Når begynner barna å snakke skikkelig???

[Anonym bruker]

Hei.. Jeg er litt bekymret for barnet mitt... Hun blir 2 år gammel i mars.. Hun snakker så og si ingenting.. Hun kan si pus, hei, takk, hatt og datt... Resten av tiden babler hun bare

Er det ikke normalt at de skal kunne snakke skikkelig i setninger osv? Trodde det var normalt å snakke nå... Så jeg er litt bekymret...

Hva tror dere ????

[Anonym bruker]

http://mammanett.no/barn_0_12_aar/barnets_utvikling/spraakutvikling_hos_barn_0_3_aar

 

Her var et skjematisk oppsett på språkutvikling.

 

Gi henne tid. Plutselig løsner det en dag. FIns de som knapt sier et ord før de er 3 år, og da snakker det gjenre i lange setninger når de først begynner

[Anonym bruker]

Gutten min er3 oget halt og det er stort sett baree foreldrene og besteforeldrene som forstår han.

[Anonym bruker]

Min ble to i august. Siste mnd har det skjedd STOR utvikling!

 

Nå snakker han setninger og gjør seg som regel forstått :-) Men rent er det IKKE :-P

 

[Anonym bruker]

Takk for alle svar :)

Trodde det var unormalt at hun ikke snakket mere nå.. Men jeg får vell bare være tålmodig å se når det kommer :)

[Anonym bruker]

Hvor lang er en vei?

[Ranveig R]

Det er absolutt heilt normalt at eit barn på ca 19 (?) mnd berre har enkeltord. Det er ikkje forventa setningar før ca 2 år (då små setningar som f.eks. "kom mamma", "der bil" osv.)

 

Jenta vår var på det stadiet du beskriver fram til 2-årsdagen. Då sette ho akkurat saman to ord så dei blei fornøgd på helsestasjonen. Trur berre det skjedde ein gong på det tidspunktet. Men ved 2 år og 3 mnd eksploderte språket og ho snakka plutseleg lange setningar på 7-8 ord ("Ikkje løv tisse mamma sin pappa sin dyne!"). No fyller ho snart tre år og alle forstår det aller aller meste ho seier. Ho har nokre ord som er litt feil ("rett og slett" er "slett og slett", "faktisk" blir til "fastik"), men eg vil seie at ho snakkar reint og har gjort det i ein del månader allerede.

 

Før du veit ordet av det (<-- pun intended) eksploderer språkutviklinga )

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du blir bekymret, og jeg var der selv med spesielt førstemann. Helsesøster reagerte (hun er veldig....sånn som leter etter problemer) veldig på at han hang etter språklig. Jeg så alle de andre barna på samme alder som pratet så mye mer enn ham. Han forsto alt jeg sa (det sies å være det viktigste), men viste liksom ingen vilje til å snakke selv.

 

Jeg ble kjemperedd, og klarte liksom ikke å finne andre som "hang like mye etter". Man sammenligner med andre barn, det føles naturlig, men man skal jo helst ikke gjøre det.

 

I dag er han fem år, og har et helt fantastisk ordforråd. Prater som en voksen, leser bøker, løser regnestykker beregnet på tredjeklassinger, og er kjempesmart. Så det var ikke noe galt med ham, han bare var treg på det punktet. I dag kan jeg smile litt når jeg tenker tilbake på hvor redd jeg var (det samme skjedde med nummer to, men også han snakker uten problemer i dag), men der og da føltes det fryktelig.

 

Ordner seg med tiden!