Jeg er glad og livredd

[Anonym bruker]

37år gravid med en mann på andre siden av landet. Han er rasende for at jeg ikke tar abort. Jeg ønsker ikke være sint på han og prøver å forstå sjokket han er i. Vi viste begge at vi spilte høyt da vi hadde sex den ENE gangen. Vips her her jeg (5+3). Hvordan kan jeg forklare han at jeg ikke gjør dette for å være jævlig mot han eller mot barnet? Han mener det e urettferdig mot barnet å la det komme fordi han er NULL interessert.

Jeg ønsker meg barn overalt , men var ikke forberedt på dette raseriet fra han.

 

Hva kan jeg gjøre for å legge best mulig for at fremtidig samarbeid?

[Anonym bruker]

Dette går bra! Du skal tenke på deg og det du vil - hvis han ikke vil ha noe med barnet og gjøre er det hans problem. Det er selvfølgelig IKKE egoistisk mot barnet (jeg har vært inne på liknende tanker sjøl, og skjønner nå hvor teit det var å tenke sånn). Barnet vil uansett få en mor som ønsker det overalt!

Selv har jeg tatt et valg hvor far er helt ute av bildet. Jeg tror og håper at familie og venner vil bli like gode rollemodeller for barnet mitt. Ikke bruk energi på å diskutere med han nå. Og ikke la han ødelegge lykken din over å være gravid. La han roe seg, og vent han ut. Kanskje han ombestemmer seg, kanskje ikke. Det ordner seg uansett!

 

Gratulerer masse med graviditeten!!!

[Anonym bruker]

Da jeg fortalte bf at jeg var gravid og skulle beholde barnet, ble han også helt fra seg og kom med masse beskyldninger om hvor egoistisk jeg var osv.

Men da jeg hadde gått over 12. svangerskapsuke, og han innså at det ikke var noen vei tilbake, forandret han seg totalt. Nå gleder han seg til å bli pappa og ønsker å ta del i livet til babyen fra den blir født. Jeg har ikke satt noen krav til han, men latt han tenke over situasjonene selv, og derfor har han selv kommet frem til hvordan han ønsker å ta del i situasjonen.

Så hvis du gir han litt tid, kan det hende at han skifter mening. Hvis ikke må du fokusere på gleden ved å ha et lite vidunder som vokser inni deg. Selv om det til tider har vært tøft å gå igjennom et svangerskap alene, angrer jeg overhodet ikke. (har bare et par uker igjen til termin).

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Akkurat det samme skjedde med meg. Siste gang jeg pratet med han kalte han meg egoistisk, og sa at jeg ødela livet hans osv,osv.

Han mente også at det er urettferdig mot barnet å la det komme fordi han er NULL interessert.

Det kom mye drit (for å si det rett ut) ut av munn hans.

Dette skjedde når jeg var ca 11 uker, nå er jeg 21, og har ikke hørt noe fra han siden da.

Jeg sa til han at jeg ikke kom til å tvinge han til noe, men at han skulle få finne ut av dette selv. I og med at det er 10 uker siden, regner jeg med at han har tatt sitt valg... Desverre..

Men jeg vet at ungen kommer til å bli elsket over alt på jord, å kommer ikke til å mangle noe, så jeg er egentlig ikke bekymret, dette kommer til å gå bra =)