Når synes dere at det passer seg å sende barnet i barnehage?

[Canari]

Det er jo ingenting i veien for at vi alle har hver vår oppfatnng av dette tema, og ikke sikkert noen har mere rett enn andre. Datteren min begyte i barnehage,da hun var rett over året. Jeg tror de aller fleste barn starter rundt den alderen. Jenta mi har stortrivdes fra dag en, hun gleder seg både til helg, og til mandagen igjen. Det er heller ikke alle som har jobber de kan være borte fra i mange år. Ikke alle trives med å være alene hjemme med baby heller, og det merker selvfølgelig barnet. Jeg har fått barn for at de skal bo hos oss i mange år, til de blir store, ikke bare for å være hjemme med en baby i 2-3 år. Ja, de er små kort tid, men du verden, jeg er overbevist om at de har like stort behov for oss når de vokser til også? Kanskje jeg heller trapper ned litt ved skolestart og den første tiden da.

[mamsen30]

Mener du at hvis du hadde vært hjemme med barnet de første årene så ville du ikke hatt kapasitet til å ta deg av dem resten av barndommen? Ser sånn ut fra det du skriver. Lurer på hvordan det er om 20-30 år, slik som utviklingen er her i landet. Det er liksom ikke normalt lenger at foreldrene tar seg av oppdragelse og lærer barna hvordan de skal oppføre seg rundt andre barn/voksne. Nei, de må i barnehage, hvis ikke klarer de seg ikke når de begynner på skolen.

Tror jeg burde levd for 30år siden i grunn....

[LittLykkelig]

Åh herregud Tullaj28! At du kan lire av deg noe sånt og likevel bli irritert når andre sier at det er best for barna å være i b.hage. Du er jo like bastant selv. Som førskolelærer så må jeg bare påpeke at det i MANGE tilfeller ser ut til å være tyngre for barna å begynne når de er eldre. Da forstår de mer og grubler mer og sørger mer. "Minsten nå slipper antagelig barnehage i det hele tatt".. Hallo. Det er jo ganske tydelig at du er imot barnehage i det hele og store.

 

Har sett stor forskjell (i førsteklassepraksis på barneskole) på de barna som kom fra barnehage og de som ikke hadde gått der. De som kom hjemmefra var ofte utrygge i klasseromssituasjon, ikke vant med å rekke opp handa og kviet seg for å ta ordet i gruppe. Synes det egentlig sier seg selv at barn har godt av å knytte nære relasjoner til forskjellige voksne i barnehagen (som alle har forskjellige ressurser) og selvfølgelig til mange andre barn. De lærer masse verdifullt i barnehagen og har, etter tilvenningsprosessen, stor glede av å være der. Selv er jeg pent nødt til å sende min 10,5 mnd gamle sønn i barnehagen fordi vi rett og slett ikke har råd til å være hjemme lenger. Synes det da er en ekstra kniv i hjertet når folk lirer av seg slikt som du gjorde. Når det er sagt så ville jeg, hvis jeg kunne velge, at min sønn skulle begynt når han kunne gå og tydelig var klar for nye utfordringer. Ville aldri holdt han hjemme med meg i årevis dersom jeg merket at han trengte noe mer.

[mamsen30]

Jeg har da sagt at jeg absolutt har forståelse av at ikke alle har mulighet til å være hjemme. Jeg mente ikke å stikke noen kniv i hjertet på noen bare så det er sagt. Det jeg forsøker å si er at folks oppfatning er at b.hage er det beste for barna og der er jeg uenig. Det er den utviklingen jeg ikke liker. Det er synd på barn som ikke får gå i barnehage for de lærer ikke hvordan de skal leke med andre barn og klarer seg ikke når de begynner på skolen? Hvordan klarte barna seg før b.hage ble vanlig?

Noen barn har helt sikkert godt av å komme til barnehagen hvis ikke de får oppfølgingen og "sosialiseringen" de trenger sammen med foreldrene, men jeg er kanskje naiv som tror jeg klarer å lære barna mine det selv? De knytter da relasjoner med andre voksne og barn selv om de ikke er i b.hage. Og bare for å ha sagt det enda en gang- jeg VET at ikke alle har økonomisk mulighet til å være hjemme, men jeg føler meg sikker på at jeg gjør det beste for mine barn ved å ha full omsorg for dem selv og er glad jeg har mulighet til det. Jeg er ikke i mot barnehage, men jeg er i mot holdningene om at b.hage er det beste for alle barn uansett hvilke ressurser foreldrene har og at man "ødelegger" for barna ved å være hjemme med dem.

[Aprilbarn mamma]

Jeg er kjempepriviligert som får lov til å være hjemme med veslejenta mi de to første årene av hennes liv. Etter å ha lest denne tråden så tenkte jeg plutselig at kanskje det ikke er en god ide å vente så lenge med å begynne i barnehagen, for jeg vil jo det beste for mitt barn og vil jo ikke at hun skal slite med å komme inn i sosialiseringen med andre barn.

Men så våknet jeg opp fra de tankene og tenkte at: nei barn har det faktisk best hjemme de første årene av sitt liv og jeg er heldig som får lov å være en del av det.

 

Det er skremmende hvordan samfunnet har blitt,- at en toåring virkelig må streve å komme inn i en barnegruppe fordi de ikke begynte i barnehagen da de var 10 mnd. Fram til de er 2 år så har de det faktisk best hos mor og far etter min mening. Jeg har full forståelse for at folk ikke har mulighet til å være hjemme lenger pga økonomi og liknende, Hvis jeg får et barn til vil heller ikke jeg ha mulighet til å være hjemme lenger enn permisjonstiden, og da må jeg sende det barnet i barnehagen som ettåring eller før, men gjør det med vondt i magen for selv om jeg vet at barnet hadde hatt det best hjemme, så er jeg nødt å sende det i barnehagen og det vil nok få det bra der også.

 

Det året jeg er hjemme skal vi gå på babysvømming og i åpen barnehage for å bli vant til andre barn. Men etter toårsalderen har jeg ingen problemer med barnehage. Jeg hadde det kjempefint i barnehagen selv og hadde masse venner og ikke redd for å være i fokus, men da jeg begynte på skolen ble jeg supersjenert og rakk ikke opp hånda frivillig eller sa noe i timen på hele barneskolen. Venner hadde jeg fortsatt. Så hvordan man blir på skolen trenger ikke å bety om man har vært i barnehage eller ikke,- tror det kommer mer an på personlighet.

[Canari]

Jeg mener med mitt innlegg, at det så og si alltid i trådene angående barnehagestart, synes å forkuseres på at det er de første årene som er viktigst. Det kan godt være det, men det er ikke det jeg tror, det er ikke sikkert at barnet mitt eller ditt er av en slik natur at det er best tjent med at det er (bare) de første årene det er så viktig å ha mye tid med far/mor :-)

[mamsen30]

Det er jeg helt enig med deg i, barna trenger mye fra sine foreldre gjennom hele oppveksten

[mamsen30]

Jeg er helt enig i at barna trenger mye fra sine foreldre hele oppveksten, ikke bare de første årene. Det er ikke bare de første årene det er viktig. Jeg tror heller ikke at barn tar skade av å være i b.hage (hvis noen forstod det sånn) jeg bare mener at det aller beste er hvis de kan være mye sammen med foreldrene sine Ett barn som er fulltid i b.hage er mye mer sammen med barnehagetantene enn med sin mor og far.

[EgG]

Jeg blir så irritert når folk som ikke har satt sin fot i ulike barnehager uttaler seg om hvordan barnehager er! Vi som jobber der, jobber ikke der for pengenes skyld. Vi ligger faktisk langt lavere i lønn enn f.eks. ansatte i klesbutikk. Så er det faktisk mulig at vi jobber der fordi vi bryr oss om barna deres? Kan det være at vi faktisk ønker å tilby de en opplevelsesrik, god og sunn hverdag? Vær så snill og ikke ta alle barnehageansatte under samme kam! Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg er glad i barna jeg har rundt meg i arbeidshverdagen min. Jeg tar de på fanget og trøster når de har behov for det, jeg lager sunn og god mat til de når de er sultne, jeg leker med de, jeg utfordrer de, jeg irettesetter de, jeg undrer meg med de, jeg er en god rollemodell. Så ikke ta alle under samme kam fordi om dere har hørt om/sett dårlige barnehager.

 

Kanskje bør dere foreldre heller være mer kritiske til innholde i barnehagene i stede for barnehager generelt?

Jeg mener fast og bestemt at barna har det helt topp i barnehagen og at det er sunt for dem. Det jeg skulle ønske er at foreldre kunne latt de helt minste barna ha kortere dager.

[mamsen30]

Hva vet du om hvor mange barnehager andre har vært i eller sett?

Og det er da milevid forskjell på å snakke stygt om barnehager og ansatte og det å mene at det aller beste for barna er å ha den tiden sammen med foreldrene sine. I barnehagen sønnen min gikk var det helt topp, jeg var kjempefornøyd med jobben de ansatte gjorde, men jeg mener likevel at det hadde vært aller best for han om han kunne vært med meg. Derfor ønsker jeg ikke å ha minsten i barnhage nå når jeg har valget.

[Gjest]

Sendte min eldste i barnehage da hun var 19 mnd, mulig det blir noe liknende for gutten min. Vet ikke hva som er best jeg, det kommer jo an på både personlighet, hjemmesituasjon og barnehage.

[Askepott 3 barnsmor]

Jeg syntes at en 1åring ikke har noe i barnehage å gjøremen må man jobbe så må man..Jeg har jobbet i barnehage i mange år selv og ser at det ofte er tøft for de minste,mange av dem gråter mye over lengre tid i tilvenningsperioden og vel så det.

 

Min største begynte da hun var 2 år og det er en fin alder så minste frøkna skal startei den alderen hun også.