Baby nummer 2 må faktisk ligge og skrike litt for seg selv innimellom...

[WPW]

Jeg har en liten gutt som blir 2 år i begynnelsen av november, og ei lita jente på 6 uker. Jenta mi blir noen ganger nødt til å ligge og skrike mens jeg tar meg av storebror. F.eks hvis jeg steller storebror på morgenen og vesla begynner å skrike mens storebror er på stellebordet, så kan jeg jo ikke gå fra han der før bleia er tatt på.

 

Eller hvis jeg er alene med barna på kvelden er dette et typisk scenario: Jeg sitter i stua og ammer og hører i babycallen at storebror våkner og gråter. Hvis jeg ikke går opp våkner han jo til, så jeg løsner ammegrepet, og lillesøster protesterer vilt. Det tar ikke lang tid å roe storebror, men lillesøster blir jo nødt til å skrike i et par min...

 

Andre med to barn som har det "problemet"? Da storebror var baby var jeg jo livredd for at det var skadelig for han å skrike alene, men denne gangen har jeg jo faktisk ikke noe valg innimellom.

 

[overrumplet]

Kjære deg, klart de må det!! Vi fikk nr. 2 i februar, og da var storesøster 2,5 år. Lillebror hadde ikke kolikk, men var heller ikke verdens roligste baby. Så lenge vi var 2 voksne, gikk det helt fint, men det var ikke alltid mulig. På morgenen var jeg alltid alene, og også flere kvelder i uka fordi mannen jobber sånn. Da hendte det hver gang at lillebror måtte skrike litt mens jeg holdt på med storesøster, feks påkledning eller tannpuss.

 

Det er ikke morsomt, men tenk så kort tid det egentlig er! Det føles lenge, men er jo sjelden mer enn et minutt eller max to. Det kan kanskje være skadelig for babyer å ligge alene og gråte lenge, men et minutt nå og da kan ikke skade.

 

Nå er lillebror 8 mnd og han må fortsatt vente av og til, og da kan han bli ganske fortvilet. Men jeg synes egentlig at alt er mye enklere med nr. 2, fordi jeg vet at ting ikke er så farlig som jeg trodde med nr. 1...

[plastblomst♀♂♂]

Ja, kjenner til "problemet":) Har 3 barn, 5år, 2 år og nesten 5 måneder. Mannen min jobber borte 14 dager i strekk så minsten her må også vente hvis jeg er opptatt med de andre. Men liker det ikke når han ikke får matro. Har måttet avbryte måltidet mange ganger:( Men sånn er det bare, får ikke gjort noe med det. Storesøsteren og storebroren forguder lillebroren sin og han får så mye kos og oppmerksomhet så jeg prøver å fokusere på alt det positive, selv om det er slitsomt til tider.

[overrumplet]

Kjære deg, klart de må det!! Vi fikk nr. 2 i februar, og da var storesøster 2,5 år. Lillebror hadde ikke kolikk, men var heller ikke verdens roligste baby. Så lenge vi var 2 voksne, gikk det helt fint, men det var ikke alltid mulig. På morgenen var jeg alltid alene, og også flere kvelder i uka fordi mannen jobber sånn. Da hendte det hver gang at lillebror måtte skrike litt mens jeg holdt på med storesøster, feks påkledning eller tannpuss.

 

Det er ikke morsomt, men tenk så kort tid det egentlig er! Det føles lenge, men er jo sjelden mer enn et minutt eller max to. Det kan kanskje være skadelig for babyer å ligge alene og gråte lenge, men et minutt nå og da kan ikke skade.

 

Nå er lillebror 8 mnd og han må fortsatt vente av og til, og da kan han bli ganske fortvilet. Men jeg synes egentlig at alt er mye enklere med nr. 2, fordi jeg vet at ting ikke er så farlig som jeg trodde med nr. 1...

[Gullblomst]

Relativt lik situasjon her. Jeg har en gutt som blir 2 i midten av november og et lite gull som er 10 uker nå.

 

Jeg har også tenkt samme tankene som deg. Nr 1 fikk aldri lov å gåte for seg selv, mens nr 2 ofte må vente på tur. Aldri lenge, men litt venting blir det.

 

Jeg tenker som så at det kan være skadelig dersom babyer ikke får respons på sin kommunikasjon (gråtingen), men at de ikke tar skade av det dersom de tilslutt får den responsen de ønsker, selv om de må be (gråte) litt mer/lengre enn ønskelig. De lærer jo at kommunikasjonen (gråtingen) virker. De oppnår tilslutt det de ønsker = tilfreds baby uten "skader".

 

Det jeg tenker litt mer på er at nr 1 aldri hørte sinnastemmer eller hylskriking før han var stor nok til å selv forårsake reaksjonene. Nr 2 hører jo dagen lang mamma og pappa som rettleder storebror, noe storebror ikke alltid liker, og det blir en del hyl, skriking og diskusjoner. Hvordan takler babyer det? Hva tenker lillebror om dette???

[lilleღpersille]

Hei, skjønner hva du mener:)

Jeg har 3 barn, tvillinger på snart 3mnd og ei jente på 2.

Her må jeg bare tåle å høre gråt. Kan ikke strekke til til alle tre på samme tid, men prøver å strekke meg så langt det lar seg gjøre, men av og til må jeg bare la det stå til.

Ta noen dype åndedrag! De blir ikke skadet av dette!

 

Må si jeg blir litt overgitt, at vi skal være så redde for at barna må gråte litt. Det har tatt litt av etter min mening. Jeg også var livredd når min datter på nå to år var liten og gråt alene. Redd for at hun skulle ta skade.

Men de får jo all omsorg og kjærlighet og den nærheten vi kan gi ellers.

Det er ikke snakk om omsorgssvikt her. Det er disse barna som tar skade!

 

Bare til trøst:) (om det kan hjelpe), Men skjønner deg så alt for godt, for jeg føler jeg ikke strekker til til mine små skjønne som jeg skulle ønske:)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Kjenner meg absolutt igjen ja, og tenker at det er jo bare sånn det MÅ være når man har to eller flere barn- og at litt skriking tar de absolutt ikke skade av, for de får jo respons, bare litt forsinket.

 

(hilsen hun som i skrivende stund sitter med baby på puppen og håper at babycallen ikke skal skrike akkurat nuuh;)

[Tabitha]

Ville ikke vært normalt hvis alle mødre bare skulle hatt ett barn, eller hatt to barn med ti år i mellom.

[Snuppa!]

Her gråter baby nr 2 lite for seg selv, men så er største 5 år og hun er bort og trøster bare lillebror lager en liten lyd. Men så klart, blir noe helt annet med en 2 åring.

[WPW]

Godt å høre at det ikke bare er meg! Takk for mange oppmuntrende svar her;)