Gå til innhold

Må bare høre hva dere syns...


Anbefalte innlegg

Samboeren min må reise i begravelse til en i hans slekt. En flytur unna. Da vil det være 3 uker igjen til termin. Jeg syns kanskje han kunne reist opp og ned på dagen, for å gjøre oppholdet kortest mulig, men han tenkte at når han først var der kunne han jo utnytte turen til å være der litt. Altså tors- søn. Vet ikke om jeg overreagerer, men man vet jo aldri hva som kan skje i fht fødsel. Kjenner jeg blir litt vel nervøs for at han går glipp av fødsel. Er jo ikke bare å hoppe på et fly på natta heller, samt at jeg er andregangs, så kan jo gå fortere enn sist. Jaja, det går nok bra. Mamma skal bo her mens han er borte da. Hva tenker dere?

Fortsetter under...

Føler med deg, mannen min er trailersjåfør og er borte (50mil borte, over fjellet og kommer seg ikke hjem hvis fødselen starter) han er hjemme 12 timer hver 36 time to av tre uker. Jeg kjenner panikken men mest sannsynlig starter ikke fødselen før nærmere termin.

 

Har magen sunket og fødte du før termin sist?

 

Jeg ville foreslått at mannen min hadde forkortet oppholdet til en eller maks 2 netter torsdag til søndag er jo over en halv uke.

 

Man skal jo helst føle seg trygg når man nærmer seg termin, men det at moren din skal være hos deg er kanskje litt til hjelp?

Ønsker deg lykke til det er veldig vanskelig å tenke klart når vi svømmer over av hormoner og er litt redde for når og hvordan fødselen blir

Hei

Følsomt tema dette her. Vi vil jo ikke "beorde " mennene våre til noe, men samtidig så er det heller ikke forventet av oss at vi må gå hjemme å føle oss redde og bekymret. Jeg hadde bedt han om å komme hjem samme dag, men det er meg. Kjæresten min var akkurat bortreist et døgn, men det var med den forståelse at han ikke skulle drikke, og det var kun noen timers kjøretur hjem i tilfelle noe skulle skje.

Jeg hadde "godtatt" to overnattinger, men så satt ned foten...

Selv om jeg har min nærmeste familie på samme gård, så hadde jeg ikke følt meg like trygg som hvis sambo var hjemme også.

Forrige jenta mi kom 36+6, nå er jeg 38+1, og siden kynnerne har endret karakter de siste døgnene så er jeg jo mer på tuppa enn vanlig..Særlig siden vi nå er ferdige med påbygg og ekstaordinære ting, og skuldrene mine har senket seg betraktelig. Er liksom klar nå, mentalt:)

Takk for svar:)

Nå er det bestemt at han og sønnen vår reiser fra tors-lør. Mamma overnatter her i mellomtiden :)

Jeg fødte dagen før termin med sønnen min, men føler meg mye mer fødeklar denne gangen. Men for alt man vet, går jeg over denne gang.

Magen er sunket, hodet er festet i bekkenet, og fått mer kynnere, som er ganske ubehagelige.

Krysser fingrene for at det går bra, selv om jeg kommer til å være kjempenervøs den tiden de er borte....

Annonse

ser at mange her inne er bekymret for å være alene under fødsel. Sist jeg fødte rakk ikke samboeren min frem til sykehuset og det gikk faktisk helt fint;) Når fødselen var igang var jeg så opptatt med det at jeg hadde nok med meg selv. Denne gangen planlegger vi igjen at han skal være med, men om det ikke går denne gangen heller så vet jeg at jeg er i de tryggeste hender på fødeavdelingen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...