Noen under 18 år som vet åssen de skal gjøre det med økonomi??

[lillemeg123]

Problemet er nemlig at når man er alenemor, så kan man få overgangsstønad (for all del, det er kjempepositivt at dere har krav på det), men når man bor sammen med faren til barnet så har man ikke rett på noe annet enn engangsstønaden (som skal gå til utstyr til barnet, om ikke jeg har misforstått?) og barnetrygd etter at barnet er født. Dette er jo ingenting.. Det er umulig å forsørge barnet og seg selv på så lite.. Barnefaren er ikke i jobb pga. sykdom, han får ca. 2000 kr annen hver uke. DET GÅR IKKE!!!! Noen som har erfaring med dette?

[mammaimai09]

Vet ikke så mye om dette, men dersom du går på skole har du iallefall rett på foreldrestipend og forsørgerstipend. Se laanekassen.no

[lillemeg123]

Det trodde jeg og, men jeg tar deltid (dvs ikke alle fagene), så derfor har jeg heller ikke rett på noe stipend..

[Vimemor]

Snakk med rådgiver på skolen, og med NAV. de kan nok hjelpe

[*Tippehønemor*]

går du på skole har du rett til utdanningsstønad fra nav, jeg fikk det selv om jeg bare tok noen fag på skolen. snakk med nav så hjelper dei deg med papirene, da blir det i tilleg dekket noe av barnehage utgiftene vist du har det eller utgifter til dagmamma.

jeg har selv vert i den situasjonen, at jeg var ung ( 16) å hadde unge, men snakk med nav så får du stønader, man skal kunne klare seg i livet, å siden han ikke jobber pga sykdom så kan det vere sosialen kansje kan gi dere noe støtte, du må bare høre alle plassene du kan å snu på alle steinene så finner du nok en løsning

 

lykketil.

[lillemeg123]

Takk for et godt svar! Jeg skal nok få det til på en eller annen måte, men nav har sagt fra seg alt økonomisk ansvar ovenfor meg, siden jeg er under 18.. De sa jeg måtte henvende meg til barnevernet, så da ser jeg desverre ingen annen løsning enn det. Hvis ikke de kan hjelpe meg, så kontakter jeg advokat. Men det skal nok løse seg

 

Takk for det

[sovehje<3rte +jente+aprilspire]

Du kan jo få deg en deltidsjobb om du ikke er så langt på vei.

Jeg ble gravid som 18 åring. Gikk på skole, og fikk meg en deltidsjobb med engang jeg fant ut at jeg var gravid. Når jeg sluttet på skolen (i juni) så begynte jeg i 100% jobb til jeg gikk ut i permisjon i slutten av september. Klarte da å få nok penger til at vi klarte oss.. Min samboer fikk seg jobb etter skoleslutt han også (vi gikk i samme klasse), og jobbet til han begynte på utdanning når jenta vår var 3 mnd. Da levde vi på min lønn og han tok opp studielån. Nå sitter vi godt i det med gode lønninger begge to, og dette er 5 år siden.

Jeg har gått på deltidsstudie i år, og det med 100 % jobb i tillegg!

Synes mange unge tar for lett på det å bli gravid økonomisk. Jeg tenkte økonomisk med engang og begynte å jobbe. Blir man syk under jobbing får man sykepenger fra Nav etter en stund.

Kan ikke din samboer begynne på en utdanning? Da kan jo han få studielån, ikke at det er så mye, men det hjelper jo i tillegg til at han får seg utdanning?

 

At penger skal bety så mye her i livet er helt forferdelig desverre ;(

[sovehje<3rte +jente+aprilspire]

Ser jo nå at du var jo veldigveldig ung.. så sikkert vanskelig å få ting til å gå opp. Hvor gammel er samboeren din?

Visst dere ikke bor i lag kan du jo få alenemorstønad, og barnebidrag kan dere avtale mellom dere, og dermed kan barnefaren slippe å betale det. Da vil du få penger nok til å klare deg, og det kan du få også under en evt. utdanning.

[lillemeg123]

Har faktisk søkt på jobb, men er litt usikker på åssen det kommer til å gå siden jeg allerede har begynt å slite en del med graviditeten (men jeg ser ikke på meg selv som syk, så håper sterkt på å få den jobben).

 

Det økonomiske var noe av det første jeg også tenkte på, for det har veldig mye å si på hvordan barnet skal vokse opp. Selvfølgelig merker ett barn om foreldrene er fattige (kanskje ikke så tidlig, men allikevel..).

 

Samboeren min kan desverre ikke begynne på noen utdanning heller, hvis ikke hadde jo det hvert en ok løsning.

 

Ja, enig med deg der, det er virkelig synd at penger betyr så mye

[lillemeg123]

Samboeren min er 23 år. Vi bor sammen, så har desverre ikke rett på alenemorstønad. Jeg syns det er litt sykt egentlig at det er så lite hjelp man kan få når man er samboere.. Hvis jeg hadde bodd alene med barnet hadde jeg vel hatt ca. 15 000 i mnd og det er jo en grei sum, som gjør at man klarer seg uten å måtte jobbe når babyen er liten.. Men men, sånn er livet. Finner nok ut av det.