med skjegget i postkassa gitt, hehe)

Ellers føler jeg at jeg faktisk har vært ganske rolig, til tross for flere skremsler og negative leger. Men det er godt å vite at det tross alt stort sett går bra med de skjøre små som vokser i magen

 

Håper ting går bra for dere videre nå, dere er jo endel nærmere "mål" enn jeg