Skrekkblandet fryd!!!

[drømmen]

I dag har jeg hatt min siste dag på jobb. Permisjonen er i gang! Synes det er skikkelig vemodig å tenke på at jeg ikke skal tilbake på jobb før om 1 helt år! Men det er vel bare et godt tegn på at jeg trives i jobben min!

Men det rare er, at da jeg gikk ut fra jobben i dag, så gikk det plutselig opp for meg at jeg skal bli mamma!!! Himmel og hav! Plutselig ble det så virkelig liksom! Til nå har det vært "frem i tid", og derfor så surrealistisk. Men nå, når jeg går ut i permisjon, så banker jo lillegutt på døra..

Skrekkblandet fryd kjenner jeg! Termin 5 nov!

Flere som har det som meg?

[Puppen og lillemor]

jeg husker godt den følelsen.. plutselig var man i permisjon og livet som før har dreid seg om jobb, kollegaer, venner osv dreier seg i større og større grad om babyen man venter..

 

Og så venner man seg sakte men sikkert til permisjonstilværelsen.. og så plutselig våkner man opp på natta (som jeg gjorde i natt) av rier (!!!)

Og da opplever man litt av det samme igjen - for nå skal det virkelig virkelig skje veldig snart..

 

Skrekkblandet fryd er vel uten tvil den beste beskrivelsen på alt dette som foregår..

 

Lykke til videre drømmen *Høygravid*!!!

[..snøklokke..]

Nyt følelsen!! Det er once in a lifetime-følelser du har nå, og de er fantastiske. Snart har du rier, og har nesten kommet helt i mål, det er spennende dager foran deg nå

[enits40]

Skjønner deg godt! Jeg går inn i min siste uke, og synes det er småsurrealistisk. Kontoret som ryddes, saker som avsluttes, alle som klemmer og ønsker en lykke til....Å....får nesten litt klump i halsen. Det er på en måte litt ensomt å ha disse store begivenhetene foran seg.. fødsel, baby, høst og hjemmetid....Men samtidig er det jo kjempespennende og jeg gleder meg! :-) Skrekkblandet fryd er et godt uttrykk - helt enig - sånn føles det! :-)

[drømmen]

Ååå! Tusen takk for gode ord alle sammen! Blir varm inni meg! Ønsker alle sammen masse lykke til! Måtte vi få de fineste fødselene i historien! Og ikke minst, verdens nydeligste små som tar oss med storm!

[Aiva j121110 og en i mai13]

Det ER skrekkblandet fryd! Jeg har gått og tenkt på det samme de siste dagene.. har 2 arbeidsdager igjen, så er det perm. Jeg liker jobben min, men det har vært store omorganiseringer og er det fortsatt (et par svært slitsomme år), så jeg gleder meg veldig til en god pause fra jobben, det gjør jeg, men det blir unektelig rart da... Så skal man liksom gå hjemme i ca 3 uker uten en eneste plan.. for så å få livet fullstendig snudd på hodet når småttingen kommer ut. Wow! Er plent umulig å forestille seg hvordan det hele vil bli.. men vi gleder oss! :-) :-) :-)