Da var jeg endelig her igjen...

[Astra71 - tvillingmor]

Hei kjære alle slitere! Hvordan går det med dere? Ser at noen av dere har spurt etter meg - det varmer :-)

 

Jeg har vært fraværende det siste halvåret. Årsaken er rett og slett at jeg ikke har hatt ett eneste ledig minutt til å logge meg på PCen. Og da overdriver jeg faktisk ikke..

 

Vi fikk tvillingjentene våre i begynnelsen av april, tre måneder for tidlig. Dermed ble det et to måneder langt sykehusopphold på oss. Det var en påkjenning. Vi fikk til stadighet høre fra legene at "det er mange skjær i sjøen, så vi må bare ta én dag av gangen". Vi kunne aldri føle oss helt trygge på at det ville gå bra med de to små.

 

Men etter hvert var jentene stabile nok til at vi kunne reise hjem, én måned før termin. Det ble et sjokk. Selv om vi hadde gått på tvillingforberedende kurs, kunne vi rett og slett ikke sette oss inn i det som ventet oss de første månedene, med to så premature barn. De måtte ha mat ca annenhver time, og de spiste veldig seint. Dermed gikk nesten all tid med til mating. Innimellom måtte jeg forsøke å pumpe meg hver tredje time, samt lage morsmelkerstatning og sterilisere alle flaskene. Dessuten gulpet jentene svært mye, siden de var så umodne. Døgnet strakk rett og slett ikke til, det ble maks én time søvn på meg i døgnet de første ukene/månedene. I tillegg gikk jeg rundt i en feberdøs pga konstant brystbetennelse, siden jeg ikke rakk å pumpe meg ofte nok. Å komme meg ut for å få frisk luft ble en uoppnåelig drøm. Et par ganger klarte jeg å komme meg ut på terrassen, men det var det..

 

Men, nå har det gått seks måneder, og sakte men sikkert har jentene vokst seg større og sterkere. Vi har så smått begynt å få dem inn i faste rutiner, slik at vi endelig har en viss forutsigbarhet i hverdagen. Puh! :-)

 

Så nå kan vi endelig nyte de to små miraklene våre i fulle drag. Vi hadde nylig barnedåp, og da var det vanskelig å holde tårene tilbake. Vi har bare vært så utrolig heldige :-)

 

Jeg håper jeg kan få litt tid til å komme innom her av og til, er spent på hvordan det har gått med dere alle sammen. Jeg får lese litt historikk her og se hvordan det har gått med BC, Snøfilla, Tromsøjenta, Lie79 og alle dere andre gamle kjente :-)

 

Klem fra meg

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Ikke så ofte jeg er her inne og myser, men følte meg virkelig kallet til å sende deg en hilsen.

Jeg vet akkurat hvordan dere har hatt det. Knalltøft. Nesten umenneskelig.

Mine tvillinger var ikke så premature som deres (født uke 33), men de hadde sine problemer, spesielt tv2 som ikke klarte å spise, brukte sikkert en time på hvert måltid. Døgnet vårt forløp akkurat som du beskrev det i innlegget deres. Og jeg var, og er alene med dem. Jeg ble nesten gal av søvnmangel.

 

Men det gikk seg til, fra seks mndr alder har alt bare blitt bedre og bedre, og lettere og lettere. Mine er nå 16 mndr og vi har det helt topp !! Supertravelt, men godt travelt. Man klarer alt så lenge man har nattesøvn !!

 

Gled dere til at nå er det verste slitet over. Nå begynner den "normale" travelheten, slik man har tenkt seg at småbarnstiden skal være.

Og så masse gleder :-)

 

Godt å høre at dere har fått hodet over vannet med vettet i behold. Cred til dere for den jobben dere har gjort, ingenting er tøffere.

Lykke til videre !!

[MK73]

Hei, Astra!

 

Godt å høre fra deg igjen :-)

Jeg har i grunnen regnet med at dere har hatt det omtrent som du beskriver. Jeg har hørt litt fra før om hvordan det kan være med tvillinger, og når de i tillegg er så premature som deres, så blir det knalltøft. Jeg har også en kollega som fikk trillinger for rundt 10mnd siden, og de har også hatt utfordringer, kan man si.

 

..men deilig å høre at dere nå kan løfte blikket litt og nyte de to miraklene. Vit at vi har tenkt på dere - og er glade for at alt nå går fint.

 

Klem til deg

[tromsøjenta]

Kjære, kjære Astra!

 

Så utrolig godt å høre fra deg!!!!!!! Har tenkt så masse på deg og håpet at det var fordi du hadde det travelt at jeg/vi ikke hørte noe!

 

Jeg er vanligvis ikke inne på denne siden noe særlig, men fant ut jeg skulle titte innom nå i kveld. Tilfeldig at du hadde vært her akkurat i dag:-) Jeg er innom Din Baby-sidene innimellom.

 

Jeg kan ikke forestille meg hvor sliten du har vært... Har følt meg temmelig lørvete selv, men har jo ikke hatt noe i nærheten av deg å stri med! Så fantastisk at det går bra med jentene dine:-) Håper de ikke har hatt noen komplikasjoner.

 

De beste ukene av mitt svangerskap, var de tre-fire siste:-) Da var jeg i bedre form enn siden før jeg ble gravid. Vi fikk verdens fineste gutt 31. mai, 16 dager før terminen. Frisk og god:-) Han spiser, vokser og utvikler seg normalt. Stort sett er han fornøyd og lettvint. Utfordringa her har vært urolige netter. Han laget så innmari mye lyd de første tre mnd:-/ Bedre nå, men han er fortsatt våken maaange ganger i løpet av natta selv om han ikke spiser så ofte. Så lenge jeg legger meg tidlig (bruker egentlig å være i seng på dette tidspunktet...), får jeg den søvnen jeg må ha for å fungere. Det skal sies at jeg nok er mer vàr for lydene hans enn nødvendig.

 

Slet litt med amminga og tette melkeganger i begynnelsen, men det har gått seg til:-) Nå er det veldig lettvint å kunne amme og slippe arbeidet med koking av mme og flasker.

 

Alt i alt føler vi oss veldig heldige. Tenk at vi endelig har vår egen gutt! Han smelter hjertet mitt mange ganger om dagen <3

 

Nå driver vi med forberedelser til barndåpen vi skal ha på søndag. Gleder oss til å samle familien!

 

Håper vi høres snart, Astra:-)

 

Varm klem fra

[Astra71 - tvillingmor]

Hei jenter, og tusen takk for hilsener! Veldig koselig å høre fra dere.

 

Gitte - takk for oppmuntrende ord, det er så godt å høre at ting snart vil bli lettere fra en som virkelig vet hva dette dreier seg om! Kjenner meg godt igjen i det du skriver om tv2, som hadde problemer med å spise. Vår tv2 har de samme problemene (tv1 også med jevne mellomrom), og måltidene tok derfor 1,5 timer i begynnelsen. Nå er vi nede i 30 min - tre kvarter, avhengig av dagsformen. Når jeg er aleine med dem går det derfor minst én time med til hvert måltid, som regel halvannen med ra@@pingen. Har du virkelig gått gjennom alt dette aleine...? Hva i alle dager er du laget av? Barna dine er heldige som har ei så sterk mor, du må jo være ei skikkelig tøff dame :-)

 

MK73, så kjekt å høre fra deg igjen! Har tenkt på deg siden sist - hvor i prosessen er du nå? Jeg ønsker så inderlig at det skal lykkes for dere! Ellers er det over min fatteevne hvordan trillingforeldre klarer å ta seg tilstrekkelig av barna sine. Håper kollegaen din fikk hjelp fra deg offentlige? Det er visst ingen automatikk i dét, i følge en artikkel i Tvillingnytt.

 

Tromsøjenta - gratulerer så mye med din egen lille gutt :-D Så godt å høre at alt har gått/går bra med dere! Er det ikke fantastisk? Tenk, nå er vi mødre...det hadde jeg bare rett og slett ikke trodd for et år siden. Det er helt ubeskrivelig, snakk om måloppnåelse :-)

 

Jeg hører vel egentlig ikke hjemme i dette forumet lenger, men stikker nok innom en gang i blant for å følge litt med på dere andre. Og så får jeg leite litt rundt og se om jeg finner et annet egnet tilholdssted. Lykke til til dere alle sammen, så snakkes vi nok

 

Klem fra meg

[Mamma`n til Ole Kristian]

For en utrolig historie du har bake deg, og ikke minst mye moro fremfor deg også

 

Ja, det er jo helt utrolig når man ser tilbake på det at man holdt seg på bene og kom igjennom det......man finner frem ekstra krefter når det trengs som mest:)

 

Veldig artig at du kom inn her og fortalte historien din, håper du kommer inn senere og holder oss oppdatert om den travle hverdagen:)

 

varm klem fra meg:)

[MK73]

Hei, Astra.

 

Skal vi se.. Du fødte vel på våren.. Vi hadde et negativt forsøk i mai. Siden det har vi hatt en oppsummering hos Hausken, samboer har gått på langvarig antibiotikakur, jeg går fast på Metformin og Prednisolon, og har hatt ny laparoskopi. Hadde planlagt forsøk denne mnd, men samme dag som jeg fikk OK på å sette igang fikk jeg kontrabeskjed fra klinikken pga høstferie, som de selvsagt skulle ha den uken jeg skulle ha hatt uttak. Så nå blir det forsøk i starten av september.

 

Går ikke det i boks, så har vi to blastocyster på frys. Hvis vi kommer så langt som til å bruke dem opp uten suksess så er jeg ikke helt sikker på hva som skjer. Mest sannsynlig blir det adopsjon, men vi får se når vi evt kommer så langt.

 

Jammen ikke sikker på hva kollegaen min får av hjelp. De er over det verste nå, for ungene er rundt 10mnd og sover gjennom natta - og som han sier, når man bare får søvn så er det utrolig hva man kan klare.

 

Vi får prøve å holde kontakten litt :-) Ha en fortsatt fin høst!

[Sarah70-har 2 gull]

Neimen hei, Astra! Så hyggelig å høre fra deg!! Jeg har tenkt på deg og håpet ditt fravært skyldtes komplett og fullstendig overarbeidelse med de to små..! Fint å høre at alt er vel med jentene!

Vi lykkes og ble gravide på siste forsøk, hvis alt går bra har vi termin i mai. Stor glede i heimen! Nå føler jeg at Et Nytt Liv åpner seg, ingen flere telling av dager og sykluser, nix mer hormoner og undersøkelser, kanskje vi bytter bolig (nå når økonomien blir forutsigbar) - tilogmed bortreise-ferie har vi tenkt på! Men første skal dette svangerskapet gå bra, alt vel så langt :-) Jeg har vært mindre på bim i det siste, men stikker innom og kikker etter kjente.

Klem til deg fra meg!

[♥ gammel [p]røver ♥ venter 2!]

Å, Astra71! Gratulerer så mye igjen med dine to små tvillingjenter :-)! Jeg har vært litt urolig for hvordan det har gåt med deg og dine små når de kom så tidlig, men ble så glad når du nå kom med denne oppdateringen :-)! Nå håper jeg du kan nyte tiden hjemme og bare kose deg!

 

Siden du var her sist har jeg blitt gravid med tvillinger og er 19 uker på veg :-)! Har du noen gode råd for hvordan jeg kan unngå tidlig fødsel? Fikk du vite noe om hvorfor dine ville ut så tidlig? Jeg jobber fortsatt og føler for å jobbe litt til, men nesten alle jeg har truffet/kjenner med tvillinger forteller at jeg burde snart bli sykemeldt og alle dem har fått tvillingene minst 4-6 uker for tidlig... Jeg har to barn fra før, men begge de viste ingen tegn til å ville ut før tiden, men kanskje det er annerledes med 2?

 

Mange lykkeønskninger til deg!

 

Klem

[lillebie på`n igjen]

Hei Astra- gud nå ble jeg lettet og glad for å se navnet ditt her inne igjen Jeg har tenkt så masse på deg altså...og må innrømme at jeg ble litt bekymret da du forsvant ....er innom her av og til jeg også selv om jeg ikke hører til her for å følge med på de heldige damene her inne.

Men så GODT å høre at alt er bra med dere ))) og fint å høre at jentene dine har det bra )))

 

Mange som tenker at det hadde vært greit å få to på en gang "så er man ferdig med det" men er jammen ikke lett å få to små på en gang, hvertfall ikke premature! Jeg har en på 10 mnd nå og er takknemmelig for at han kom alene ut av magen, for det er mye jobb med en også )

 

Stor klem til deg og jentene dine

[bobbygirl♥♥m/tvillinggutter]

Kjære Astra71!

 

Det var utrolig koselig å se deg her inne igjen, jeg har tenkt mye på deg det siste. Du var en kjempegod støtte for meg i fjor sommer da vi hadde forsøk sammen. Ditt var desverre negativt og jeg oppdaget ma på 8-ukers ul... Men nå er de triste dagene over,håper jeg!

 

Ser du har hatt det tøft det siste halvåret. Det er ingen spøk å få premature barn, to på en gang virker nesten mer enn man kan makte. Men dere har klart det, og det er herlig å høre at livet er lettere, jentene sterkere og foreldrene mer rutinerte og trygge. Dere må kose dere og nyte tiden framover, dette har dere jobbet hardt for.

 

Jeg har selv blitt gravid siden sist, og har sett to hjerter banke på ul 7+5! Det er med skrekkblandet fryd jeg tenker på at det er to inne i min fortsatt flate mage...innimellom er det vanskelig å tro at det skal gå bra, det har jo gått galt to ganger før. Men nå er vi veldig innstilt på at dette skal gå bra, og at de begge to er meget høyt ønsket og etterlengtet. Det føles ikke trygt ennå, er jo bare 8+1, men jeg har en god følelse og grugleder meg til neste ul som antakelig blir i uke 11-12.

 

Utrolig morsomt at innlegget ditt lokket fram så mange "gode gamle" slitere! Veldig morsomt å lese om hvordan dere har det, alle sammen. Har savnet dere! Håper å høre flere oppdatteringer utover høsten!

 

Stor klem fra meg!!!

[Astra71 - tvillingmor]

Hei igjen jenter - så koselig å "se" dere igjen :-)

 

Takk til dere, Tirilgirl og lillebie, og gratulerer så utrolig masse til Sarah, Gammel (p)røver og Bobbygirl som endelig har lykkes! Tenk, to av dere skal ha tvillinger, til og med :-D (det skal gå bra denne gangen, bobbygirl!) Jeg ser jo at det etter hvert har lykkes for mange her inne, og det er så usigelig godt å se!

 

MK73, det var leit å høre om ditt negative forsøk i vår. Men jeg har stor tro på at du kommer etter. Du har jo vist at du har lett for å bli gravid - det er viktig i denne sammenhengen. Og så er du jo god til å beholde troen på at det skal gå bra, og da går det som regel bra, også ;-) Håper vi kan holde kontakten framover, ja.

 

Sarah, jeg skjønner godt hva du mener med at det føles som et nytt liv har begynt. Selv om jeg er opptatt av at jeg har - og fortsatt skal ha - ulike roller i mitt eget liv, og at morsrollen bare er én av disse. Likevel er det vanskelig å fri seg fra følelsen av at det er nå livet tar til for alvor..

 

Gammel (p)øver: Dette var det store spørsmålet da jeg gikk gravid, også - hvordan forhindre for tidlig fødsel. Jeg visste jo at tvillingsvangre i snitt føder tre uker for tidlig, og da er det jo nødvendigvis ganske mange som kommer en god stund for tidlig. Jeg diskuterte dette med gynekologen min, og hun sa at det tidligere var vanlig å sykmelde tvillinggravide fra uker 20, fordi man regnet med at dette kunne forhindre prematur fødsel. Det har imidlertid vist seg at tidlig sykmelding ikke har noen innvirkning på fødselstidspunktet, og derfor er retningslinjen i dag at tvillinggravide har rett til sykmelding først fra rundt uker 27-28 (husker ikke helt nøyaktig). Jeg for min del var så dårlig i svangerskapet at jeg likevel var sykmeldt store deler av tiden.

 

Under keisersnitt-operasjonen fant legene en blødning bak den ene morkaken. Dette kan tyde på at det var en morkakeløsning på gang. Dersom morkaken løsner, må barnet ut med det samme. Dette skjønner kroppen, og den ignorerer derfor medisinen som blir gitt for å stoppe fødselen (takk og pris at kroppene våre så viselig innrettet!) Jeg fikk beskjed om at dersom jeg skulle bli gravid igjen, måtte jeg følges opp enda tettere med UL, slik at en eventuell løsning kunne oppdages raskt. Siste døgnet før tvillingene kom, la jeg også merke til at jeg hovnet veldig opp i beina. I ettertid har jeg fått vite at dette kan ha vært en indikasjon på svangerskapsforgiftning. Jeg har imidlertid ikke fått bekreftet at jeg hadde dette.

 

I følge legene mine er det altså lite man kan gjøre for å påvirke fødselstidspunktet, annet enn å følge de "vanlige" rådene man får som gravid. Men hvis jeg skulle gjort dette om igjen, så ville jeg vært mer på vakt overfor plutselige forandringer i kroppen og småblødninger, og kontaktet lege med det samme. Og får du tilbud fra sykehuset om innleggelse, så takk for all del ja! Jeg avslo dette fordi jeg mente blødningen jeg hadde var så liten at vi bare kunne holde oss hjemme og se situasjonen an. Heldigvis tok min mann grep og fikk meg til sykehuset. Jeg hadde ikke mer enn kommet innenfor døren før jeg fikk en styrtblødning, og 3,5 timer seinere var tvillingene ute...

 

Ellers er det faktisk slik i dag at hvis du bare kommer deg til uker 28, så går det som regel veldig bra med barna. Det har vært en rivende utvikling innen prematurmedisin de siste tiårene. Det kan jo være greit å vite, selv om du selvsagt skal gå gravid lenger enn det ;-)

 

Masse lykke til, og hold meg oppdatert!

 

Klem fra meg

[Astra71 - tvillingmor]

Innlegget mitt over ble visst sinnsykt langt, ser jeg nå... :-/ Lett å bli revet med, hehehe.

[Nurket1 - prøver 2010]

Hei Astra!

Vi har lurt veldig på hvordan det gikk med dere!!! Og ja det er nok ikke bare bare å få to...mange av oss "drømmer" om det i forkant av IVF...men det er nok en grunn til at mange leger er skeptiske til å sette inn flere egg..

 

Likevel...det går vel bare bedre og bedre for dere nå kan jeg tenke meg...

 

Stakkars...det høres stritt ut...

 

 

Gratulerer likevel med de to små og at dere nok er over det værste...

 

Hyggelig og godt å høre fra deg igjen!!!

Her er det full nedtelling...innen to uker er nurket 2 her...rart og skummelt og alt mulig på en gang....

 

Klemmer!

[Lie79*har blitt mamma*]

Så godt å høre fra deg Astra71:o) Har tenkt mye på deg etter at du skrev at du hadde født. Glad for å høre at det er pga at tiden ikke har strukket til at du ikke har vært her inne:o)

Skjønner godt at du har hatt mer enn nok med premature tvillinger! Synes ikke tiden strekker til selv om jeg bare har 1 liten en å ta meg av jeg;) Men godt å høre at det går bedre nå og at du kan begynne å nyte tiden som småbarnsmor til 2 små)

 

Mange klemmer fra meg:o)

[Gjest Bjørnen Collargol]

Så koselig å lese oppdatering fra deg

Skjønner at du har noen vanvittig hektiske dager ja og at det er sinnsykt slitsomt. Godt det ikke vil være slik hele tiden!

Supert at alt går bra med jentene dine, det er dere vel undt ))

 

Jeg har ikke vært her inne på noen mnd jeg heller

Dagene går ganske i ett her også med ei på snart 2,5 og veslegutten på 3 mnd.

Vi har vært så utrolig heldig med å få våre 2 mirakler. Og storesøster er verdens beste. Hun er så supersnill med lillebroren sin og passer på han og koser masse med han. Ikke noe sjalusi og hun er ekstremt forsiktig med han.

Matheo sliter en del med luft i magen, men nå får han den stort sett ut på egenhånd i alle fall. Lukter helt for jævlig, men

Dåpen er unnagjort her og vi driver med oppussing av hus. Har solgt det vi bor i nå og skal flytte siste helgen i november, selv om det ikke ser slik ut :s.

 

Klæm

[tvillinggutar + snuppelure]

Hei Astra71!

Er sjeldan innom her no (har skifta nick - var "dobbelguttemamma" før), men stakk innom og vart så glad over å sjå innlegget ditt - me er mange som har tenkt på deg og dine etter at jentene kom til verda så hastig og tidlig! Så godt å høyre at ting no går bedre - de har verkeleg gjort ein fantastisk jobb! Tenk så heldige jentene var som kom til slike ressurssterke og tøffe foreldre som har klart desse første, slitsame mnd! Gratulerer;)

Trur det er enormt stor forskjell å få tvillingar som er premature og umodne og å få opp mot termin. Me fekk tvillinggutar i veke 38+1 (i 2007) og hadde ei forbløffande enkel og grei barseltid (slik at ikkje andre tvillinggravide her inne trur at alle har det like travelt;). Og ja - søvn er nok nøkkelen til alt - så no håpar eg de får sove betre etterkvart!

Me har hatt større utfordringar denne gongen - vesle Lise kom til verda godt over termin i slutten av juni og viste seg å ha eit sjeldan syndrom som førte med seg opphald på nyfødtavdeling og ein del styr kring pusting og mating. Ho vil alltid kome til å ha ein del utfordringar i livet gjennom at ho vil sjå veldig annleis ut i ansiktet (går på deformitetar i ansiktsskjelett), men no er ho 4 mnd og sterkare, slik at ho pustar og et uproblematisk og det er me utruleg takksame for. Så ting vert ikkje alltid slik ein hadde sett for seg, men sjølv om det har vore i overkant mange barseltårer er me umåteleg forelska i snuppa vår som er fantastisk god og ho SKAL få eit godt liv;)

 

Så ønskjer eg deg og dine alt godt og lukke til framover! No er mine tvillingar 3 år og eg ler kvar dag av dei og det er fantastisk å sjå kor glade dei er i kvarandre og kor mykje selskap dei har i kvarandre - gle deg kvar dage;)

 

Klem frå meg!

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Hei Astra - så kjekt å høre fra deg :-)

 

Her har lille sprell, som viste seg å være en gutt, nettopp blitt 4 mnd. og han spiser og vokser som et uvær! Det har vært mye nattmat den siste måneden, så det prøver vi å snu nå. Storebror ble 2 år i september, så det går i hundre kan du si. Han synes det er spennende med babyen, men er nok litt sjalu også og blir lett "mamma-syk" når jeg ammer etc.

 

Alt i alt går det kjempefint, og jeg får faktisk tid til å studere litt på si. Begynner å jobbe 50% i januar, og jeg synes det er greit å dele permisjonen med mannen min. Lille sprell tar flaske, og vi har såvidt begynt med litt grøt, så det er ikke noe problem å være borte fra ham på dagtid.

 

Håper du får det litt roligere framover og klarer kose deg med småjentene :-)

 

Klem